Rt-1984-976
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-09-14 |
| Publisert: | Rt-1984-976 (281-84) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 14. september 1984 i l.nr. 123 B/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Bjørn Pettersen). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Sinding-Larsen, Schweigaard Selmer, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §390, Straffeloven (1902) §233, §109 |
Dommer Røstad: Gulating lagmannsrett avsa 24. mars 1984 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd, til fengsel i 7 - syv - år, hvorfra går 269 - tohundre og sekstini - dager for utholdt varetektsfengsel.»
Domfelte ble dømt for forsettlig drap av sin bror. Dommen gir opplysninger om saksforholdet og domfeltes personlige forhold.
Domfelte har påanket dommen på grunn av saksbehandlingen og straffutmålingen.
Ankeforhandling ble holdt 19. juni 1984. Ved kjennelse av 20. juni 1984 - l.nr. 103 B - ble ankeforhandlingen besluttet utsatt til ny berammelse, da man fant at saksbehandlingsanken ikke kunne avgjøres på forsvarlig måte på det grunnlag som forelå.
Forsvareren for lagmannsrett, høyesterettsadvokat Nordhus, som etter domfeltes begjæring var oppnevnt som forsvarer også for Høyesterett, var av lagmannen i Gulating blitt anmodet om å avgi uttalelse om sitt fravær siste dag i lagmannsretten. Slik uttalelse var ikke blitt avgitt. Under ankeforhandlingen kom det også frem at forsvareren måtte forklare seg om flere andre forhold ved lagmannsrettsbehandlingen, og at han derfor ikke kunne opptre som forsvarer for Høyesterett, jfr. regelen i straffeprosessloven §109 nr. 3.
I kjennelsen om utsettelse av ankeforhandlingen ble det uttalt at påtalemyndigheten uten opphold burde ta skritt til å få innhentet forklaringer og opplysninger som var nærmere angitt i kjennelsen, slik at Høyesterett kunne behandle anken så snart som mulig.
Domfelte fremsatte i brev av 2. juli 1984 begjæring om å få høyesterettsadvokat Bjørn Pettersen oppnevnt som ny forsvarer. Denne begjæring kom inn til Høyesterett 4. juli 1984, og advokat Pettersen ble samme dag oppnevnt som forsvarer for domfelte på samme vilkår som de faste forsvarere.
Advokat Nordhus avgav 20. juni 1984 skriftlig erklæring til påtalemyndigheten og sendte samme dag redegjørelse til lagmannen i Gulating om forhold ved lagmannsrettsbehandlingen, derunder om sitt fravær på lagmannsrettens siste dag.
I tiden frem til 17. august 1984 ble det videre innhentet forklaring fra et lagrettemedlem, fra tre personer som avgav vitneforklaring under lagmannsrettssaken og fra en person som skulle ha fremsatt trusler mot disse. Uttalelse ble også innhentet fra den fungerende lagmann, fra aktor og fra den advokat som overtok forsvaret på lagmannsrettens siste dag.
Saksdokumentene med de nye opplysninger kom inn til Høyesterett 23. august 1984. Tilleggsutdrag ble utarbeidet, og dette ble innen utgangen av august sendt til aktor og den oppnevnte forsvarer.
Når det etter begjæring er blitt oppnevnt en forsvarer som ikke er med i utvalget av advokater til å utføre offentlige saker i Høyesterett, blir det lagt særlig vekt på å beramme ankeforhandlingen til en tid som kan passe for advokaten. I samråd med høyesterettsadvokat Pettersen ble ankeforhandling berammet til 14. september 1984 som var så å si den eneste dag i september da advokaten kunne møte i Høyesterett. Denne berammelse ble senere bekreftet i brev av 3. september 1984 fra Høyesteretts kontor.
I rettsmøte i dag bad forsvareren om at saken måtte bli utsatt.
Forsvareren meddelte at domfelte i går ettermiddag hadde hevdet at aktor i lagmannsretten hadde hatt ordet i ca 20 minutter etter at lagmannen hadde gitt sin rettsbelæring og før lagretten trakk seg tilbake for å ta stilling til skyldspørsmålet. Forsvareren forsøkte i går å få klarlagt om så hadde vært tilfelle, gjennom henvendelse til lagmannen og til den advokat som hadde overtatt forsvarervervet, høyesterettsadvokat Faye. Lagmannen svarte benektende på forespørselen. Advokat Faye meddelte at han ikke hadde noen erindring om en slik tildragelse, og tilføyde at hvis noe slikt hadde skjedd, ville han ha husket det.
