Rt-1985-584
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-05-14 |
| Publisert: | Rt-1985-584 (176-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 14. mai 1985 i l.nr. 80/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Backer, Halvorsen,, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §271, §270, §281, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §29, §30, §33, Regnskapsloven (1977), Regnskapsloven (1977) §23, Bidragsinnkrevingsloven (1955), Bidragsinnkrevingsloven (1955) §17, §7 |
Dommer Christiansen: Trondheim byrett avsa 22. februar 1985 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av straffeloven §271, jfr. §270, §281 første ledd, merverdiavgiftsloven §72 første ledd, jfr. §29, §30 og §33, regnskapsloven §23 og underholdsbidragsloven §17 og §7, 2. og tredje ledd, 1. pkt. sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en samlet straff av fengsel i 10 - ti - måneder.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen å svare erstatning til staten, ved Skattefogden med kr. 42821,- - kronerførtitotusenåttehundreogtjueen - og erstatning til Rikstrygdeverket med kr. 34161,- - kronertrettifiretusenetthundreogsekstien -.
3. A dømmes til å svare statskassen kr. 1000,- - kronerettusen - i sakens omkostninger.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte begjærte fornyet behandling for så vidt angår domfellelsen etter straffeloven §281 første ledd, og for domfellelsen etter straffeloven §271, jfr. §270 vedrørende bedrageri overfor Trondheim trygdekontor, jfr. hovedtiltalens post II og tilleggstiltalen. Subsidiært anket han over straffutmålingen, som han mener er for streng.
Statsadvokaten i Trondheim har påanket dommen til skjerpelse av straffen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har nektet fornyet behandling, mens ankene er henvist til Høyesterett.
Domfeltes forsvarer for Høyesterett har utenom anken angrepet byrettens lovanvendelse for så vidt angår fellelsen etter straffeloven §271 jfr. §270 for merverdiavgiftens vedkommende, jfr. hovedtiltalens post I. Dette tiltalepunkt omhandler domfeltes unnlatelse av å bokføre og innberette diverse avgiftspliktig omsetning på 21 omsetningsoppgaver for tidsrommet fra og med 3. termin 1978 til og med 3. termin 1982, hvorved ansatte hos avgiftsmyndighetene ble forledet til å unnlate å registrere på domfeltes rørleggerbedrift i alt kr. 45808 i utgående merverdiavgift oppebåret i mottatte verderlag. De straffbare handlinger ble således foretatt før endringen i merverdiavgiftsloven §72 ved lov av 3. juni 1983 nr. 46, jfr. straffeloven §3.
Domfelte har innledningsvis pekt på som ekstraordinært at det nevnte straffbare forhold av påtalemyndigheten er subsumert under straffeloven bedrageribestemmelser i stedet for straffebestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Det erkjennes imidlertid at det er adgang til å foreta slik subsumsjon, forutsatt at domfelte dømmes for grovt bedrageri, jfr. Rt-1980-185, særlig side 188-189. Denne dommen gjelder forståelsen av den daværende bestemmelse i merverdiavgiftsloven §72 tredje ledd. Men denne bestemmelse er opprettholdt ved de endringer som har funnet sted i nevnte §72, jfr. nå paragrafens nr. 5.
Domfelte bestrider at hans handlinger kan anses som grovt bedrageri. Det pekes i den sammenheng på at de unndratte beløp ved de enkelte straffbare handlinger er små. De varierer mellom kr. 542 og kr. 3618, og heller ikke det samlede unndratte beløp hevder han kan kalles stort. Domfeltes unnlatelser hevdes videre ikke å kunne anses som en sammenhengende forbrytelse, da det i tidsrommet fra og med 3. termin 1978 til og med 3. termin 1982 er i alt 4 spredte terminer som ikke er medtatt i tiltalen.
Foreligger ikke vilkårene for bruk av straffeloven §271, hevder domfelte at man må falle tilbake på straffebestemmelsene i den tidligere §72 i merverdiavgiftsloven. Det reiser seg imidlertid da spørsmål om hvilke alternativer som kan anvendes i saken, jfr. straffeloven §3. Domfellelsen gjelder nemlig egentlig to forhold: uriktige omsetningsoppgaver og betalingsmislighold, jfr. nevnte §72 første og annet ledd. Men ved den endring som har funnet sted i merverdiavgiftsloven §72, er betalingsmislighold ikke lenger straffbart. Å nytte straffeloven §270, slik som anført av aktor, må være uriktig.
