Rt-1985-38
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-01-12 |
| Publisert: | Rt-1985-38 (12-85) |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 12. januar 1985 i l.nr. 9 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Bjørn Hareide, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C (forsvarer h.r.advokat Markus Andresen). |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Halvorsen, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268 |
Dommer Bugge: Hålogaland lagmannsrett avsa 23. mars 1984 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 første ledd, jfr. §268 første ledd og straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §263, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Herfra går 34 - trettifire - dager for varetektsfengsling.
2. B, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelser av straffeloven §267 første ledd, jfr. §268 første ledd, straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §263, straffeloven §260, 1. og fjerde ledd, jfr. §263, straffeloven §260, 1. og tredje ledd, jfr. §263, straffeloven §260, 1. og tredje ledd, §49, jfr. §263, straffeloven §257, jfr. §263, og straffeloven §393, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder. Herfra går 28 - tjueåtte - dager for varetektsfengsling. Straffen er en fellesstraff med Bodø forhørsretts dom av 19. juli 1983, jfr. straffeloven §54 nr. 3 og §64.
3. C, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 første ledd, jfr. §268 første ledd og straffeloven §257, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. Fullbyrdelsen utsettes for 6 - seks - måneder av denne straff med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §352 flg. Fra den ubetingede del av straffen går 2 - to - dager for varetektsfengsling.
4. B må tåle inndragning av et haglegevær og haglepatroner til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §35, jfr. post I i tiltalebeslutningen.
5. A, B og C betaler en for alle og alle for en erstatning til Oddvar Andreassen med kr. 300,- - trehundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra i dag.
6. B betaler i erstatning til firma Gillesen/Bodø skipshandel kr. 200,- - tohundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra i dag.
7. B betaler i erstatning til Hopen kolonial A/S kr. 600,- - sekshundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra i dag.
8. Saksomkostninger pålegges ikke.»
I domsslutningens punkt 3 vedrørende C er det ved en skrivefeil henvist til straffeloven §352 flg; det skal være §52 flg.
Når det gjelder sakens faktiske omstendigheter og de domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Statsadvokaten i Nordland har anket til skjerpelse av straffen for alle de tre domfelte. Det gjøres gjeldende at den ransforbrytelse de domfelte er funnet skyldig i, er utført på en slik måte og under slike omstendigheter at det burde vært idømt en fengselsstraff av vesentlig lengre varighet for de to hovedskyldige, A og B. For C burde ingen del av fengselsstraffen vært gjort betinget. Selv om han ikke deltok i selve gjennomføringen av ranet, bør det etter påtalemyndighetens oppfatning markeres på en strengere måte enn lagmannsretten har gjort at også det å bistå med transport under et ran er en alvorlig forbrytelse.
Også to av de domfelte, A og C, har anket over straffutmålingen. For A hevdes straffen å være for streng når det ses hen til hans opptreden i forbindelse med ranshandlingen og til den langvarige fengselsstraff som for hans del gjenstod å sone i henhold til Bodø forhørsretts dom av 30. juni 1983. For C gjøres det gjeldende at de formildende omstendigheter lagmannsretten nevner, bør føre til at fengselsstraffen i sin helhet gjøres betinget.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge for alle de tre domfelte.
Ved straffutmålingen står ransforbrytelsen som det dominerende, selv om domfellelsen - særlig for B - også omfatter andre forhold. Ved ranshandlingen, som ble utført av A og B, er det flere graverende trekk. Etter forutgående planlegging oppsøkte disse to en enslig, uføretrygdet mann i hans bolig sent på kvelden, truet ham med et haglgevær og borttok hans penger. De kjente til at fornærmede hadde penger liggende i sitt hjem. Jeg er enig med påtalemyndigheten i at hensynet til almenprevensjonen, og også hensynet til den alminnelige rettsfølelse, gjør det nødvendig å reagere strengere overfor en forbrytelse av denne art enn lagmannsretten har gjort.
Både A og B er tidligere straffedømt en rekke ganger, hovedsaklig for vinningsforbrytelser. For B's vedkommende har lagmannsretten utmålt straffen som fellesstraff, som inkluderer deldommen fastsatt av Bodø forhørsrett 19. juli 1983, hvorav gjenstår den betingede del av 2 måneders fengsel. Aktor har for øvrig opplyst at B nå er siktet for en rekke nye vinningsforbrytelser, forøvet fra midten av september 1984.
For A er situasjonen at han da lagmannsrettens dom ble avsagt, stod med en i det vesentlige usonet dom på fengsel i 1 år og 2 måneder avsagt av Bodø forhørsrett 30. juni 1983; soningen ble påbegynt 12. januar 1984. Som lagmannsretten antar jeg at det ut fra prinsippet i straffeloven §62 bør tas et visst hensyn til denne dom ved utmålingen av straffen for de nå pådømte forhold.
Jeg finner at straffen for B bør skjerpes til fengsel i 2 år og 3 måneder, og for A til fengsel i 1 år og 10 måneder.
C deltok ikke i selve ranshandlingen. Jeg er imidlertid ikke enig med lagmannsretten i at han som medvirker «står perifert» i forhold til denne. C, som hadde egen bil, stod til disposisjon for å kjøre de to andre både da haglgeværet ble hentet, og til og fra ransstedet. Lagmannsretten har funnet det godtgjort at han iallfall under kjøringen tilbake til ransstedet siste gang var blitt klar over at det var et ran det dreide seg om, og jeg må bygge på at han hadde flere muligheter for å tre tilbake fra foretagendet. Hans medvirkning blir dermed et alvorlig forhold. Selv om han er tidligere ustraffet, er det etter min mening ikke grunnlag for å opprettholde den deldom lagmannsretten har fastsatt. Jeg finner at straffen for C bør settes til ubetinget fengsel i 8 måneder.
