Rt-1985-977

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1985-09-20
Publisert:	Rt-1985-977 (319-85)
Stikkord:	Trygderett, Skatterett
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 20. september 1985 i l.nr. 140/1985
Parter:	Ceca S.A. (advokat Pål Mitsem) mot Staten v/Finansdepartementet (advokat Frode Grotmol).
Forfatter:	Hellesylt, Philipson, Blom. Mindretall: Michelsen, Dolva
Lovhenvisninger:	Folketrygdloven (1966), Folketrygdloven (1966) §16-3, Skattebetalingsloven (1952), Skattebetalingsloven (1952) §3, §49

Dommer Michelsen: Phillips Petroleum Company Norway påtok seg som hovedentreprenør arbeidene på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Som et ledd i dette oppdraget inngikk Phillips kontrakt med det franske selskapet Ceca som forpliktet seg til å levere boreslam og til å sørge for de nødvendige ingeniør-tjenester i forbindelse med bruken av boreslammet.

Ceca tok kontakt med selskapet Pisces som påtok seg å stille til disposisjon det nødvendige antall kvalifiserte boreslamingeniører.

Det er på det rene at det skal betales skatt til Norge for det arbeid ingeniørene utførte på norsk kontinentalsokkel, og at det i denne forbindelse også skal erlegges arbeidsgiveravgift i henhold til folketrygdloven.

De norske skattemyndigheter mente at Ceca måtte betraktes som arbeidsgiver for slamingeniørene, og avkrevde selskapet skattetrekkbeløpene og arbeidsgiveravgift. Ceca var på sin side av den oppfatning at Pisces var arbeidsgiver for ingeniørene. Pisces hadde dog ikke trukket skatt og ikke erlagt arbeidsgiveravgift. Ceca betalte under protest de beløp som ble krevet av skattemyndighetene, og anla så søksmål mot Sola kommune for å få fastslått at selskapet ikke hadde ansvar for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Prosessen mot kommunen ble i henhold til skattebetalingsloven §48 nr. 2 overtatt av Finansdepartementet.

I denne saken avsa Jæren herredsrett den 25. mai 1982 dom med slik domsslutning:

«1. Staten v/Finansdepartementet frifinnes.

2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger i forbindelse med saken.»

Ceca påanket dommen til Gulating lagmannsrett, som pådømte saken den 28. november 1983. Dommen har slik domsslutning:

«1. Herredsrettens dom, derunder dens omkostningsavgjørelse, stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen betaler CECA S.A. (Norge) 41600 - firtientusensekshundre - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til staten v/Finansdepartementet.»

Ceca har brakt lagmannsrettens dom inn for Høyesterett. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Oslo byrett, Stavanger byrett og Jæren herredsrett. Det er mottatt forklaringer fra til sammen 13 personer. Av disse har 8 ikke tidligere forklart seg i saken. For Høyesterett er det lagt frem noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til nærmere å spesifisere. Saken må sies å stå i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten.

Den ankende part har i det vesentligste gjort gjeldende:

Ceca kan ikke sies å ha vært arbeidsgiver for de britiske slamingeniørene. Når man skal ta stilling til det avgjørende spørsmål i saken, må man legge til grunn bestemmelsen i skattebetalingsloven §3, bokstav b som inneholder en legaldefinisjon av begrepet arbeidsgiver i relasjon til skatte- og avgiftslovgivningen. Man må da slå fast at Ceca ikke har betalt lønn eller godtgjørelse til ingeniørene.

Avtalen mellom Ceca og Pisces viser at Ceca ikke overtok noen arbeidsgiverfunksjoner overfor ingeniørene, og denne avtalen dekker det reelle forhold selskapene imellom. Ceca har erlagt til Pisces en godtgjørelse for et oppdrag av høy faglig standard som er prestert av en gruppe spesialister som stod i Pisces' tjeneste. Dette firma har stått for slike spesialistytelser ikke bare til Ceca, men også til andre.

Det foreligger i dette tilfellet ikke noen form for arbeidsformidling fra Pisces' side overfor Ceca. Det karakteristiske for arbeidsformidling er at båndet mellom formidleren og den formidlede brytes når forbindelsen knyttes til mottakeren. Dette var ikke tilfellet her. Under hele den tiden ingeniørene arbeidet på Ekofisk, bestod båndet mellom dem og Pisces. Ingeniørene oppfattet selv ikke forholdet dithen at de skulle være formidlet til Ceca. Deres oppfatning har hele tiden vært at de var ansatt hos Pisces som de hadde inngått en kontrakt med.