Jeg finner at angrepet på lovanvendelsen ikke kan føre frem.
For det første antar jeg at avgiftsunndragelsen med rette er å anse som ett sammenhengende straffbart forhold, slik at det heller ikke oppstår noe spørsmål om foreldelse i saken. At tiltalen ikke omfatter omsetningsoppgavene for 6. termin 1978, 2. og 4. termin 1980 og 3. termin 1981, medfører etter min mening ikke slike markante avbrudd i handlingsforløpet at det vil være naturlig å bedømme handlingene som flere straffbare forhold. Jeg legger i denne sammenheng heller ikke vekt på at domfelte i årene 1978 til 1980 inngav omsetningsoppgaver som viste for liten omsetning, mens han i 1981 og 1982 - etter at avgiftsmyndighetene hadde reagert på helt manglende omsetningsoppgaver og ville skjønnsfastsette avgiften - imøtegikk dette med å sende inn 0-oppgaver for terminene. Det er i alle tilfelle en slik innbyrdes sammenheng mellom handlingene at det er naturlig å bedømme dem som ett fortsatt straffbart forhold.
Jeg finner videre at bedrageriet her må anses som grovt og således rammes av straffeloven §271. Selv om de enkelte avgiftsunndragelser er små og fordelt på flere år, er det samlede beløp ikke ubetydelig. For de terminer domfelte innsendte omsetningsoppgaver, holdt han videre den overveiende del av sin omsetning utenfor regnskapene. Da fylkesskattesjefen traff vedtak om å foreta skjønnsmessig fastsettelse av avgiftspliktig omsetning for 1981 og 1982, forledet domfelte fylkesskattesjefen til å frafalle slik fastsettelse ved å utstede uriktige omsetningsoppgaver.
Hva endelig gjelder straffutmålingen, bemerker jeg at domfellelsen gjelder en rekke alvorlige straffbare forhold. Foruten det bedrageri med hensyn til merverdiavgiften jeg alt har omtalt, gjelder domfellelsen blant annet unndragelse av kr. 13375 fra domfeltes konkursbo, unnlatelse av å betale underholdsbidrag i en årrekke slik at han her skyldte i alt kr. 195508, og 3 bedragerier overfor Trondheim trygdekontor for til sammen kr. 42667. Av generalpreventive grunner er det nødvendig å reagere med en streng straff. Jeg finner imidlertid at byrettens straffutmåling er for streng, og antar at straffen passende bør settes til fengsel i 6 måneder.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Kst. dommer Backer, dommerne Halvorsen og Schweigaard Selmer: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Torleif Skage med domsmenn):
A er født xx.xx.1944, bor i - - - 55, X, instruktør ved helsestudio, inntekt i 1984 ca kr. 78500,- inklusive utbetalte sykepenger, uformuende, skilt, forsørgelsesplikt for hustru og 3 barn, er tidligere ustraffet, men bøtelagt ialt 10 ganger for overtredelse av vegtrafikkloven og dessuten bøtelagt 2 ganger for overtredelse av henholdsvis byskatteloven og landsskatteloven.