De domfelte har ikke utholdt varetektsfengsel i anledning av denne sak etter lagmannsrettens dom. Det skal derfor ikke gjøres noen endring i domsslutningen for så vidt.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. For A settes straffen til fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder.
2. For B settes straffen til fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder.
3. For C settes straffen til fengsel i 8 - åtte - måneder.
Dommer Røstad: Jeg deler førstvoterendes synspunkt om at påtalemyndighetens anke bør tas til følge for domfelte nr. 1 og 2, A og B, og at straffen skjerpes for disse slik førstvoterende har votert for.
Jeg kan imidlertid ikke være enig i at det bør skje en skjerpelse for domfelte nr. 3, C. Denne er kjent skyldig i medvirkning til ransforbrytelsen, en medvirkning som har flere særegne trekk. Domfelte har dels bidratt til å frata ranet en grovere karakter, og han har ikke vært med på å dele byttet slik tilfellet var for en medpassasjer. Denne - som når man ser bort fra kjøringen, ikke synes å ha inntatt noen mer passiv holdning enn domfelte nr. 3 - har senere fått sitt forhold oppgjort med dom for heleri, hvor det ble fastsatt en kort fengselsstraff som fellesstraff med tidligere betinget straff. Jeg antar at lagmannsrettens fastsettelse av straff for domfelte nr. 3 i betydelig grad er blitt preget av den umiddelbare bevisføring og at man herunder har fått belyst C's forhold i relasjon til de to ranere og den heleridømte.
Jeg har for øvrig merket meg at lagretten fant at det tyveri som C også ble dømt for medvirkning til, ble ansett som simpelt tyveri, mens hovedmannens - A's - tyvsforbrytelse ble ansett som grovt tyveri.
De straffbare forhold ligger nå noen tid tilbake. Det har i mellomtiden ikke vært noe å utsette på C's forhold, og han har tidligere ikke vært straffedømt.
Jeg kan etter dette ikke anse at den straff som lagmannsretten har fastsatt, står i åpenbart misforhold til forgåelsene.
Jeg stemmer således for at påtalemyndighetens anke forkastes i forhold til domfelte nr. 3, C.
Dommer Langvand: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bugge.
Dommer Halvorsen og justitiarius Sandene: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Jon Fjalstad, ekstraordinær lagdommer Håvard Nesheim og sorenskriver Knut Sandvik):
Tiltalte nr. 1, A, er født xx.xx.1959. Han bor hos sine foreldre i - - -veien 10, X. Han er arbeidsledig og har vært uten inntekt siste året. Han har ikke formue. Han er ugift og har ingen å forsørge. - - -
Statsadvokaten i Nordland har den 16. februar 1984 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn, til fellelse etter
I. straffeloven §267 første ledd jfr. §268 første ledd - - -
ved søndag 21. august 1983 ca kl. 22.15 i X, fra Oddvar Andreassens bopel på Y å ha borttatt ca kr. 300,- fra en lommebok i spiskammerset, ved å rette et haglgevær mot Oddvar Andreassen ved inngangsdøren og med maskering for deler av ansiktet å tilsnakke ham på en truende måte, slik at det hos Oddvar Andreassen oppsto alvorlig frykt for vold og slik at Oddvar Andreassen rømte fra bopel, eller å ha medvirket til dette, - - -
Tiltalte nr. 2, B, er født xx.xx.1958. Han bor i - - -gt. 10, Oslo. Han er produksjonsarbeider. Sin inntekt oppgir han til ca kr. 9000,- pr. måned. Han har ikke formue. Han forsørger sin samboer. - - -
Statsadvokaten i Nordland har den 16. februar 1984 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn, til fellelse etter
I. straffeloven §267 første ledd jfr. §268 første ledd - - -
ved søndag 21. august 1983 ca kl. 22.15 i X, fra Oddvar Andreassens bopel på Y å ha bortatt ca kr. 300,- fra en lommebok i spiskammerset, ved å rette et haglgevær mot Oddvar Andreassen ved inngangsdøren og med maskering for deler av ansiktet å tilsnakke ham på en truende måte, slik at det hos Oddvar Andreassen oppsto alvorlig frykt for vold og slik at Oddvar Andreassen rømte fra bopel, eller å ha medvirket til dette, - - -
Tiltalte nr. 3, C, er født xx.xx.1957. Han bor hos sine foreldre i - - -vei 3 a, X. Han har arbeidet ved X industrier og hadde en inntekt på ca kr. 4000,- pr. måned. Han har vært arbeidsledig i 14 dager. Han har ikke formue. Han har ingen å forsørge.
Han er tidligere ikke straffedømt. Han har en trafikkbot, slik utskrift av bøtefortegnelsen viser.
Statsadvokaten i Nordland har den 29. februar 1984 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn, til fellelse etter
I. straffeloven §267 første ledd jfr. §268 første ledd - - -
ved søndag 21. august 1983 om kvelden i X å ha medvirket til at A og B borttok ca kr. 300,- fra Oddvar Andreassens bopel på Y ved, med maskering for deler av ansiktet, å ha truet Oddvar Andreassen med et haglgevær, slik at det hos Oddvar Andreassen oppsto alvorlig frykt for vold, alt ved først å kjøre A og B i sin personbil til en annens bopel hvor våpen og maskeringsmateriale ble hentet for så å ha kjørt dem til i nærheten av åstedet og vente der til de kom tilbake etter utført ran, for så å ha kjørt dem bort fra stedet, - - -