Rt-1984-412
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1984-03-05 |
| Publisert: | Rt-1984-412 (77-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 5. mars 1984 i l.nr. 80 K/1984 |
| Parter: | Frode Johan Carlsen (advokat Carl August Heilmann) mot Ellen Marie Birch Andersen (advokat Bjørn Fjeldheim). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Sandene, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1975) §2-10, Tvistemålsloven (1915) §404 |
I forbindelse med at Frode Johan Carlsen kjøpte en boligeiendom av Ellen Marie Birch Andersen, utstedte Carlsen en pantobligasjon til selgeren på kr. 50000,-. Om tilbakebetalingen av nevnte kr. 50000,- sto det i pantobligasjonen: «Beløpet tilbakebetales i sin helhet den 1. april 1983.»
Carlsen misligholdt pantobligasjonen, og selgeren begjærte tvangsauksjon over eiendommen.
Etter Carlsens begjæring avsa Moss namsrett den 20. desember 1983 kjennelse for at tvangssalg bare kunne gjennomføres dersom han ble skaffet annen tilfredsstillende bolig, jfr. dekningsloven §2-10. Denne avgjørelse ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse av 26. januar 1984 kom til at Carlsens begjæring ikke skulle tas til følge.
I det videre kjæremål uttalte kjæremålsutvalget:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det her er tale om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål hvor utvalget har begrenset kompetanse. Kjæremålet gjelder imidlertid tolkingen av en lovforskrift, og lovtolkingen kan utvalget prøve, jfr. tvistemålsloven §404 nr. 3.
I sin kjennelse har lagmannsretten uttalt følgende:
«Grunnlaget for tvangsauksjonsbegjæringen er et misligholdt lån stort kr. 50000,-, som i følge pantobligasjonen skulle innfris i sin helhet 1. april 1983. Fordi det ikke i låneforholdet er avtalt noen avdragsordning, har namsretten lagt til grunn at unntaksregelen i dekningsloven §2-10, tredje ledd, første punktum, ikke kommer til anvendelse.
Lagmannsretten finner loven noe uklar når det gjelder den nevnte bestemmelse. Det er på det rene at lånet det gjelder ikke hadde en avdragsordning. Dette forhold er ikke direkte omtalt i loven. Loven antas imidlertid å måtte forstås slik at der det ikke er avtalt avdragsordning, blir bestemmelsen å legge til grunn ved forfallet av hele lånet. Forståelsen stemmer etter lagmannsrettens vurdering best med ordlyden og med formålet med bestemmelsen.»
Utvalget er enig i lagmannsrettens lovtolking og slutter seg også til begrunnelsen. Det ville gi dårlig sammenheng i reglene om ikke §2-10 tredje ledd skulle være slik å forstå at i tilfelle hvor hele lånet ordinært forfaller på en gang, gjelder samme regel som for ordinært forfalte avdrag.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.»