Det er heller ikke dekkende å tale om at det skulle foreligge en form for arbeidsutleie. Et slikt forhold står man bare overfor når det leies ut individer. Det har ikke skjedd her.

Det riktige er å betrakte Pisces som en underentreprenør under Phillips.

Det er for øvrig betydningsløst om man vil tale om arbeidsutleie eller om en entreprise. I ingen av tilfellene vil Ceca bli ansvarlig for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Det er således intet grunnlag for å slå fast at Ceca og Pisces skulle være solidarisk ansvarlig for beløpene dersom det har foreligget arbeidsutleie. En anførsel i denne retning fra ankemotpartens side har ingen støtte i loven slik den lød på den tiden disse arbeidene ble utført.

Da skattebetalingsloven har en legaldefinisjon som legger avgjørende vekt på hvem som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse, er det unødvendig å stille spørsmålet om hvem som kan sies reelt og etter vanlig sprogbruk å ha vært arbeidsgiver. Ser man imidlertid på de faktiske forhold, må man komme til at Pisces, ikke bare etter loven definisjon, men også reelt var arbeidsgiver for slamingeniørene. I denne forbindelse skal man merke seg at det var Phillips og ikke Ceca som hadde instruksjonsmyndigheten overfor ingeniørene når det gjaldt hvordan arbeidet på plattformen skulle utføres. Hovedentreprenøren hadde instruksjonsmyndigheten overfor underentreprenørens, Pisces' folk. For øvrig lå styringsretten over folkene hos Pisces.

Lagmannsretten har tatt feil når den under sin vurdering til skade for Ceca har lagt atskillig vekt på hvordan Ceca har opptrådt overfor arbeidsmyndighetene og fremmedkontrollen. Ceca har aldri overfor disse instanser fremstillet seg som arbeidsgiver for slamingeniørene.

Det kan heller ikke - som hevdet av ankemotparten - tillegges noen betydning hvordan Ceca opptrådte i relasjon til opplysningsloven av 16. desember 1977.

Av denne omstendighet at Ceca oppnådde gruppearbeidstillatelse for slamingeniørene, flyter det ingen skatterettslige eller avgiftsmessige konsekvenser. I sine vedtak har fremmedlovmyndighetene ikke pålagt Ceca som noe vilkår for arbeidstillatelse at selskapet skulle foreta skattetrekk og betale arbeidsgiveravgift. Det er heller ikke lovlig adgang for disse instanser til å gi et slikt pålegg, når plikten til å betale skatt og avgift ikke fulgte av skatte- og avgiftslovgivningen.

Om man skulle finne at Ceca som arbeidsgiver var ansvarlig for skattetrekk og arbeidsgiveravgift, må selskapet likevel fritas for plikten da bestemmelsen i skattebetalingsloven §49 nr. 1 annet punkt må få anvendelse. Det kan ikke sies at Ceca i relasjon til disse vanskelige skatte- og avgiftsspørsmål har vist forsømmelighet eller latt det skorte på tilbørlig aktsomhet.

Den ankende part har lagt ned slik påstand:

«1. CECA S.A. har ikke ansvar for skattetrekk eller arbeidsgiveravgift for Butch Adams, Dennis Geddes, Harry Gillies, George Moore, Chris Wynne, Chris Lowe, Jack Mortimer, Charles Yeiser, Michael Alison, Martin Guerke, William Shephard, Chris Meyjes og Charles Pearson i inntektsårene 1978, 1979 og 1980.

2. Staten v/Finansdepartementet tilpliktes å erstatte CECA S.A. saksomkostninger for herredsretten, med 15% rente fra 7. juni 1982 til betaling skjer, for lagmannsretten, med 15% rente fra 12. desember 1983 til betaling skjer, og for Høyesterett.»

Dersom man sammenligner denne påstanden med den som man fra Cecas side har operert med tidligere under saken, vil man se at et nytt navn, Chris Meyjes, nå er føyd til. Ved en inkurie er denne mannens navn tidligere falt ut. Ankemotparten har samtykket i påstandsendringen.

Ankemotparten har henholdt seg til lagmannsrettens dom og hevder således at Ceca har hatt plikt til å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift for de britiske slamingeniørene da selskapet må sies å ha vært arbeidsgiver for disse.

