Rt-1984-663
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-05-24 |
| Publisert: | Rt-1984-663 (161-84) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Vitneplikt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 24. mai 1984 i l.nr. 78/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Endresen, Michelsen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §177, §331, §336, §393, Legemiddelloven (1964) §43, Straffeloven (1902) §34, §63, §20, §21, §22 |
Dommer Holmøy: Oslo byrett avsa 9. februar 1984 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av legemiddelloven §43, annet og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 med narkotikalisten, og samme lovs §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. de samme forskrifter, jfr. straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager med fradrag av 2 - to - dager for utholdt frihetsberøvelse.
I medhold av straffeloven §34 inndras hos domfelte til fordel for statskassen kr. 600,- - sekshundre - kroner.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte har prinsipalt anket over saksbehandlingen, subsidiært over straffutmålingen.
Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Om saksforholdet vises til byrettens domsgrunner.
Saksbehandlingsanken er begrunnet med at den ene av de to polititjenestemenn som møtte som vitner, av retten ble fritatt for å svare på spørsmål om hvor langt han stod fra domfelte da han foretok sine observasjoner av hasjisj-omsetningen i Slottsparken. Det er enighet om at den annen polititjenestemann var i samme situasjon, og at han heller ikke ble stilt spørsmål om hvor han befant seg under observasjonene. Forsvareren for Høyesterett har anført at denne sak er helt parallell med den sak som ble pådømt av Høyesterett 2. mars 1984 - l.nr. 33/1984. Byrettens dom med hovedforhandling ble her delvis opphevet på det grunnlag at de politispanere som hadde observert hasjisj-omsetningen, med urette ble fritatt for å besvare spørsmål om hvor de befant seg under observasjonene.
I den kjennelse som byretten avsa i den foreliggende sak, er det gitt følgende begrunnelse for å frita polititjenestemannen for å oppgi sin posisjon under spaningen:
«Retten skal bemerke at straffeprosessloven ikke har noen direkte hjemmel for å frita vitnet for å svare på spørsmålet. Dette kan imidlertid ikke være til hinder for at det i det konkrete tilfelle foretas en avveining. Retten antar at en effektiv spaningstjeneste er av vesentlig betydning i kampen mot narkotikaondet, og finner under disse omstendigheter ikke tilstrekkelig grunn til å pålegge vitnet å oppgi sin posisjon under spaningen vedkommende dag.»
Jeg er enig i at spørsmålet om det foreligger saksbehandlingsfeil, og om den skal føre til opphevelse etter straffeprosessloven §393 første ledd, må vurderes på samme måte som i den sak som ble pådømt av Høyesterett 2. mars 1984. Jeg viser til førstvoterendes begrunnelse i denne dom, og innskrenker meg til å bemerke:
Aktor for Høyesterett har erklært seg enig i at den begrunnelse byretten har gitt for å frita polititjenestemennene for å oppgi sin posisjon under spaningen, ikke har hjemmel i straffeprosessloven. Han mener imidlertid at den saksbehandlingsfeil som er begått, i det foreliggende tilfelle ikke har hatt betydning, og at feilen derfor etter straffeprosessloven §393 første ledd ikke kan tillegges virkning.
Til dette siste er å si at påtalemyndigheten under hovedforhandlingen for byretten ikke førte andre bevis enn forklaringene fra de to polititjenestemenn. Når byretten uten hjemmel har fritatt dem for å besvare spørsmål som kan ha vært av betydning for å belyse vitneprovets verdi, antar jeg at saksbehandlingsfeilen må føre til at byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Endresen, Michelsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.