Begjæringen om utsettelse ble også begrunnet med at domfelte i gårsdagens samtale med forsvareren opplyste at de psykiatrisk sakkyndige ikke avgav møte for lagmannsretten, og at domfelte fant dette uheldig.
Når det gjelder de opplysninger som er innhentet etter Høyesteretts kjennelse 20. juni 1984, anførte forsvareren at disse etter hans mening ikke var tilstrekkelige, og at det burde ha vært foretatt avhør ved bevisopptak.
Statsadvokaten uttalte at det ikke er grunnlag for å utsette ankeforhandlingen nok en gang.
Fra forhandlingene i lagmannsretten 24. mars 1984 er det i rettsboken protokollert at lagmannen gjennomgikk saken og dens bevisligheter og forklarte spørsmålet og de rettssetninger som skulle legges til grunn for lagrettens svar. Deretter heter det i rettsboken: «Lagretten fikk overlevert spørsmålsskriftet og trakk seg så tilbake i enerom til rådlegging. De fikk med seg de fremlagte fotomappene, sabelen og skrujernet». Ingen har tidligere anført at aktor fikk ordet etter at lagmannen holdt sin rettsbelæring og før lagretten trakk seg tilbake, og rettsboken inneholder ikke noe om dette.
Statsadvokaten anførte videre at det ikke var begått noen feil ved at de psykiatrisk sakkyndige ikke avgav møte i lagmannsretten. Fra forsvarets side var det ikke reist noen tvil om tiltaltes tilregnelighet, og påtalemyndigheten hadde ikke fremsatt noe krav om bemyndigelse til anvendelse av sikringsmidler. Under sakens behandling for lagmannsretten synes det ikke å ha vært brakt på bane å få forklaringer fra de psykiatrisk sakkyndige. Deres erklæring ble for øvrig ikke dokumentert for lagmannsretten.
De forklaringer og uttalelser som er blitt innhentet etter forhandlingen i juni 1984, er etter statsadvokatens oppfatning tilstrekkelige til at Høyesterett kan ta standpunkt til domfeltes anke over saksbehandlingen.
Etter at partene hadde fått uttale seg to ganger hver, trakk retten seg tilbake til rådslagning. Retten ble stående ved at saken burde prosederes på det grunnlag som forelå, før retten tok standpunkt til om det var grunn til å innhente ytterligere opplysninger, jfr. regelen i straffeprosessloven §390 annet ledd.
Dette ble meddelt aktor og forsvarer i åpent rettsmøte.
Forsvareren fikk ordet til deduksjon. Han bad seg da entlediget med den begrunnelse at han ikke var forberedt på å prosedere saken på det foreliggende grunnlag.
Statsadvokaten uttalte at saken etter hans mening burde prosederes på det foreliggende grunnlag. Han tilføyde at for det tilfelle at saken ble besluttet utsatt, ville påtalemyndigheten sørge for at det blir innhentet uttalelse fra fungerende lagmann, sakens aktor og forsvarer om den nye anførsel om at aktor skulle hatt ordet etter lagmannens rettsbelæring og før lagretten avgav sin kjennelse.
Som jeg har nevnt, fant retten at saken burde prosederes på det foreliggende grunnlag før retten tok standpunkt til om det var grunn til å innhente ytterligere opplysninger og derfor til på ny å utsette ankeforhandlingen. Da imidlertid forsvareren hadde bedt sen entlediget og domfelte derfor nå er uten forsvarer, kan jeg ikke se at det er noen annen mulighet enn å utsette ankeforhandlingen til ny berammelse.
Domfelte er undergitt varetektsfengsling. Det er derfor ubetinget nødvendig at det tilleggsmateriale som aktor har bebudet, blir fremskaffet uten opphold, og at aktor og den nye forsvarer forbereder saken slik at ny ankeforhandling kan bli holdt så snart som på noen måte mulig.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Ankeforhandlingen utsettes til ny berammelse.
Dommer Hellesylt: Jeg er enig med førstvoterende.
Sinding-Larsen, Schweigaard-Selmer og justitiarius Ryssdal: Likeså.