Rt-1985-1393
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-12-20 |
| Publisert: | Rt-1985-1393 (426-85) |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 20. desember 1985 i l.nr. 172/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Kristian Nicolaisen, aktor mot 1. A (forsvarer advokat Olav Hestenes) 2. B (forsvarer advokat Ole A. Bachke jr.) 3. C (forsvarer advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Bugge, Sinding-Larsen, Løchen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §49 |
Dommer Hellesylt: Eidsivating lagmannsrett avsa den 12. juni 1985 dom med denne domsslutning:
«1. Tiltalte A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49 og forseelse mot våpenloven §33, jfr. §8, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 13 - tretten - år med fradrag av 371 - trehundreogsyttien - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd. Han dømmes til å tåle inndragning av Luger pistol nr. 4474 med magasin med skarpe skudd, jfr. straffeloven §35.
2. Tiltalte B, født xx.xx.1960, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49 til en straff av fengsel i 13 - tretten - år som fellesstraff med Moss byretts betingede dom av 9. desember 1983, med fradrag av 373 - trehundreogsyttitre - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd.
3. Tiltalte C, født xx.xx.1938, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49 til en straff av fengsel i 11 - elleve - år med fradrag av 374 - trehundreogsyttifire - dager for utholdt varetektsarrest. Han dømmes til å tåle inndragning av kr. 30000, jfr. straffeloven §34.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
De domfelte har anket over straffutmålingen, som de alle hevder er for streng.
Jeg er kommet til at ankene fra A og B bør tas til følge og at anken fra C må forkastes.
A og C er av lagretten kjent skyldige i forsøk på innførsel til Norge av ca to kilo heroin og B i forsøk på å innføre ca to kilo heroin eller deler av dette kvantum. Ved sin straffutmåling har retten ansett det bevist at B deltok i forsøket på å innføre det samme kvantum som de to andre. I sin anke, og ved sin forsvarer for Høyesterett, har B bestridt at hans forsøk omfattet mer enn et kvantum på 200 gram heroin, som han erkjente i lagmannsretten. Jeg kan imidlertid ikke se at det som i Høyesterett har vært framført til støtte for B's standpunkt gir grunnlag for å sette til side lagmannsrettens bevisvurdering, som er basert på en umiddelbar og langt bredere bevisførsel enn for Høyesterett.
Når det gjelder A og B, kan jeg etter dette stort sett slutte meg til lagmannsrettens straffutmålingsbetraktninger, og jeg er enig i at de stilles likt ved straffutmålingen. Når jeg likevel mener straffen bør settes noe ned, skyldes dette at de bare er dømt for forsøk, ikke fullbyrdet forbrytelse, og at det knytter seg en viss usikkerhet til den videre befatning disse to domfelte skulle ha med heroinpartiet. Maksimumsstraffen etter §162 var den gang 15 år for fullbyrdet forbrytelse, og jeg antar etter dette at 11 års fengsel vil være en passende reaksjon for den forsøkshandling de har gjort seg skyldige i.
For kureren C kan jeg ikke se det er grunnlag for å sette straffen lavere enn de 11 år han er dømt for. Det kan ikke sies generelt at en kurér skal ha lavere straff enn andre medvirkere. Lagmannsretten har funnet at han «har opptrådt uhyre profesjonelt», og åpenbart har vært «et særdeles nødvendig ledd i denne organiserte herointransporten». Lagmannsretten peker videre på at særlig C må bære ansvaret for den spredningsfare det representerer at heroinen ikke er funnet. På denne bakgrunn kan jeg ikke se det er grunnlag for å gi ham mildere straff enn de øvrige. Dette gjelder også i betraktning av den særlige belastning det vil være for ham å sone en dom i Norge, som han fra før ikke har noen tilknytning til. At han forsørger sin avdøde brors enke og mindreårige barn, kan heller ikke tillegges vekt i en sak av den alvorlige karakter det her er tale om.
For Høyesterett har C gjennom sin forsvarer bestridt den foretatte inndragning av 30000 kroner. Spørsmålet er imidlertid ikke tatt opp i anken, som uttrykkelig begrenser seg til straffutmålingen, og det er heller ikke nevnt i den støtte til anken som ble inngitt av hans forsvarer for lagmannsretten. Det er derfor ikke adgang for Høyesterett til å gå inn på inndragningsspørsmålet.
Etter lagmannsrettens dom har de domfelte sittet ytterligere 191 dager i varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne dom:
I. I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen for A settes til fengsel i 11 - elleve - år. I straffen fragår i alt 562 - fem hundre og sekstito - dager for varetektsfengsel.
2. Straffen for B settes til fengsel i 11 - elleve - år. I straffen fragår i alt 564 - fem hundre og sekstifire - dager for varetektsfengsel.
II. Anken fra C forkastes. I straffen fragår i alt 565 - fem hundre og sekstifem - dager for varetektsfengsel.
Dommer Langvand: Jeg er enig med førstvoterende.
Bugge, Sinding-Larsen og Løchen: Likeså.