Rt-1984-740
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-06-08 |
| Publisert: | Rt-1984-740 (181-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 8. juni 1984 i l.nr. 96 B/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Philipson, Skåre, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §3, §4, FOR-1957-04-26-§22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31, Veitrafikkloven (1965), FOR-1957-04-26-§22 |
Dommer Philipson: Drammen byrett avsa 24. februar 1984 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1964, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 og §4 jfr. trafikkreglenes §22 nr. 2 c, til en straff av fengsel i 21 dager.»
Domfelte har påanket dommen, idet han hevder at straffen burde vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfelte, som ved ulykkestidspunktet var 18 år, kjørte på en fotgjenger i et forretningsstrøk i Drammen med den følge at fotgjengeren døde. Påkjørselen fant sted ved 16-tiden i krysset Tordenskioldsgate/Langesgate, da fornærmede, en dame på 81 år, var i ferd med å krysse Tordenskioldsgate i fotgjengerfeltet. Domfelte kom kjørende i Tordenskioldsgate, og fornærmede kom gående fra høyre fortau i bilens kjøreretning. Det er opplyst at fotgjengerfeltet var dårlig oppmerket, og domfelte var ikke klar over oppmerkingen.
Fornærmede ble truffet av bilens forkant og slengt opp på panseret, hvoretter bilen skrenset mot en murvegg på den andre siden av Langesgate, og fornærmede ble slengt mot denne. Byretten har lagt til grunn at det var gode vær- og kjøreforhold, og at det var forholdsvis oversiktlig da påkjørselen fant sted. Det var rushtid, men forholdsvis liten trafikk, og domfelte hadde ingen bil foran seg på høyre side, mens det kom noen biler i motsatt kjøreretning. Byretten har lagt til grunn at domfeltes hastighet, da han begynte å bremse, var minst 56 km/t.
Det foreligger slik jeg ser det, en betydelig usikkerhet for så vidt angår fornærmedes bevegelser før ulykken. Byretten har lagt til grunn at hun gikk raskt ut i kjørebanen uten å se seg særlig for. Retten har videre bygd på at domfelte må ha blitt oppmerksom på fornærmede i forholdsvis god avstand før krysset, og at fornærmede «må om hun i det hele tatt har sett tiltaltes bil, ha hatt grunn til å tro at bilen ville stanse, fordi den var så vidt langt unna». Ut fra dette uttaler retten at det er lite å bebreide fornærmede, og at domfelte må sies å ha tatt en sjanse, slik at det ikke er snakk om et øyeblikks uoppmerksomhet. Det er ikke i dommen opplyst hvor fornærmede befant seg da domfelte ble oppmerksom på henne, og hvilke bevegelser hun senere foretok. Domfeltes forklaring slik den er gjengitt i dommen, går ut på at han forsøkte å bremse «da han plutselig fikk se en eldre dame ute i kjørebanen».
I henhold til dommen må det anses på det rene at domfelte har overtrådt de bestemmelser tiltalen gjelder. Således må det legges til grunn at domfelte har holdt en ulovlig høy hastighet, da han nærmet seg krysset, og domfelte har klarligvis utvist uaktsomhet med tragisk følge.
Byrettens dom etterlater tvil om hendelsesforløpet når det gjelder fornærmedes opptreden i forbindelse med ulykken. Jeg finner således ikke å kunne utelukke at fornærmedes opptreden kan ha kommet overraskende på domfelte.
Da jeg er i tvil om begivenhetsforløpet gir grunnlag for å bebreide domfelte for bevisst uforsvarlig eller hensynsløs kjøring, er jeg blitt stående ved at anken bør tas til følge og straffen gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Løchen: Når domfelte med den fart som byretten har regnet med, kjørte inn i et kryss i en bygate uten i tide å bli oppmerksom på den fotgjenger som befant seg i gaten foran ham, anser jeg byrettens karakteristikk av hans kjøring for å være riktig. Under disse omstendigheter finner jeg - likesom byretten - kjøringen for å ha vært så grovt uaktsom at det i samsvar med Høyesteretts praksis må anvendes ubetinget fengselsstraff når kjøringen resulterte i dødsulykke. Jeg stemmer derfor for at anken forkastes.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Philipson.
