Rt-1985-808
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-06-28 |
| Publisert: | Rt-1985-808 (237-85) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. juni 1985 i l.nr. 241 K/1985 |
| Parter: | Oddbjørn Tveiterås (advokat Frode S. Halvorsen) mot Sverre Tveiterås (advokat Ove Jan Ommundsen). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179 |
I skiftetvist mellom Sverre og Oddbjørn Tveiterås om hvem som skulle få overta eiendommen gnr. 28 bnr. 3 i Samnanger på skifte etter Sigurd Tveiterås, avsa Gulating lagmannsrett 19. april 1985 dom med slik slutning:
«1. Skifterettens kjennelse stadfestes så langt den er påanket.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»
Etter skifterettens kjennelse skulle Oddbjørn Tveiterås få overta eiendommen, og Sverre Tveiterås' anke til lagmannsretten førte altså ikke frem.
Om saksomkostningsspørsmålet sier lagmannsretten i dommen:
«Anken har vært forgjeves. Ankemotpartens prosessfullmektig hadde ikke gjort ferdig sin omkostningsoppgave da ankeforhandlingene den 29. mars 1985 ble avsluttet og saken opptatt til dom. Han ble gitt utsettelse med innlevering av oppgaven til senere samme dag. Omkostningsoppgave er ikke innlevert til lagmannsretten før domsavsigelsen, og i medhold av bestemmelsen i tvistemålsloven §179 annet ledd, første punktum, tilkjennes ikke saksomkostninger for lagmannsretten. Skifterettens omkostningsavgjørelse er det ikke funnet grunn til å endre.»
Oddbjørn Tveiterås har ved sin prosessfullmektig i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det foreligger feil ved rettsanvendelsen/saksbehandlingen.
Det gjøres gjeldende at etter at Oddbjørn Tveiterås' prosessfullmektig hadde fått utsettelse med innlevering av omkostningsoppgave slik som nevnt i lagmannsrettens dom, utarbeidet han omkostningsoppgave samme dag, 29. mars 1985, og hans kontorpersonale mener oppgaven ble levert til lagmannsretten straks. Prosessfullmektigen anfører at ved henvendelse til lagmannsrettens forkontor oppfatter han det slik at en der ikke utelukker at oppgaven er kommet til forkontoret. Fra motpartens prosessfullmektig er mottatt bekreftelse på at et eksemplar av omkostningsoppgaven ble mottatt umiddelbart etter hovedforhandlingen. En kopi av omkostningsoppgaven er lagt ved kjæremålserklæringen.
Lagmannsretten legger i sine premisser til grunn at omkostningsoppgave ikke er innlevert. Det gjøres gjeldende at det har formodningen mot seg at omkostningsoppgaven ikke er innkommet lagmannsretten. Det påberopes derfor at omkostningsavgjørelsen er utslag av feil rettsanvendelse/saksbehandling, idet avgjørelsen skulle vært truffet i medhold av tvistemålsloven §172 første eller annet ledd. Avgjørelsen må derfor etter den kjærende parts mening oppheves. Den kjærende part vil ikke kreve seg tilkjent saksomkostninger for utvalget. Han har lagt ned slik påstand:
«Gulating lagmannsretts saksomkostningsavgjørelse i dom av 19. april 1985 oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.»
Motparten har i påtegning på kjæremålserklæringen anført at han ikke har merknader til kjæremålet, og han har lagt ned påstand som er likelydende med den kjærende parts påstand.
I oversendelsesskriv 22. mai 1985 fra lagmannsretten ved lagdommer Lund heter det:
«Det finnes grunn til å opplyse at omkostningsoppgaven ikke er innkommet til undertegnede dommer som skrev dommen, og heller ikke til noen annen av rettens medlemmer. Før dommen ble skrevet ferdig, ble det foretatt undersøkelse ved de aktuelle kontorer i lagmannsretten, men oppgaven var ikke kommet dit. Etter at kjæremålserklæringen kom inn, er det undersøkt ved alle kontorer, og samtlige kontorfunksjonærer ble forespurt, med negativt resultat.
Det er ikke opplyst til hvem, eventuelt på hvilket kontor, oppgaven skal være levert, og det har derfor ikke vært mulig å foreta spesiell undersøkelse.» - - - ,
- - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Partene har nedlagt likelydende påstand som går ut på at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves. Da partene ikke har fri rådighet over spørsmålet om en judisiell avgjørelse skal oppheves, er kjæremålsutvalget ikke bundet av påstandene. Utvalget må derfor prøve om lagmannsretten har begått feil i rettsanvendelsen eller saksbehandlingen da omkostningsspørsmålet ble avgjort.
Kjæremålsutvalget viser til den uttalelsen som i forbindelse med kjæremålet er fremkommet fra lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §401 første ledd, annet punktum. Kjæremålsutvalget finner å måtte bygge på det som der er opplyst, og legger etter det til grunn at det ikke var innkommet noen omkostningsoppgave til lagmannsretten fra ankemotparten da dommen ble avsagt. Det foreligger således ingen feil fra lagmannsrettens side. Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Det er ikke krevd saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig. - - -