Statsadvokaten i Trondheim har den 18. januar 1985 satt A under tiltale ved Trondheim byrett for overtredelse av
I. straffeloven §271, jfr. §270, - - -
ved i Trondheim i tidsrommet fra og med juni 1978 til og med november 1982 som selvstendig næringsdrivende rørlegger, å ha forledet ansatte ved Sør-Trøndelag fylkesskattekontor til å unnlate å registrere på hans firma i alt kr. 45808,- i utgående merverdiavgift, oppebåret i mottatte vederlag, ved å unnlate å bokføre og innberette diverse avgiftspliktig omsetning på 21 omsetningsoppgaver for tidsrommet fra og med 3. termin 1978 til og med 3. termin 1982, hvorved han voldte tap eller fare for tap for staten, således:
1. På omsetningsoppgave for 3. termin 1978, datert 21. juni 1978, å ha unnlatt å innberette avgiftspliktig omsetning, hvorav utgående merverdiavgift, oppbåret i mottatte vederlag, utgjorde kr. 2511,-, - - -
21. Omsetningsoppgave for 3. termin 1982, datert 28. oktober 1982, kr. 3251,-,
I alt kr. 45808,-
II. straffeloven §281 første ledd, hvoretter en skyldner straffes som under konkurs, ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne,
ved i Trondheim 12. april og/eller 13. april 1984, som konkursdebitor å ha unndratt kr. 13375,-, fra å tjene til dekning for fordringshaverne, ved å heve kr. 12380,- på sin konto nr. 20 16 43 serie 31 i Norges Postsparebank,
III. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66, §72 første ledd, jfr. §29, §30 og §33,
som blant annet bestemmer at avgiftspliktige skal sende avgiftsmyndigheten oppgave over omsetning hver annen måned, slik at oppgaven skal være innkommet til avgiftsmyndigheten 1 måned og 20 dager etter utløpet av hver termin,
ved i Trondheim, som selvstendig næringsdrivende rørlegger, å ha unnlatt i rett tid å sende inn til Fylkesskattesjefen i Sør-Trøndelag omsetningsoppgaver for 2. til 4. termin 1981 og 6. termin 1981 til 5. termin 1982,
IV. lov om regnskapsplikt m.v. av 13. mai 1977 nr. 35, §23,
for forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser gitt i eller medhold av regnskapsloven, nemlig
§6,
hvoretter det skal føres regnskapsbøker som er nødvendig av hensyn til virksomhetens art og omfang, og hvoretter det alltid skal føres kassabok for kontante inn- og utbetalinger, dagbok for alle andre forretningstilfeller, kontorbok for mellomvær med fordringshavere og skyldnere, hovedbok for innføring av sammendrag av kontoene i kassabok og dagbok, og årsregnskapsbok for innføring av resultatregnskap, balanse og revisjonsberetning,
ved i Trondheim, som selvstendig næringsdrivende rørlegger, forsettlig å ha unnlatt å føre regnskap for sin virksomhet for 1981 og 1982,
V. lov om innkreving av underholdsbidrag m.v. av 9. desember 1955 nr. 5, §17,
for forsettlig eller uaktsomt å ha unnlatt å betale bidrag som innkreves etter denne lov, skjønt han har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg dem,
ved i Trondheim i tidsrommet 1. mai 1974 til 31. oktober 1984, forsettlig å ha unnlatt å betale underholdsbidrag, slik at han pr. 31. oktober 1984 skyldte kr. 195508,-, skjønt han har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg dem, nemlig: a) i tidsrommet 1. mai 1974 til 31. oktober 1984, å ha unnlatt å betale til B for henne selv og deres barn C og D, slik at han pr. 31. oktober 1984 skyldte kr. 172409,40,
b) i tidsrommet 1. desember 1980 til 31. oktober 1984, å ha unnlatt å betale til E for deres barn F, slik at han pr. 31. oktober 1984 skyldte kr. 23098,60,
VI. lov om innkreving av underholdsbidrag m.v. av 9. desember 1955 nr. 5, §7, 2. og tredje ledd, 1. pkt.,
som bestemmer at den bidragspliktige plikter senest innen 8 dager å underrette bidragsfogden om grunnen til forsømmelsen og samtidig redegjøre for sine arbeids- og inntektsforhold, dersom bidraget ikke blir betalt ved forfall,
ved i Trondheim i tidsrommet 1. mai 1974 til 31. oktober 1984, å ha unnlatt å underrette bidragsfogden innen 8 dager om grunnen til at de bidrag som er omhandlet i post V, ikke ble betalt ved forfall, samt redegjøre for sine arbeids- og inntektsforhold. - - -
Statsadvokaten i Trondheim har den 5. februar 1985 utferdiget følgende tilleggstiltalebeslutning der A er satt under tiltale ved Trondheim byrett for overtredelse av
straffeloven §271, jfr. §270, - - -
ved i Trondheim i tiden november 1983 til august 1984, som medlem av den frivillige tilleggstrygdeordningen for sykepenger for selvstendig næringsdrivende å ha forledet ansatte ved Trondheim Trygdekontor til å utbetale seg sykepenger for 3 perioder med i alt kr. 42667,- idet han fortiet at han ikke drev selvstendig næringsvirksomhet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for Rikstrygdeverket, således:
1. For perioden 17. november -7. desember 1983 å ha fått utbetalt kr. 4650,-.
2. For perioden 9. januar -20. februar 1984 og
3. For perioden 10. juni -16. august 1984 å ha fått utbetalt tilsammen kr. 38017,-. - - -