Rt-1984-41
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-01-13 |
| Publisert: | Rt-1984-41 (8-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 13. januar 1984 i l.nr. 9 B/1984 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Bugge, Christiansen, Sandene, Holmøy, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §52, §53, §31 |
Dommer Bugge: Solør forhørsrett avsa 19. september 1983 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §5 første ledd til fengsel i 21 - enogtyve - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1 med en prøvetid på 2 - to - år. I medhold av samme lovs §52 nr. 3 dømmes hun til å betale en ubetinget bot på kr. 3000,- - kronertretusen 00/100 -, subsidiært 10 - ti - dager fengsel.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Kongsvinger har anket til skjerpelse av straffen. Påtalemyndigheten mener det burde vært reagert med ubetinget fengselsstraff og har vist til at de to andre bilkjørere - bekjente av domfelte - som kjørte like bak og like foran henne, og som ble stanset ved samme kontroll for å ha holdt den samme ulovlige fart som henne, ved rettskraftige dommer avsagt av henholdsvis Solør forhørsrett 2. juli 1983 og Solør herredsrett 30. november 1983, begge er blitt idømt ubetinget fengsel i 21 dager.
Jeg finner at anken må tas til følge. Domfelte har, på hjemvei med tre andre etter et restaurantbesøk på X, kjørt på riksvei 3 over Y i Z med en fart på henimot 137 km/time, målt som gjennomsnittshastighet over en strekning på 589 meter, mens høyeste lovlige hastighet angitt ved trafikkskilt er 80 km/time. Hun har i sin rettslige forklaring opplyst at hun da den annen bil kom etter henne, ble oppfordret av sine passasjerer til å «trå på» for ikke å bli forbikjørt, hvilket hun gjorde. Overfor en slik graverende kjøring, hvor farten i seg selv representerer en betydelig trafikkfare, må det i alminnelighet reageres med ubetinget fengselsstraff. De forhold som er nevnt av forhørsretten i formildende retning, om stedet, tiden og kjøreforholdene er etter min mening ikke tilstrekkelige til at denne regel kan fravikes. At hun har ansvaret for et lite barn og er under utdannelse, kan i dette tilfelle heller ikke lede til at den betingete straff blir stående.
Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, faller boten bort. Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer.
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
2. Boten faller bort.
Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.
Sandene, Holmøy og Bølviken: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Einar Frigland): - - -
Siktede A, - - -. Hun er praktikant på kjøkken, ugift, og forsørger 1 barn. Hennes inntekt i 1982 var ca kr. 32000,-, formuen var ca kr. 14000,- i form av bil. Hun er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt. - - -
I skjerpende retning er lagt vekt på den meget høye hastighet, som var helt unødvendig og i seg selv ikke ufarlig. I formildende retning er lagt vekt på at kjøringen fant sted på en innpå 1 mil lang, rett strekning, oversiktlig, lite bebyggelse i nærheten, på tørr og fin vei og på et tidspunkt da det er liten eller ingen annen trafikk. Videre er tatt hensyn til siktedes uforbeholdne tilståelse, og til at hun viser sterk anger over noe som for retten fortoner seg som en «glipp».
Almenprevensjonen tilsier en streng reaksjon i tilfeller av så stor hastighetsoverskridelse som den foreliggende. Rettspraksis er streng i slike tilfeller, og ubetinget fengsel er hovedregelen. Når retten likevel er kommet til at siktede i denne sak ikke bør idømmes ubetinget fengsel, har dette sin bakgrunn i flere forhold som under ett vil gjøre slik straff til en uforholdsmessig belastning: Siktede er alene med ansvaret for et lite barn, et fengselsopphold vil kunne medføre at hennes utdannelse blir avbrutt i lang tid, og hun risikerer å miste sin inntekt. En samlet vurdering av dette, samt tid, sted og kjøreforhold ved overtredelsen, tilsier etter rettens oppfatning at betinget fengsel bør idømmes, sammen med ubetinget bot. - - -