Hopp til innhold

Rt-1985-119

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1985-01-24
Publisert: Rt-1985-119 (50-85)
Stikkord: Tvangsfullbyrdelse
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 24. januar 1985 i l.nr. 35 K/1985
Parter: Inger Karin Endresen (advokat Trond Hjelde) mot Harald Fagerland (advokat Sverre Caspersen jr.).
Forfatter: Christiansen, Holmøy, Aasland
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §166


Inger Karin Endresen og Harald Fagerland var samboere og bodde fra 1979 til sommeren 1982 sammen i en enebolig, gnr. 148 bnr. 491 i Karmøy. Det var Inger Karin Endresen som hadde grunnbokshjemmel til eiendommen og stod ansvarlig for den gjeld som hvilte på eiendommen.

Etter samlivsbruddet begjærte Inger Karin Endresen utkastelse av Harald Fagerland etter tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Namsretten fant det imidlertid sannsynlig at det forelå momenter som gav Fagerland en medeiendomsrett, og begjæringen ble derfor ikke tatt til følge.

Den 26. februar 1984 tok namsretten tilfølge begjæringen fra Den norske stats husbank om tvangsauksjon over eiendommen. Ved første gangs tvangsauksjon avgav Inger Karin Endresen, som var saksøkt under auksjonen, bud på eiendommen. Budet ble antatt av saksøkeren og antagelsen av budet ble stadfestet ved namsrettens kjennelse av 25. mai 1984. Deretter fikk Inger Karin Endresen auksjonsskjøte på eiendommen.

Ved begjæring av 5. september 1984 begjærte Inger Karin Endresen igjen utkastelse av Harald Fagerland. Det ble vist til at hun nå var ny eier til eiendommen som kjøper ved tvangsauksjon og at saksøkte hadde en klar uholdbar hjemmel for fortsatt å bebo den.

Namsretten avsa 18. oktober 1984 kjennelse med slik slutning:

«1. Inger Karin Endresens begjæring om utkastelse av Harald Fagerland fra Hestmyrveien 35, Norheim, 5500 Haugesund, tas ikke til følge. - - -»

Inger Karin Endresen påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 20. desember 1984 avsa kjennelse med slik slutning:

«Namsrettens kjennelse stadfestes. - - -»

Både namsretten og lagmannsretten fant at det ikke kunne legges til grunn at den medeiendomsrett Fagerland måtte ha, var bortfalt som følge av tvangsauksjonen. Det ble i denne forbindelse vist til blant annet bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §166 annet ledd og Altens kommentar til denne bestemmelse. Dersom Fagerlands medeiendomsrett bestod uhindret av tvangsauksjonen, var i tilfelle også hans rett til å bebo eiendommen i behold. Etter dette ble det lagt til grunn at Fagerland ikke påberopte seg noen åpenbart uholdbar hjemmel for fortsatt å bebo eiendommen, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. - - -

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Da saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak, er utvalgets kompetanse begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet i denne sak er rettet mot lagmannsrettens lovtolking.

Utvalget finner at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §166 annet ledd når den uten reservasjon legger til grunn at Fagerland etter denne bestemmelse kan gjøre sin eventuelle sameierett gjeldende overfor tvangsauksjonskjøperen. Vilkåret etter denne bestemmelse for at tredjemann kan gjøre sin eiendomsrett gjeldende overfor tvangsauksjonskjøperen, er at eiendomsretten var til hinder for tvangsauksjonen. Lagmannsretten forutsetter at Fagerlands eventuelle sameierett var til hinder for auksjonen for så vidt angår den andel av eiendommen som sameieretten i tilfelle omfattet. Denne forutsetning er imidlertid ikke holdbar dersom den panterett som var grunnlaget for tvangsauksjonen omfattet hele eiendommen, også Fagerlands eventuelle sameieandel.

Utvalget finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.

Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevet saksomkostninger for alle retter. Utvalget finner at saksomkostningsspørsmålet bør avgjøres samlet under lagmannsrettens fortsatte behandling av saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd i.f.

Kjennelsen er enstemmig. - - -