Rt-1985-285
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-03-08 |
| Publisert: | Rt-1985-285 (68-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 8. mars 1985 i l.nr. 33/1985 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Knut Almaas, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Løchen, Schweigaard Selmer, Holmøy, Langvand, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §79, Straffeloven (1902) §318, §317, §29 |
Dommer Løchen: Statsadvokatene i Eidsivating satte 9. november 1984 A under tiltale ved Fredrikstad byrett for overtredelse av:
«I. Straffeloven §318, 1. og tredje ledd, jfr. §317 -
. . .
ved i tiden 1975 - desember 1982 i X, Oslo og på bopel, å ha mottatt til eie eller bruk, og forbrukt eller søkt avhendet fra broren B en rekke gjenstander - herunder bl.a. videotuner med fjernkontroll og kassett-recorder, videokamera- og spiller med utstyr, båndopptager, signalgenerator, elektriske skrivemaskiner, fargefjernsyn, diverse verktøy, brannslukningsapparater, bilrekvisita, ammunisjon, 1 hagle, mikrofoner, kassettspillere, kopieringsmaskin, lysaggregat, vannpumpe, radioer, varmeplater, symaskin samt kjøkkenutstyr - alt til en samlet anslagsvis verdi av minst kr. 170000,-, eller en vesentlig del av dette, samtlige varer stjålet fra Linjegods's lager i Oslo og Fredrikstad i samme tidsrom av B, til tross for at han forsto at gjenstandene var fravendt rette eier ved en forbrytelse eller utviste grov uaktsomhet i så måte, eller å ha medvirket hertil.
II. Militær straffelovs §79 -
for som befalingsmann ved drikkfeldighet eller for øvrig ved sitt forhold i eller utenfor tjenesten å ha gjort seg uverdig til den for hans stilling fornødne tillit eller aktelse,
ved i tiden 1975 - desember måned 1982, å ha forholdt seg som nærmere beskrevet foran i post I, og således utenfor tjenesten å ha gjort seg uverdig til den for hans stilling som løytnant i Luftforsvaret, fornødne tillit eller aktelse.»
Fredrikstad byrett avsa 19. november 1984 dom, som for A's vedkommende hadde følgende domsslutning:
«Nr. 3) B, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av straffeloven §318, 1. og tredje ledd jfr. §317 til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av 30 - tretti - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han frifinnes for tiltalebeslutningens post II.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen for så vidt gjelder frifinnelsen etter den militære straffelovs §79, og hevder at frifinnelsen bygger på uriktig lovanvendelse.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Byretten har funnet domfelte skyldig i helerier av en rekke gjenstander som hans bror hadde stjålet. Heleriene foregikk fra 1975 til desember 1982 og omfattet kapitalvarer til en samlet verdi av anslagsvis minst kr. 170000 eller en vesentlig del av dette. Domfelte var i en moden alder da heleriene fant sted. Han har selv brukt gjenstandene.
Byretten er kommet til «at tiltalte ved sin helerivirksomhet ikke i og for seg kan sies å ha gjort seg uverdig til «den for hans stilling som løytnant i Luftforsvaret fornødne tillit eller aktelse»». Byretten opplyser at den ved denne vurdering har tatt hensyn til at tiltalte har en relativt underordnet stilling i teknisk bransje, at tyvegodset i sin helhet er kommet fra tiltaltes bror, at tiltalte ikke har solgt videre noe av tyvegodset, at mesteparten av tyvegodset er kommet til rette og at helerivirksomheten ikke har hatt noe med tiltaltes tjeneste i Luftforsvaret å gjøre. Videre har byretten lagt betydelig vekt på at tiltalte etter omplassering fortsatte i tjeneste i Luftforsvaret frem til november 1983 da han ble suspendert, uten vanskeligheter av noen art. - Endelig uttaler byretten at tap av stillingen ville være en «altfor streng reaksjon», og det er i den forbindelse vist til at han i Luftforsvaret har fått en sterkt spesialisert utdannelse.