Dommer Sandene: Likeså.
Dommer Tønseth: Som annenvoterende, dommer Løchen.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av byrettens dom (byrettsdommer Hans Holen med domsmenn):
A er født xx.xx.1964, han bor i - - - 28, X. Han er sveiser med en årsinntekt på ca kr. 95000,-, formue kr. 10000,-. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er tidligere ikke straffedømt, bøtelagt 3 ganger i 1981 for overtredelser av vegtrafikkloven.
Ved tiltalebeslutning av 26. september 1983 har politimesteren i Drammen satt ham under tiltale ved Drammen byrett til fellelse etter
Vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 - - -
jfr. §4 jfr. trafikkreglenes §22 nr. 2 c - - -
ved onsdag 6. april 1983 ca kl. 15.43 i krysset Tordenskioldsgate/Langesgate i Drammen, som fører av personbilen DB-78589 i Tordenskioldsgate i retning Strømsø torg på den 8,2 meter brede, tørre tofeltskjørebane under gode vær- og lysforhold, unnlot i tilstrekkelig grad å redusere kjørefarten foran vegkrysset med Langesgate, slik at han i tide kunne stanse, men kjørte på fotgjengeren Tora Kristiansen (f. 1902) som krysset kjørebanen fra fortaushjørnet i det slitte fotgjengerfeltet, slik at hun døde. - - -
Retten legger til grunn at det var gode vær- og kjøreforhold da ulykken skjedde. Det var tørr og bar veibane, godt dagslys og forholdsvis oversiktlig. På venstre side av Tordenskioldsgate, utenfor nr. 40 var det parkert 2 biler. På høyre side av gaten var det ikke parkerte biler. Det var rushtid, men etter forholdene forholdsvis liten trafikk, tiltalte hadde ingen bil umiddelbart foran seg, det kom noen biler i motsatt kjøreretning, bl.a. vitnet Dahl.
Etter en samlet vurdering finner retten det bevist at Tora Kristiansen kom gående opp Langesgate og krysset Tordenskioldsgt. fra fortauet utenfor Langesgt. 7, altså fra høyre fortau i tiltaltes kjøreretning. Hun gikk raskt ut i kjørebanen uten å se seg særlig for. Når det gjelder tiltaltes hastighet, viser retten til de målinger og beregninger som 7. vitne avd. ingeniør Lysenstøen fra Biltilsynet i Drammen har foretatt. Retten finner det således bevist at tiltaltes bil har avsatt ihvertfall 13,3 og 14 meter bremsespor i asfalten før bilen stoppet i husveggen. Vitnet foretok sammen med politiet bremseprøver med tiltaltes bil på åstedet og fant ut fra dette at tiltaltes hastighet da oppbremsingen begynner og bremsesporene avsettes i asfalten, må ha vært minst 56 km/time. Retten er enig i dette og legger til grunn som bevist at tiltaltes hastighet på nevnte tidspunkt ihvertfall har vært 56 km/time. - - -
Ut fra de bremsespor tiltaltes bil har avsatt, bl.a. flere meters bremsespor før fotgjengeren ble truffet, finner retten det bevist at han må ha blitt oppmerksom på fotgjengeren i forholdsvis god avstand før krysset med Langesgt. Her er også tiltaltes reaksjonstid tatt i betraktning, på 1 sekunds reaksjonstid vil bilen bevege seg ca 15 meter i denne hastigheten.
Retten finner det etter dette bevist at tiltalte har holdt en etter forholdene altfor høy hastighet. I rushtiden har kjørt med ihvertfall 56 km/time i en trafikkert sentrumsgate i Drammen, et sted hvor han var kjent og måtte regne med at det når som helst kunne dukke opp andre trafikanter, også fotgjengere. Han har ikke kjørt hensynsfullt og varsomt og hans kjøring rammes av vegtrafikkloven §3 og trafikkreglenes §22 nr. 2 c. Retten finner det klart at tiltalte har handlet uaktsomt. - - -