Rt-1985-306
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-03-13 |
| Publisert: | Rt-1985-306 (72-85) |
| Stikkord: | Konkursrett og sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 13. mars 1985 i l.nr. 38/1985 |
| Parter: | Sverre Miljeteig (høyesterettsadvokat Torvald C. Løchen) mot 1. Sverre Miljeteigs konkursbo, 2. Haugesund kommune (høyesterettsadvokat Karl Vikse). |
| Forfatter: | Dolva, Bugge, Skåre, Aasland, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §5, Domstolloven (1915) §170, §183, Tvistemålsloven (1915) §90 |
Dommer Dolva: Haugesund kommune v/kemneren begjærte den 18. september 1984 rørleggermester Sverre Miljeteig konkurs etter konkursloven §5. Konkursbegjæringen med innkalling til rettsmøte ble av stevnevitnet forkynt samme dag. Forkynnelsen skjedde i det hus hvor Miljeteig hadde kontor, men i Miljeteigs fravær ble forkynnelsen foretatt overfor Gudvin Nyland, som er ansatt i firmaet Miljeteig VVS A/S som eies av Miljeteigs sønn. Nyland fikk dokumentet overlevert, og lovte å gi Miljeteig beskjed neste dag. Han la dokumentet på Miljeteigs kontor samme dag. Konkursdebitor møtte ikke opp i skifteretten da spørsmålet om å åpne konkurs ble behandlet.
Haugesund skifterett avsa den 20. september 1984 kjennelse med slik slutning:
«Boet til rørleggermester Sverre Miljeteig blir i medhold av konkursloven §5 å ta under offentlig skiftebehandling ved Haugesund skifterett som konkursbo nr. 2/84.»
Sverre Miljeteig har i rett tid påanket kjennelsen til Høyesterett. Anken var opprinnelig begrunnet med at kjennelsen bygget på uriktige opplysninger om panteheftelser m.v. Denne ankegrunn er senere frafalt. Miljeteig har imidlertid innen ankefristens utløp også anket over saksbehandlingen, idet det påstås at konkursbegjæringen med innkalling til rettsmøte ikke er lovlig forkynt for han, og at han hadde lovlig forfall ved det rettsmøte hvor konkursbegjæringen ble behandlet.
Det er til bruk for Høyesterett avholdt bevisopptak ved Haugesund byrett, hvor den ankende part og fire vitner avga forklaringer.
Den ankende part, Sverre Miljeteig, har anført at den forkynnelse av konkursbegjæringen med innkalling som ble foretatt den 18. september 1984 overfor Gudvin Nyland, ikke er en lovlig forkynnelse i forhold til Sverre Miljeteig. Forkynnelse skjedde ikke på Miljeteigs forretningssted, og ikke overfor en betjent ansatt hos han, domstolsloven §170. Forkynnelsen kan heller ikke anses lovlig etter reglene i domstolsloven §183. Det bestrides ikke at dokumentet ble lagt på Miljeteigs kontor, men det er ikke nok. Det må kreves at det er kommet i hans fysiske besittelse eller en dermed helt nærliggende situasjon. Miljeteig har overhodet ikke vært på kontoret i det aktuelle tidsrom og var ubekjent med konkursbegjæringen og innkallingen. Miljeteig ble først kjent med dokumentets innhold etter at rettsmøtet var holdt. Han hadde derfor lovlig forfall, og kjennelsen om konkursåpning må oppheves etter reglene i tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 6, jfr. §90 jfr. konkursloven §130. Miljeteig er ikke jurist, og det kan ikke legges vekt på at han ikke straks påberopte seg den manglende innkalling til rettsmøte, da han ble kjent med at konkurs var åpnet.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
«1. Haugesund Skifteretts kjennelse av 20. september 1984 vedrørende konkursbo nr. 2/84 oppheves.
