Hopp til innhold

Rt-1985-1264

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1985-11-14
Publisert: Rt-1985-1264 (405-85)
Stikkord: Vold mot politiet, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Dom 14. november 1985 i l.nr. 180 B/1985
Parter: Statsadvokat Ellen Holager Andenæs, aktor mot A (forsvarer advokat Johan Hjort).
Forfatter: Skåre, Schweigaard Selmer, Endresen, Christiansen, justitiarius Sandene
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §127, Løsgjengerloven (1900) §17


Dommer Skåre: Trondheim byrett avsa 15. august 1985 dom med slik domsslutning:

«A, dømmes for overtredelse av straffeloven §127, §228, og drukkenskapsloven §17, jfr. straffeloven §63 annet ledd og §62, til en straff av fengsel av 21 - tjueen - dager hvorfra fragår 1 - en - dag for utholdt varetekt. Straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Han idømmes saksomkostninger med kr. 400,-.»

Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for ubetinget fengselsstraff.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner. Av domsgrunnene fremgår at overtredelsene av straffeloven §127 og §228 gjelder første ledd i disse bestemmelser.

Statsadvokaten i Trondheim har anket over straffutmålingen, idet han hevder at det må anvendes ubetinget fengselsstraff. Under forhandlingen for Høyesterett har den møtende aktor pekt på at dommen må oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §228. Det foreligger ikke påtalebegjæring fra den polititjenestemann som ble forulempet, og påtalemyndigheten kan ikke anses å ha vurdert spørsmålet om almene hensyn krevet påtale, jfr. §228 fjerde ledd.

Jeg er enig med aktor i at dommen må oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §228. Ved fastsettingen av straffen for de øvrige forhold er det overtredelsen av straffeloven §127 første ledd som har vekt. Overtredelsen av løsgjengerloven §17 kan bare få betydning som en straffskjerpende omstendighet, jfr. straffeloven §63 annet ledd.

Jeg er kommet til at anken bør forkastes og vil bemerke:

Foranledningen til selve voldsanvendelsen er noe særegen. Domfelte var blitt funnet sovende på et hustak i sterkt beruset tilstand og ble hentet ned av brannvesenet. Han ble deretter brakt til politikammeret hvor det ble besluttet å sette ham i arrest av hensyn til ham selv, jfr. løsgjengerloven §20. Domfelte var rolig både under innbringelsen og under første del av den ransaking som vanlig iverksettes før innsettelse i drukkenskapsarresten. Domfelte virket ifølge polititjenestemannen «noe fjern», og det kom overraskende da domfelte plutselig ble rebelsk og tildelte ham to slag. Jeg vil ikke bagatellisere voldsanvendelsen. Det som jeg ser som avgjørende for valget av reaksjon, er at domfelte synes å ha handlet impulsivt i en akutt forvirringssituasjon. Det er ikke noe i saken om at han tidligere har gjort seg skyldig i voldsbruk eller i lignende asosial atferd. Han har tvert imot fått godt skussmål fra sin tidligere militære foresatte. Under disse omstendigheter er jeg enig med byrettens flertall i at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Imidlertid bør han i tillegg idømmes en ubetinget bot. Ut fra de opplysninger som foreligger om hans inntekt, mener jeg at boten passende kan settes til 4000 kroner.

Jeg stemmer for denne dom:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A, født xx.xx.1964, er dømt for overtredelse av straffeloven §228 første ledd.

A dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd og løsgjengerloven §17, jfr. straffeloven §63 annet ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager. I straffen fragår 1 - en - dag for varetektsfengsel.

Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 4000 - fire tusen - kroner, subsidiært fengsel i 12 - tolv - dager.

A idømmes saksomkostninger for byretten med 400 - fire hundre - kroner.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommer Endresen, kst. dommer lagmann Christiansen og justitiarius Sandene: Likeså.