Rt-1985-955
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-09-19 |
| Publisert: | Rt-1985-955 (317-85) |
| Stikkord: | Dyrevern, Rettighetstap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 19. september 1985 i l.nr. 145 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Endresen, Halvorsen, Bugge, Schweigaard Selmer, justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Dyrevernloven (1974), Dyrevernloven (1974) §31, §2, §5 |
Dommer Endresen: Vesterålen forhørsrett avsa den 26. april 1985 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forseelse mot Lov om dyrevern §2 jfr. §5 nr. 1, 2 og 3, jfr. §31 til fengsel i 90 - nitti - dager. Straffel. §64 første ledd jfr. §63 er anvendt, jfr. forelegg vedtatt 15. november 1983. Straffens fullbyrdelse utsettes i medhold av straffel. §52, jfr. §53 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A fradømmes i medhold av dyrevernl. §31 for alltid retten til å eie, ha, bruke, handle med, slakte eller stelle med husdyr. Han beholder retten til å ha hund.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold går frem av forhørsrettens dom.
Domfelte har påanket forhørsrettens dom til Høyesterett på grunn av rettighetstapet, domsslutningens post 2.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
I cirka 3 uker unnlot domfelte ethvert tilsyn med sine husdyr med den følge at flere kuer og kalver døde på grunn av vanstell og utmagring. Det er en opprørende og tragisk vanrøkt domfelte har gjort seg skyldig i, og det må etter mitt syn reageres også med rettighetstap etter dyrevernloven §32.
Jeg finner imidlertid at rettighetstapet bør begrenses til 10 år regnet fra 27. april 1981. Unnlatelsen skjedde på en tid da domfelte var i sterk psykisk ubalanse under spesielle og vanskelige omstendigheter. Dette gav seg utslag i en psykisk blokkering. Hans væremåte avviker fra det inntrykk man etter uttalelser fra veterinærhold ellers har fått av hans stell av dyr fra tidligere drift av gårdsbruk. Hensynet til domfeltes ervervsmuligheter, han er nå 39 år, tilsier etter min mening at han ikke for alltid bør fratas retten til dyrehold. Jeg finner videre at det ikke er grunn til å medta retten til å slakte dyr i rettighetstapet.
Mitt standpunkt når det gjelder rettighetstapet, faller på begge punkter sammen med påtalemyndighetens forslag for forhørsretten.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom, domsslutningens post 2, gjøres disse endringer:
Rettighetstapet begrenses til 10 - ti - år regnet fra 27. april 1981.
Fradømmelse av retten til å slakte dyr går ut.
Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Bugge, Schweigaard Selmer og justitiarius Sandene: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Bjørn Bergby):
Politimesteren i Lofoten og Vesterålen har den 4. januar 1983 utferdiget slik tiltalebeslutning:
Lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73 §31, jfr. §2
om at det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trang hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.
Jfr. samme lovs §31, jfr. §5,
om at den som eig eller har i si varetekt husdyr skal syta for at:
1. Dyret får nok og godt nok for og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
2. dyret får forsvarlig tilsyn og stell,
3. sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst,
ved at han i mars 1981 i X som eier og driver av gårdene «Y» og «Z» på h.h.v. gnr. 28 og bnr. 19 og 20 i X unnlot å gi besetningen på tilsammen 25 dyr (13 kyr og 12 kalver) som han eide og hadde i sin varetekt tilstrekkelig for, stell og dyrlegebehandling og ikke gjorde rent hos dyrene slik at det i fjøset mandag 23. mars 1981 om kvelden ble funnet 8 døde kyr og 11 døde kalver som hadde krepert på grunn av vanstell og utmagring samt at 1 ku ble avlivet av dyrlege senere samme kveld og 1 ku døde omlag et døgn senere og likeså at de levende dyr, 3 kyr og 1 kalv, var tydelig avmagret. - - -
Siktede A er født xx.xx.1946. Han er bosatt på Æ. Han er gift og har to barn. Siktede er fisker og er ikke i stand til å oppgi inntekt for 1984, men sier han er uformuende. Siktede er ikke tidligere straffedømt, men sier seg bøtlagt i 1983 for mangelfulle regnskaper.
Siktede har i retten i dag erkjent seg straffskyldig etter tiltalen. Han vil imidlertid ha endret tiltalebeslutningen slik at der det står 8 kyr og 11 kalver endres dette til 5 kyr og 10 kalver. Denne differansen skyldes at 2 kyr hadde dødd tidligere pga. melkefeber og 1 kalv og 1 ku døde under fødsel tidligere.
Politiinspektør O. B. Giæver har over telefon i dag endret tiltalen i samsvar med siktedes forklaring.
Siktede har i retten i dag avgitt en uforbeholden tilståelse om de forhold endret tiltalebeslutning gjelder. Retten finner det således bevist at siktede ca tre uker i mars 1981 i tiden frem til 23. mars 1981 unnlot å stelle, fore og sørge for nødvendig dyrlegebehandling for dyr som han hadde på sin gård i X kommune. I alt 21 dyr (kyr og kalver) stod uten tilsyn i fjøset i den nevnte periode. Resultatet ble at 5 kyr og 10 kalver kreperte av vanstell og utmagring, og videre at 1 ku døde like etter at forholdet var oppdaget og 1 ku måtte avlives av dyrlege. Resterende 4 dyr var sterkt avmagret.
Som forklaring på at siktede i denne perioden i mars 1981 overhodet ikke gikk i fjøset og heller ikke varslet familie, naboer eller dyrlege om hva som foregikk, sier siktede at han var i sterk psykisk ubalanse pga. økonomiske vansker og tidligere uhell i feholdet bl.a. dyr som døde av melkefeber og kvast i foret og dessuten dødfødte kalver. Siktede sier han i nevnte periode gikk i «trance» og ikke maktet å gå i fjøset. - - -