Hopp til innhold

Rt-1985-948

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1985-09-17
Publisert: Rt-1985-948 (314-85)
Stikkord: Straffeprosess og straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Dom 17. september 1985 i l.nr. 142 B/1985
Parter: Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Ole A. Bachke jr.).
Forfatter: Langvand, Aasland, Endresen, Sinding-Larsen, justitiarius Sandene
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228, §232, Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeprosessloven (1887) §19, Domstolloven (1915) §40


Dommer Langvand: Orkdal herredsrett avsa 29. mai 1985 dom med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, jfr. §232 og for overtredelse av drukkenskapsloven §17, til fengsel i 14 - fjorten - dager. Jfr. straffeloven §63 annet ledd.

2. A, født xx.xx.1949, dømmes til å betale Per Morten Skjølberg kr. 742,50 - syv hundrede og førti to 50/100 - innen to uker fra dommens forkynnelse.

3. A, født xx.xx.1949, dømmes til å betale det offentlige saksomkostninger med kr. 800 - åtte hundrede - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.

Statsadvokaten i Trondheim har anket til skjerpelse av straffen. Anken gjaldt også saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - men denne ankegrunn er frafalt av aktor for Høyesterett.

Så vel aktor som forsvarer har for Høyesterett vist til at tiltalen gjaldt forbrytelse mot straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232, og at strafferammen var fengsel i 6 år. Saken skulle da ha vært behandlet av lagmannsretten, jfr. straffeprosessloven §19. Forsvareren har nedlagt påstand om at herredsrettens dom oppheves for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §232.

Jeg er kommet til at den saksbehandlingsfeil som foreligger ved at saken ble behandlet av herredsretten, ikke leder til opphevelse av herredsrettens dom. Det følger av domstolloven §40 annet ledd at det ikke kan gjøres gjeldende som ugyldighetsgrunn at en sak er avgjort av en lavere rett istedenfor av en høyere, dersom saken uten videre eller etter gitt tillatelse kan bringes inn for den høyere rett til fullstendig prøvelse. Den foreliggende sak ville med samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg kunne bringes inn for lagmannsrett til fornyet behandling i sin helhet. Jeg nevner i denne sammenheng at domfelte fremsatte begjæring om slik fornyet behandling, men at han senere etter konferanse med sin forsvarer frafalt denne begjæring. Den feil som er begått, kan etter dette ikke brukes som ankegrunn, og jeg kan da ikke se at Høyesterett av eget tiltak må oppheve herredsrettens avgjørelse.

Jeg går så over til å behandle påtalemyndighetens anke over straffutmålingen og finner at anken må tas til følge.

Jeg nevner først at loven minimumsstraff - 14 dager - ikke under noen omstendighet kunne anvendes når straffutmålingen gjelder to straffbare forhold.

Herredsretten har lagt til grunn at domfelte slo fornærmede i hodet med en helflaske, slik at fornærmede mistet bevisstheten og fikk hjernerystelse og hadde etterfølgende plager i form av hodepine. Flasken gikk i stykker ved slaget, og fornærmede fikk diverse kutt i ansiktet. Hendelsen fant sted nattetid da domfelte i beruset tilstand befant seg utenfor fornærmedes bopel, og herredsretten har bygget på at domfelte slo uten at han var angrepet av fornærmede. Jeg finner det klart at en flaske som brukes som slagvåpen mot hodet, er et særlig farlig redskap, og at almenpreventive grunner tilsier at det idømmes en ubetinget fengselsstraff av lengre varighet enn den herredsretten har utmålt. Etter en samlet vurdering er jeg blitt stående ved at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 30 dager.

Jeg stemmer for denne dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager.

Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.

Endresen, Sinding-Larsen og justitiarius Sandene: Likeså.