Hopp til innhold

Rt-1985-826

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1985-07-05
Publisert: Rt-1985-826 (282-85)
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 5. juli 1985 i l.nr. 256 K/1985
Parter: Hans Holta (h.r.advokat Tore Sverdrup Engelschiøn) mot Blakstad, Holta & Co. A/S (h.r.advokat Christopher Frøstrup).
Forfatter: Holmøy, Bugge, Philipson
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §75


Hans Holta har påanket Skien og Porsgrunn byretts dom av 23. januar 1985 i sak mot Blakstad, Holta & Co. A/S til Agder lagmannsrett. Thoralf Holta har for lagmannsretten erklært hjelpeintervensjon til fordel for Hans Holta. Søksmålet er reist av Hans Holta, og gjelder krav om å få kjent visse aksjetransporter og vedtak i generalforsamlingen i Blakstad, Holta & Co. A/S ugyldige. Byretten avviste kravet om å få kjent aksjetransportene ugyldige, og frifant saksøkte for øvrig. - - -

Blakstad, Holta & Co. A/S har motsatt seg hjelpeintervensjonen, mens Hans Holta har støttet den.

Agder lagmannsrett avsa 2. mai 1985 kjennelse med slik slutning:

«Thoralf Holta tillates ikke å opptre som hjelpeintervenient til støtte for Hans Holta. - - -»

Thoralf Holta har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten ikke har lagt til grunn en riktig oppfatning av begrepet rettslig interesse i tvistemålsloven §75. Det erkjennes at man står over for et særegent tilfelle der det rent økonomiske aspekt ikke er fremtredende. Men det fastholdes at den kjærende part i egentligste forstand har rettslig interesse i at hans brorsønn, Hans Holta, skal nå frem med sin påstand i ankesaken. Det vises til at Hans Holta i 1967 uriktig ble fremstilt som insolvent ved at det ble operert med for stor gjeld til familieselskapet Blakstad, Holta & Co. A/S. Hans Holta var den gangen syk, og ankemotpartens administrasjon og revisor hadde den faktiske styringen med Hans Holtas aksjeposter. Ankemotparten overtok alle verdipapirer som Hans Holta disponerte, og det rettsforlik som ble inngått i 1975 ga etter den kjærende parts mening langt fra Hans Holta full kompensasjon for den urett som var blitt begått. Thoralf Holta som styreformann i Blakstad, Holta & Co. A/S hadde på den tiden mye å gjøre i sin egen forretningsvirksomhet, og konsentrerte seg om å hindre at Hans Holta ble slått konkurs. Han stolte på at han hadde slik innflytelse i familien at han senere ville være i stand til å få til en rettferdig ordning. Dette har altså ikke lykkes ham. Når Thoralf Holta nå intervenerer til fordel for Hans Holta, er det motivert av den både moralske og rettslige plikt han føler å ha for å medvirke til at hans avdøde brors etterkommere får den del av familieformuen som de har rettmessig krav på. - - -

Blakstad, Holta & Co. A/S har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Hans Holta var håpløst insolvent da Thoralf Holta som styreformann fikk i stand en ordning som førte til at firmaet fikk et utlegg på ca 1 million kroner til delvis dekning for kreditorene. Senere ble denne ordningen tatt opp igjen av Hans Holta, og etter en langvarig prosess med flere dagers hovedforhandling ble det 6. mars 1975 inngått et rettsforlik, som igjen påførte Blakstad, Holta & Co. A/S et større tap og som skaffet Hans Holta en ikke ubetydelig formue. Det var Thoralf Holta som aktivt gikk inn for å få forliket i stand. Som styreformann og større aksjonær i selskapet har han identiske interesser med selskapet.

Om Thoralf Holta føler at han bør hjelpe sin nevø, kan dette ikke danne grunnlag for hjelpeintervensjon, som bare kan skje hvis domsresultatet kan bli til fordel for hjelpeintervenienten selv. Ankemotparten motsetter seg hjelpeintervensjonen fordi saken allerede er blitt alt for vidløftig. - - -

Hans Holta har i prosesskrift av 11. juni 1985 fra prosessfullmektigen, høyesterettsadvokat Tore S. Engelschiøn, erklært støtte til Thoralf Holtas kjæremål. Han gjør gjeldende at Alten i sin kommentar til tvistemålsloven sier at det kan foreligge rettslig interesse når dommen faktisk har betydning for hjelpeintervenientens rettslige stilling, for eksempel når sakens utfall vil kunne gi støtet til et regresskrav for eller mot ham. Det må være i samsvar med utviklingen av synet på rettslig interesse i tvistemålsloven §54 at intervenienten og den det interveneres til fordel for kan ha motstridende interesser. Det vises til at Naturvernforbundet er gitt søksmåls- og intervensjonskompetanse i ekspropriasjonssaker selv om forbundets interesser skulle være motstridende med en eller flere av grunneiernes interesser. Avgjørende for om det foreligger rettslig interesse for en hjelpeintervenient, hevdes det, må være at sakens utfall har betydning for intervenientens rettsstilling. Det er ikke bestridt at saken har betydning for Thoralf Holtas rettsstilling. Det er sikker rett at man kan ha rettslig interesse etter §54 selv om man ikke har en økonomisk fordel av dommen. Det gjøres videre gjeldende at kravene til rettslig interesse etter §75 ikke kan stilles så strengt som etter §54.

Med prosesskriftet har advokat Engelschiøn fremlagt en erklæring datert 10. mai 1985, der Hans Holta frafaller et hvert krav mot blant andre Thoralf Holta på betingelse av at Thoralf Holta trer inn som hjelpeintervenient og støtter ham i denne saken og i en gjenopptakelsessak som verserer. Erklæringen er i samsvar med hva Hans Holta hele tiden har lovet. Det må, fremholdes det, iallfall på denne bakgrunn være klart at Thoralf Holta har en rettslig interesse i saken som gjør at han kan intervenere. - - -

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet ikke kan føre frem. Thoralf Holta kan ikke ut fra det som er påberopt anses for å ha en rettslig interesse i at Hans Holta vinner saken som etter tvistemålsloven §75 kan gi grunnlag for hjelpeintervensjon til støtte for ham. Utvalget finner det tilstrekkelig å vise til lagmannsrettens bemerkninger om dette.

I anledning av erklæringen av 10. mai 1985 fra Hans Holta bemerker utvalget at den omstendighet at Thoralf Holta ved denne erklæring kan ha fått en personlig interesse i å opptre som hjelpeintervenient, ikke kan medføre at han mer enn tidligere har en rettslig interesse i at Hans Holta vinner saken.

Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget tar påstanden til følge og setter beløpet i samsvar med prosessfullmektigens oppgave i tilsvaret til 1800 kroner. - - -