Rt-1985-1309
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-11-15 |
| Publisert: | Rt-1985-1309 (416-85) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Sakkyndige |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Beslutning 15. november 1985 i l.nr. 1478/1985. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Sinding-Larsen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Lov om rettergang i landssviksaker (1947) |
Forsvarerne for A fremsatte 17. september 1985 begjæring overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg om bevisopptak til avhør av to polititjenestemenn. Disse hadde foretatt ransakingsforretning i A's leilighet og skulle der ha påvist store beløp i dollarsedler, plassert i koffert tilhørende A. Polititjenestemennene hadde ved ransakingen også fotografert konvolutt med dollarsedler i kofferten - senere kalt «pengebeviset».
Avhørene skulle - etter uttalelse i brev datert 26. september 1985 fra forsvarerne - tjene til å belyse spørsmål under anken over den ilagte inndragning.
På denne bakgrunn traff utvalget 11. oktober 1985 beslutning om at de to polititjenestemenn skulle avhøres ved bevisopptak for Oslo forhørsrett.
I brev til utvalget datert 9. oktober 1985 - innkommet etter at nevnte beslutning var fattet - begjærte forsvarerne oppnevnt sakkyndige som etter å ha påhørt avhørene av de to polititjenestemenn, skulle lede en etterfølgende rekonstruksjon og deretter avgi sakkyndig redegjørelse om fotomaterialet angående dette «pengebevis».
I et annet brev datert 9. oktober 1985 om «pengebeviset» gjorde advokat Haugestad gjeldende at «gjennomføringen av etterforskningen har på helt vesentlige punkter skjedd i strid med prinsipper som burde vært fulgt». I avslutningen av brevet knyttet advokaten noen bemerkninger til spørsmålet om gjenopptagelse/anke. Advokaten anførte således: «Det fremstår som prosessøkonomisk meningsløst om saken nå skal prosederes for Høyesterett mens spørsmålet om gjenopptagelse henvises til behandling etter at saken er avsluttet i Høyesterett.» Under henvisning til uttalelsene i dette brev bad utvalget i skriv datert 15. oktober 1985 om at forsvarerne - i samråd med A - tok standpunkt til om man ønsket saken fremmet som ankesak eller om det ville bli søkt gjenopptagelse.
Advokat Nordhus meddelte i brev datert 24. oktober 1985 at det er «ingen som helst tvil om at A og hans forsvarere krever ankesaken fremmet på det nåværende tidspunkt».
Det er således nå avklart at saken vil bli fremmet som ankesak - innen den ramme som loven fastsetter angående Høyesteretts kompetanse i straffesaker. Angående dette spørsmål har utvalget tidligere presisert at Høyesterett ved behandlingen av en anke ikke kan gå inn på bevisførselen i saken på en måte som vil innebære at Høyesterett foretar en overprøvelse av lagmannsrettens vurdering av skyldspørsmålets faktiske side.
Dette synspunkt må legges til grunn når kjæremålsutvalget skal treffe avgjørelse om fremleggelse av bevis - ved avhør og dokumentasjon - under bevisopptak til bruk for Høyesteretts behandling av ankesaken.
På dette grunnlag vil dette utvalg prøve forsvarernes begjæring om oppnevnelse av sakkyndige i det såkalte «pengebevis».
Advokat Haugestad har i brev datert 8. november 1985 pekt på at statsadvokaten i sin uttalelse til forsvarernes begjæring har motsatt seg oppnevnelse av sakkyndige i tilknytning til «pengebeviset». Forsvarerne har hatt vanskelig for å forstå dette standpunkt etter at kjæremålsutvalget har samtykket i avhør av de to polititjenestemenn. Advokaten har videre presisert at begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige er forankret i at Høyesterett skal prøve inndragningskravet.Relativt sett er dette helt underordnet den idømte straff, anføres det, men som konkret bevistema vil det være av sentral betydning for inndragningskravet. En forsvarlig behandling av «pengebeviset» skulle tilsi at det oppnevnes sakkyndige.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Utvalget har - som tidligere nevnt - truffet beslutning om at de to polititjenestemenn skal avhøres ved bevisopptak for å redegjøre for ransakingen, de bevis som herunder skal være funnet og om forholdene ved avfotografering av dollarsedlene, beliggende i kofferten.
Utvalget kan ikke se at det for avgjørelsen av anken over inndragningen vil være nødvendig å la særskilt sakkyndige være til stede under disse avhør. Skulle det dokumenterte materiale fra avhørene la vesentlige punkter av betydning for avgjørelsen av inndragningsspørsmålet stå uavklart, kan dette i tilfelle gi forsvarerne grunnlag for igjen å ta opp spørsmålet om oppnevnelse av særskilt sakkyndige.
Beslutningen er enstemmig. Slutning:
Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige angående det såkalte «pengebevis» tas ikke til følge.