Rt-1985-666
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-05-15 |
| Publisert: | Rt-1985-666 (198-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 15. mai 1985 i l.nr. 175 K/1985 |
| Parter: | Porsgrunnsykehusenes Venner ved Birger Uldal (advokat Knut Rognlien) mot Telemark fylkeskommune (h.r.advokat Lars Aspeflaten). |
| Forfatter: | Justitiarius Sandene, dommerne Løchen, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54 |
Ved stevning av 30. desember 1983 reiste Porsgrunnsykehusenes Venner ved Birger Uldal søksmål mot Telemark fylkeskommune med påstand om at fylkeskommunen tilpliktes å oppfylle sykehusavtalene av 1976 med Porsgrunnsykehusene, og at den kjennes uberettiget til å gjennomføre fylkestingets vedtak av 1981 med endringer av mars 1982 om innsparing av den medisinske virksomheten i Porsgrunn. - - -
Porsgrunnsykehusenes Venner er en forening med «den ideelle målsetting å arbeide aktivt for at sykehustilbudet i Porsgrunn blir opprettholdt i overensstemmelse med sykehusavtalen av 1976 som den er garantert av Telemark Fylke». Foreningen har gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 feil. Det hevdes at den omstendighet at Porsgrunn kommune anses å ha rettslig interesse ikke utelukker at en organisasjon bestående av et mindretall av kommunens innbyggere også kan ha rettslig interesse. Heller ikke kan det være avgjørende at alle innbyggere i kommunen er potensielle pasienter med interesse for sykehussaker. Den kjærende part viser til at den består av pasientgrupper som allerede er direkte berørt av sykehusnedbyggingen og dermed har en større interesse i saken enn det som er vanlig i befolkningen. En riktig tolking av tvistemålsloven §54 tilsier en vurdering av om interessene bak den kjærende part er nærmere knyttet til sykehusavtalen enn befolkningen generelt i kommunen. Ifølge den kjærende part synes ikke lagmannsretten å ha foretatt en slik vurdering.
Den kjærende part anfører videre at lagmannsretten tar feil når den legger til grunn at bare innbyggerne i Porsgrunn har interesse av at sykehusavtalen av 1976 blir oppfylt. Det hevdes at sykehusavtalen av 1976 tilgodeså ikke bare Porsgrunns befolkning. Det vises til at nedbyggingen av den medisinske virksomhet i Porsgrunn ikke har ført til en tilsvarende opptrapping andre steder i fylket. Innbyggerne i resten av Telemark har derfor en egen interesse i at sykehustilbudet opprettholdes i Porsgrunn.
Porsgrunnsykehusenes Venner har videre gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har foretatt en samlet vurdering av alle momenter i saken som kan tilsi at den kjærende part har tilstrekkelig tilknytning til gjenstanden for tvisten. Det anføres at den kjærende part er en forening som kumulerer flere interesser som ingen andre faktisk vil håndheve. Selv om ikke et enkelt medlem eller en enkelt interesse vil være tilstrekkelig til å få søksmålskompetanse, vil interessene samlet i en forening måtte kumuleres slik at rettslig interesse foreligger for foreningen.
Den kjærende part har endelig gjort gjeldende at Porsgrunn kommunestyre ikke bare kunne ta hensyn til de interesser som var tilgodesett gjennom sykehusavtalen av 1976 da den vurderte å gå til søksmål mot Telemark fylkeskommune. Den kjærende part anfører at en organisasjon som utelukkende har slike interesser å ivareta skulle være nærmere eller like nær til å reise søksmål som kommunen. Det vises i den forbindelse til Inge Lorange Backer: «Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage» side 131-132. Når en kommune skal vurdere om den skal gå til søksmål eller ikke vil en rekke hensyn måtte tas i betraktning. En prioritering av et formål, f.eks. helsetilbud, kan gå på bekostning av andre formål. Det hevdes å være feil lovtolking at lagmannsretten overhodet ikke har vurdert hvilken betydning dette forholdet har.
Den kjærende part fremholder at hvis det stilles så strenge krav til rettslig interesse som lagmannsretten gjør, vil det innebære at avtalebrudd begått av et offentlig-politisk organ bare kan angripes av andre offentlig-politiske organer og ikke av private organisasjoner. Ifølge den kjærende part vil dette igjen innebære at viktige juridiske spørsmål (fylkeskommunens avtalerettslige stilling) av politikerne kan holdes utenfor domstolsbehandling, og deler av domstolskontrollen med forvaltningen blir dermed illusorisk. - - -
Telemark fylkeskommune ved ordføreren har i tilsvar blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten har vurdert saken riktig når den har lagt til grunn at det bare er innbyggerne i Porsgrunn som har interesse av at sykehusavtalen av 1976 blir oppfylt. Det hevdes at det avgjørende for befolkningen i Telemark er hvilket samlet sykehustilbud som gis ved Telemark Sentralsykehus, Rjukan, Notodden Sykehus og ved Kragerø Kombinerte Helseinstitusjon. Det er kjæremotpartens oppfatning at sykehustilbudet både kvantitativt og kvalitativt er opprettholdt på et medisinsk høyt faglig nivå og det anføres at det i dag behandles flere syke enn noen gang tidligere.
Kjæremotparten anfører videre at det er intet spesielt for sykehussaken at en kommune, i dette tilfelle Porsgrunn kommune, må vurdere saken ut fra det som tjener kommunen og dens innbyggere både på kort og lengre sikt. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder et videre kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget skal ta standpunkt til lagmannsrettens tolking av en lovforskrift, jfr. §404 nr. 3. Kjæremålet gjelder spørsmålet om lagmannsretten har forstått uttrykket «rettslig interesse» i tvistemålsloven §54 riktig. Kjæremålsutvalget skal ikke prøve om bestemmelsen er anvendt riktig i det konkrete tilfellet. Men i forhold til uttrykket «rettslig interesse» i tvistemålsloven §54 kan det bli en flytende overgang mellom generell lovtolking og konkret anvendelse av lovbestemmelsen, jfr. Rt-1980-569 på side 575.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 uriktig når den har funnet at den kjærende part ikke har en rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet om fylkeskommunen har oppfylt sine plikter etter avtalene av 1976. Utvalget kan i alt vesentlig vise til lagmannsrettens bemerkninger om lovtolkingen og karakteren av den kjærende parts interesse, og om fylkeskommunens ansvar for sykehusvesenet. Kjæremålsutvalget peker også på at fylkeskommunen har erkjent at Porsgrunn kommune har en rettslig interesse i at avtalene av 1976 blir riktig oppfylt, og at det i den forbindelse er inngått en avtale i 1982 mellom fylkeskommunen og Porsgrunn kommune. - Under de foreliggende omstendigheter kan således kjæremålsutvalget ikke se at den kjærende part har en slik tilknytning til sakens gjenstand at tilknytningen kan likestilles med en rettslig interesse i den betydning som tvistemålsloven §54 bruker uttrykket.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge når det gjelder behandlingen for kjæremålsutvalget. Beløpet settes til 1000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig. - - -