2. Sverre Miljeteig tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett hos Haugesund kommune.»
Ankemotpartene, Sverre Miljeteigs konkursbo og Haugesund kommune, har for Høyesterett anført at selv om det er begått en feil ved forkynnelsen av konkursbegjæringen med berammelsen av rettsmøte i forhold til reglene i domstolsloven §170, er forkynnelsen likevel lovlig etter domstolsloven §183, idet dokumentet er kommet fram til Miljeteig i tide, og slik at han er blitt kjent med innholdet av dokumentet. Han hadde da ikke lovlig forfall til rettsmøtet den 20. september 1984, da konkursbegjæringen ble behandlet, jfr. tvistemålsloven §90. Det er særlig vist til vitneforklaringene fra hovedstevnevitne Sæbø og dommerfullmektig Berg og til de opplysninger som foreligger om Miljeteigs opptreden, blant annet at han den første tid etter konkursåpningen ikke påberopte seg at han ikke var kjent med rettsmøtet. Det forhold at Miljeteig ikke møtte ved rettsmøtet den 20. september, må skyldes andre forhold. Han har overfor dommerfullemktigen gitt uttrykk for at han mente at skifteretten også denne gang ville vurdere spørsmålet om konkursåpning på samme måte som ved den tidligere anledning våren 1984 da begjæringen ble avslått.
Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
«Anken forkastes.»
Jeg finner at anken må forkastes. Jeg nevner innledningsvis at partene for Høyesterett er enige om at det må anses som en feil i forhold til domstolsloven §170 at forkynnelsen av konkursbegjæringen og berammelsen av rettsmøtet ble foretatt overfor en person som ikke var ansatt i Miljeteigs firma. Jeg går ikke nærmere inn på forholdet til §170, idet jeg finner at forkynnelsen i hvert fall må godtas etter reglene i domstolsloven §183. Etter bevisførselen i saken legger jeg til grunn at konkursbegjæringen med påtegning om berammelse av rettsmøte ikke bare har kommet fram til Miljeteig rent fysisk, men at han også ble kjent med dokumentet i tide. Jeg viser til at Gudvin Nyland, som var ansatt i Miljeteig VVS A/S, som har forretningslokale i samme hus som Sverre Miljeteig har kontor, den 18. september fikk dokumentet, og at han ifølge forkynnelsespåtegningen lovte å gi beskjed neste dag. Hans forklaring må forstås slik at han samme dag la dokumentet på Miljeteigs kontor, og av hovedstevnevitne Sæbøs forklaring framgår at Nyland en måneds tid senere forklarte til Sæbø at han neste dag, den 19. september, gjorde Miljeteig oppmerksom på at dokumentet var lagt på hans kontor. Jeg er oppmerksom på at Nyland ved det senere bevisopptak ikke kunne bekrefte nøyaktig når han nevnte dette for Miljeteig, og at Miljeteig i sin forklaring hevder at han ikke var på sitt kontor i det aktuelle tidsrom. Jeg finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette. Jeg peker i denne sammenheng på at dersom Miljeteig virkelig hadde vært ubekjent med konkursbegjæringen og avholdelsen av rettsmøtet, ville det vært naturlig at han hadde gitt uttrykk for dette da han ble kjent med konkursåpning. Dette har han imidlertid ikke gjort, og i en samtale etter første skiftesamling i boet den 10. oktober oppfattet dommerfullmektig Berg Miljeteig slik at han hadde hatt kjennskap til rettsmøtet. På spørsmål om hvorfor han ikke hadde møtt til rettsmøtet, svarte han at han hadde ment at resultatet ville bli det samme som forrige gang våren 1984 da konkursbegjæringen ble avslått.
Jeg finner derfor at den foretatte forkynnelsen i hvert fall må godtas etter domstolsloven §183, og Miljeteig kan på denne bakgrunn heller ikke høres med at han hadde lovlig forfall, tvistemålsloven §90.
Det er ikke fra ankemotpartenes side nedlagt påstand om saksomkostninger.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Skåre, Aasland og Michelsen: Likeså.