Jeg ser heleriene som meget graverende, og som utgangspunkt kan jeg ikke finne det tvilsomt at et slikt forhold medfører at vedkommende må anses å ha gjort seg uverdig til den tillit eller aktelse som er nødvendig for stillingen som løytnant. Jeg kan ikke se at det foreligger omstendigheter i det foreliggende tilfelle som kan gi grunnlag for et annet resultat. Således kan jeg ikke finne at de omstendigheter som byretten har vist til, kan ha noen særlig betydning for spørsmålet om domfelte har gjort seg uverdig for stillingen, og nevner i den forbindelse at hans etterfølgende tidsbegrensede tjeneste var som transportleder. - Forsvareren har anført at uverdighetsspørsmålet må vurderes ut fra den faktiske tjeneste tiltalte utførte, som var av rent teknisk art og ikke medførte lederfunksjoner. Jeg går ikke nærmere inn på dette, da jeg finner at selv om domfelte vurderes ut fra sin spesielle tekniske stilling som radarspesialist i Luftforsvaret, kan ikke vurderingen bli annerledes.
Jeg finner grunn til å tilføye at dersom det - slik jeg mener - må legges til grunn at domfelte har gjort seg «uverdig» til stillingen etter den militære straffelovs §79, følger det av denne bestemmelse at tjenestens tap skal idømmes. Domstolene kan ikke - slik byretten kan forstås - vudere om tjenestens tap er en naturlig og rimelig straff etter vanlige straffutmålningsbetraktninger. Vurderingen ville for så vidt vært en annen dersom tap av offentlig stilling skulle vært bedømt etter den alminnelige straffelovs §29 nr. 1. Jeg tar ikke stilling til om denne bestemmelse eventuelt burde fått anvendelse i denne sak. Jeg vil imidlertid peke på at etter den foreliggende rettspraksis kan det se ut til å være noe tilfeldig om det blir reist tiltale etter den militære straffelovs §79, eller om det påstås tap av offentlig stilling etter den alminnelige straffelovs §29 nr. 1.
Jeg finner etter dette at byrettens dom må oppheves for så vidt angår frifinnelsen etter §79.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av den militære straffelovs §79.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Holmøy, Langvand og justitiarius Sandene: Likeså.
Av byrettens dom (justitiarius Knut Vadla med domsmenn):
A er født xx.xx.1944 i X og bor - - - leilighet 1 A, Y. Han er løytnant i Luftforsvaret, er gift, forsørger hustru og 3 barn, har en årsinntekt på ca kr. 120000,-, er uformuende - - -.
Når det gjelder tiltalebeslutningens post II er retten kommet til at tiltalte ved sin helerivirksomhet ikke i og for seg kan sies å ha gjort seg uverdig til «den for hans stilling som løytnant i Luftforsvaret fornødne tillit eller aktelse».
Ved den vurdering retten her har foretatt er bl.a. tatt hensyn til: at det gjelder en relativt underordnet stilling i teknisk bransje, at tyvegodset i sin helhet er kommet fra tiltaltes bror, at tiltalte ikke har videresolgt noe av tyvegodset, at mesteparten av tyvegodset er kommet til rette og at helerivirksomheten ikke har hatt noe med tiltaltes tjeneste i Luftforsvaret å gjøre.
Det er videre lagt betydelig vekt på at tiltalte etter omplassering fortsatte tjeneste i Luftforsvaret frem til november måned 1983 og, etter det som er opplyst, uten vanskeligheter av noen art. Det synes således å være på det rene at helerivirksomheten i ethvert fall ikke har vært til hinder for slik tjeneste i Luftforsvaret som den tiltalte utførte inntil han ble suspendert.
Etter rettens oppfatning ville tap av tjenesten for tiltalte for øvrig være en altfor streng reaksjon. Han har i Luftforsvaret fått en sterkt spesialisert utdannelse som, etter det som er opplyst for retten, utelukker sivil anvendelse. Tiltalte er gift og forsørger hustru og 3 barn.
Når det gjelder vurderingen av tiltaltes tjeneste i Luftforsvaret er det lagt frem en rekke tjenestlige uttalelser som retten anser for å være meget gode.
Han blir å frifinne for tiltalebeslutningens post II. - - -