Rt-1985-2
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-01-03 |
| Publisert: | Rt-1985-2 (2-85) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling og lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 3. januar 1985 i l.nr. 2 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Løchen, Skåre, Langvand, Hellesylt, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §43, §21, §22, LOV-1984-06-08-57, §3 |
Dommer Løchen: Gulating lagmannsrett avsa 11. september 1984 dom som for A hadde denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, jfr. lov av 8. juni 1984, og overtredelse av legemiddelloven §43, første og annet ledd, jfr. §21 tredje ledd, og §22, som tilleggsstraff til dom av Bergen byrett av 6. april 1984, jfr. straffeloven §62 og §64 første ledd, til fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder, hvorfra går 253 - tohundreogfemtitre - dager for utholdt varetektsfengsel.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen som han mener er for streng.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte er kjent skyldig i ved flere anledninger sommeren og høsten 1983 av to dansker å ha kjøpt betydelige kvanta hasj, minst 4,1 kg, og i å ha overdratt en vesentlig del av de innkjøpte kvanta. Lagretten har karakterisert forbrytelsen som grov. Domfelte er dessuten dømt for å ha kjøpt narkotika til eget forbruk og brukt dette.
Forsvareren for Høyesterett har anført at domfeltes medvirkning bare angår konkrete handlinger som han har fått beskjed om å utføre av sin far. Han har ikke hatt noen fortjeneste på den hjelp han har ytet faren. Forsvareren har også pekt på domfeltes meget vanskelige oppvekst og hans sterke avhengighet av faren. Domfeltes tidligere dommer gjelder vinningsforbrytelser uten forbindelse med narkotika. Han har en usonet straff på 8 måneders fengsel.
Det fremgår imidlertid av lagmannsrettens dom at retten har vært oppmerksom på og tatt hensyn til alle disse forhold ved straffutmålingen. Det fremgår for øvrig av dommen at domfelte formidlet den opprinnelige kontakt mellom selgerne og faren og solgte et mindre kvantum på egen hånd. Jeg nevner at påtalemyndighetens påstand i lagmannsretten var 3 års fengsel. Jeg finner ikke at den utmålte straff er for streng.
Til slutt nevner jeg at lagmannsretten har anvendt reglene i straffeloven §162 slik de er etter lovendringen 8. juni 1984. Aktor og forsvarer har gitt uttrykk for at dette ikke er riktig, da bestemmelsene i den nye lov ikke kan ses å ville føre til et gunstigere resultat for tiltalte enn tidligere. Det følger da av straffeloven §3 at det er gjerningstidens lov som skal anvendes. Jeg er enig i dette, men noen reell betydning har spørsmålet ikke.
Domfelte har vært undergitt fortsatt varetektsfengsel etter lagmannsrettens dom og har krav på fradrag i straffen med i alt 367 dager.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 367 - tre hundre og sekstisju - dager for varetektsfengsel.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Langvand, Hellesylt og Blom: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann H. F. Marthinussen, lagdommer Einar Solberg og byrettsdommer Henrik Lunde):
Ved tiltalebeslutning av 21. mai 1984 har statsadvokatene i Hordaland satt A, født xx.xx.1964, under tiltale ved Gulating lagmannsrett «til fellelse etter
I. straffeloven §162, første og annet ledd - - -
jfr. Lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 med senere endringer §43 annet ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, - - -
ved at de sommeren og høsten 1983 i Bergen, av B og/eller C, ved flere anledninger kjøpte betydelige kvanta hasjisj for å foreta omsetning til et større antall personer og/eller mot betydelig vederlag og/eller under andre særlig skjerpende omstendigheter og kort tid deretter til et større antall personer og/eller mot betydelig vederlag og/eller under andre særlige skjerpende omstendigheter overdro hele eller en vesentlig del av de innkjøpte kvanta hasjisj, således a) ca 400 gram som ble innkjøpt i midten av juli måned 1983 for kr. 20000,- til kr. 24000,-,
b) ca 1 kilo som ble innkjøpt antagelig 20. oktober 1983 for kr. 50000,-, - - - d) ca 2,7 kilo som ble innkjøpt 11. november 1983 for kr. 100000,-,
eller medvirket hertil.
II. Lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 med senere endringer §43 annet ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, - - -
samme lovs §43 annet ledd, jfr. §22, jfr. §20, - - -
b) ved at siktede A i tidsrommet fra 1980 til januar 1984 bl.a. i Bergen ved en rekke anledninger kjøpte eller på annen måte fikk overdradd ukjente kvanta narkotika til eget forbruk, herunder heroin, morfin, amfetamin og hasjisj, og deretter var i besittelse av de mottatte kvanta narkotika frem til senere bruk av disse.
III. Lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 med senere endringer §43 første ledd jfr. §22, jfr. §20, - - -
b) ved at nr. 2, A i tidsrommet fra mai 1982 til januar 1984 bl.a. i Bergen ved en rekke anledninger brukte narkotika, herunder heroin, morfin, amfetamin og hasjisj. - - -
Tiltalte nr. 2 har opplyst at han er murer, han bor - - -v. 4, X, er sønn av tiltalte nr. 1, ugift og har ingen å forsørge. Han har oppgitt at han har en inntekt på ca kr. 4000,- netto pr. måned, og at han har 9-årig skole og folkehøyskole. Han er straffedømt en rekke ganger, senest ved Bergen byretts dom av 6. april 1984, da han fikk en dom på 8 måneders fengsel som felles straff med en tidligere betinget dom fra 1981. Dommene gjelder vinningsforbrytelser i det vesentlige, og det gjør likeledes tiltaltes tidligere domfellelser, som særlig gjelder tyverier og grove tyverier. - - -
For begge de tiltalte er for øvrig i formildende retning tatt hensyn til deres bakgrunn og subjektive forhold. D har ligget under for alkohol, og A er tidlig blitt stoffmisbruker, i likhet med sine to brødre. Hans foreldre ble skilt, og en av hans brødre er senere satt under tiltale for å ha tatt livet av moren. A har vokset opp under miserable forhold i hjemmet og har vært anbrakt i barnehjem og institusjoner. Faren synes å ha gjort et oppriktig ment forsøk på å få guttene inn i ordnede forhold etter at han var løslatt i 1982. Det lyktes å få A i arbeid, hvor han skikket seg bra, men en varetektsfengsling som faren ble underkastet en tid senere, førte til at guttene falt tilbake igjen i stoffmisbruk og alt ble som før. Faren ble senere frifunnet for forholdet. Faren synes det for øvrig også å ha vært bare godt å si om i de arbeidsforhold han har hatt. Det er endelig tatt hensyn til at begge de tiltalte i retten uforbeholdent har tilstått de forhold de dømmes for. - - -