Rt-1985-5
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-01-04 |
| Publisert: | Rt-1985-5 (3-85) |
| Stikkord: | Ran, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 4. januar 1985 i l.nr. 1/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Knut Almaas, aktor mot 1. A (forsvarer h.r.advokat Trygve Norman) 2. B (forsvarer h.r.advokat Bjørn Pettersen). |
| Forfatter: | Løchen, Skåre, Langvand, Hellesylt, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §268, §267, §258, §257, §49, §291, §318, §317 |
Dommer Bugge: I sak innbrakt for Halden byrett i medhold av straffeprosessloven §21 avsa retten 1. oktober 1984 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1966, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 jfr. §267, §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49, §318 jfr. §317 og §291 - sammenholdt med straffeloven §62 - til fengsel i 1 år og 6 måneder, som fellesstraff jfr. straffel. §54 pkt. 3 med Oslo forhørsretts betingede dom av 22. september 1983. Fra straffen går 137 dager for utholdt varetektsfengsel.
B, født xx.xx.1965, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 jfr. §267, §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49 og §291 - sammenholdt med straffeloven §62 - til fengsel i 1 år og 6 måneder, som fellesstraff jfr. straffeloven §64 med Tune forhørsretts betingede dom av 8. mai 1984. Fra straffen går 137 dager for varetektsfengsel.
A og B dømmes in solidum til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til Christiania Bank & Kreditkasse, Halden erstatning med kr. 62880 med 15% rente fra 8. mai 1984 til betaling skjer.
A og B dømmes in solidum til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til Skjeberg kommune kr. 13925.»
Når det gjelder saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Om de tidligere domfellelser som etter domsslutningen inngår i fellesstraffen for henholdsvis A og B nevner jeg: Oslo forhørsretts dom av 22. september 1983 gjaldt en rekke sjekkbedragerier forøvet i tiden juni 1981-januar 1982 og lød på 45 dager betinget fengsel. Tune forhørsretts dom av 8. mai 1984 gjaldt overtredelse av straffeloven §260 og vegtrafikkloven §24 første ledd og lød også på 45 dager betinget fengsel.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket byrettens dom til skjerpelse av straffen for begge de domfelte. Påtalemyndigheten har vist til at det for byretten ble påstått straffer på 2 år og 6 måneder, og aktor har nedlagt den samme påstand for Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Det alvorligste forhold i saken er det ran som de domfelte foretok i en bankfilial i Halden den 8. mai 1984. Av byrettens beskrivelse fremgår at ranet ble iverksatt etter nøye planlegging og med stor målbevissthet, både når det gjelder stedet, tiden og måten det ble gjennomført på. Til å true filialbestyreren med hadde de domfelte skaffet seg et avsaget haglgevær som det også var blitt prøveskutt med; at våpenet ifølge de domfeltes politiforklaringer ikke var ladd, kan det ikke legges synderlig vekt på i formildende retning. Jeg understreker også, siden spørsmålet har vært fremme under prosedyren, at det etter min mening ikke er grunnlag for å bedømme den ene av de domfeltes forhold ved forberedelsen og gjennomføringen av ranet som mindre alvorlig enn den annens.
Det har av Høyesterett gjentatte ganger vært pekt på at ran av banker og postkontorer - og da særlig væpnede ran - er blitt et samfunnsproblem, som det av almenpreventive grunner er nødvendig å se meget strengt på. Både hensynet til den utsatte stilling bankenes og postverkets ekspedisjonssteder ofte har, og hensynet til de ansatte, tilsier dette. Hensynet til de skyldiges individuelle forhold må derfor få tilsvarende mindre vekt ved straffutmålingen i disse saker.
Selv om ransforbrytelsen må veie tyngst, finner jeg at også de øvrige straffbare forhold som omfattes av domfellelsen, må få atskillig betydning ved straffutmålingen. De domfelte er funnet skyldig i flere grove tyverier, fem forsøk på grove tyverier og to tilfelle av skadeverk, alt begått i løpet av 4-5 uker i mars-april 1984. Skadeverkene er forøvet i tilknytning til to av tyveriforsøkene i skolebygninger, som følge av at de domfelte ikke fant noe å stjele, og de synes å vitne om en temmelig meningsløs ødeleggelseslyst. A er også dømt for et tilfelle av heleri i samme tidsrom. Sett i sammenheng dreier det seg for begge de domfelte om en vedvarende kriminell aktivitet i den periode det gjelder, til den kulminerte med ranet den 8. mai.
Etter min mening gir de domfeltes lovbrudd grunnlag for å skjerpe straffen. Jeg finner likevel ikke å kunne se helt bort fra at de begge var meget unge, 18 år, på gjerningstiden. Ifølge de opplysninger som foreligger for Høyesterett, har de domfelte i varetektstiden vist en sterk vilje til å gjøre opp for seg og legge om sin livsførsel. Det skal også for dem begge være lagt opp til konkrete planer for videre utdannelse ved løslatelsen. Også dette mener jeg det bør legges noen vekt på. Jeg er blitt stående ved at straffen for både A og B bør settes til ubetinget fengsel i 2 år.
De domfelte har siden byrettens dom ble avsagt fortsatt sittet i varetekt og tilkommer fradrag for i alt 232 dager i straffen.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres for begge de domfelte den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år.
I straffen fragår for hver av de domfelte i alt 232 - to hundre og trettito - dager for varetektsfengsel.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Sinding-Larsen, Dolva og justitiarius Sandene: Likeså. Av byrettens dom (sorenskriver Harald Loe med domsmenn):
Statsadvokatene i Eidsivating har 8. august 1984 satt 1. A født xx.xx.1966 p.t. i varetektsfengsel og 2. B født xx.xx.1965 p.t. i varetektsfengsel under tiltale ved Halden byrett til fellelse etter
I. straffeloven §268 første ledd jfr. §267 første ledd - - -
nr. 1 A og nr. 2 B
ved tirsdag 8. mai 1984 ca kl. 09.10 i Halden i Christiania Bank og Kreditkasses filial i Glennevn. 36, med et avsaget haglgevær å ha truet filialbestyrer Robert Anonsen til å utlevere seg ca kr. 62880 tilhørende nevnte filial, eller å ha medvirket hertil, - - -
A er som foran nevnt født xx.xx.1966. Hans foreldre ble skilt da gutten var ganske liten og han har vokst opp først noen år hos sin mor i X og senere hos sin far som har flyttet en del og nå er bosatt i Y. A som er ugift og uformuende, har oppgitt at han frem til arrestasjon 18. mai d.å. som ekspeditør i en forretning i Oslo tjente ca kr. 4400 brutto pr. måned. Han er ved Oslo forhørsretts dom av 22. september 1983 for forbrytelser mot straffeloven §270 og §183 idømt 45 dager fengsel, betinget med 2 års prøvetid.
B er som foran nevnt født xx.xx.1965. Han er vokst opp hos sine foreldre i Z, er ugift, uformuende og har frem til arrestasjonen 18. mai d.å. som fabrikkarbeider oppgitt å ha tjent ca kr. 5000 pr. måned. Ved Tune forhørsretts dom av 8. mai 1984 er han for overtredelse av straffeloven §260 samt vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd og §24 idømt 45 dager fengsel betinget med 2 års prøvetid. - - -