Staten har for øvrig i det vesentlige gjort gjeldende:

I avtalen mellom Ceca og Phillips var det forutsatt at ingeniørtjenestene skulle utføres med Cecas egne folk. Selskapet hadde påtatt seg en entreprise og var ansvarlig for at et resultat ble oppnådd. Phillips vurderte nøye de ingeniørene som skulle arbeide på riggen. Dette selskapet vurderte aldri Pisces og betraktet ikke det som en underentreprenør. Ceca gav utad det inntrykk at det skjedde et bytte av egne folk da ingeniørene fra Cefa ble skiftet ut med folkene fra Pisces, og Cefa rapporterte aldri til Phillips om Pisces.

Problemet er ikke om de engelske ingeniørene var ansatt hos Ceca, men om de mot godtgjørelse utførte et oppdrag for dette selskapet.

Pisces hadde hva man kaller en stall av slamingeniører som må sies å ha vært uavhengige konsulenter, og som Pisces formidlet til sine oppdragsgivere som hadde behov for folkenes sakkyndighet. Når slik formidling fant sted, ble ingeniørene regulær arbeidskraft for oppdragsgiveren, her Ceca. Det er overhodet ikke treffende å betrakte Pisces som en underentreprenør, det være seg for Phillips eller Ceca.

Når arbeidskraften først var formidlet til Ceca, har Pisces ikke gjort annet enn å fordele godtgjørelsen på de ingeniører som hadde vært beskjeftiget. Den direkte utbetaling av godtgjørelse til ingeniørene har Pisces foretatt enten på vegne av Ceca eller for ingeniørene. Disse har anmodet Pisces om å ta imot deres godtgjørelse som fullmektig for seg. Man kan etter loven ikke legge vekt på hvordan den faktiske utbetalingen av vederlaget har funnet sted, og ingeniørene måtte selv kunne bestemme hvordan de ønsket det skulle forholdes med deres tilgodehavende.

Mellom ingeniørene og Pisces er det ikke inngått noen regulær arbeidsavtale. Ingeniørene skulle ikke ha vanlig arbeidslønn, men det som på engelsk kalles fee, og som er fastsatt i avtalen mellom Pisces og ingeniørene til en fast årlig sum i pund. Det beløp som nevnes i avtalen, må enten betraktes som en grunnlønn eller som en godtgjørelse for «stand-by». Pisces' rett bestod i at selskapet kunne sette ingeniørene bort til arbeid for andre.

Man må legge vekt på at Pisces ikke hadde noen administrasjon utover en bankfunksjonær på Jersey. Det var ikke istand til å påta seg noen entreprise. I det hele var Pisces intet seriøst selskap som drev virksomhet for egen regning.

Ceca som var forpliktet overfor Phillips, hadde instruksjons- og styringsrett over ingeniørene, og kunne etter avtalen med Pisces avvise de ingeniørene som man fant ikke faglig holdt mål, og godta dem som var ønsket.

Det er et relevant moment ved helhetsvurderingen hvordan Ceca har opptrådt overfor norske myndigheter. Det er i denne forbindelse selskapets opptreden før 25. september 1979 som har interesse, da selskapet denne dato ble gjort kjent med at skattemyndighetene ville holde det ansvarlig.

Ceca har overfor arbeidsmyndighetene og fremmedkontrollen opptrådt på en måte som viser at Ceca betraktet seg som arbeidsgiver for slamingeniørene.

Fra fremmedmyndighetenes side ble det i henhold til fremmedloven §10 satt vilkår for den gruppetillatelsen Ceca søkte om og oppnådde. Det var en betingelse som Ceca ble gjort kjent med, at selskapet overfor norske myndigheter skulle stå som arbeidsgiver. I dette ligger det blant annet at Ceca måtte sørge for at det ble trukket skatt, og at arbeidsgiveravgift ble betalt. Det var forvaltningsrettslig full adgang til å stille et slikt vilkår for arbeidstillatelsene. Ceca må på objektiv basis være ansvarlig for at dette vilkåret ble oppfylt. Det som her er nevnt, er etter ankemotpartens oppfatning et selvstendig, om enn subsidiært grunnlag for skatte- og avgiftsplikt for Ceca.

Også i relasjon til opplysningsloven og i de meddelelser som er gitt i henhold til den, har Ceca opptrådt som arbeidsgiver. Dette er et moment som må gå inn i helhetsvurderingen. Opplysningene skal etter loven gis uoppfordret, og det er et indisium på at Ceca mente at Pisces ikke var den ansvarlige at dette selskapet overhodet ikke er nevnt i denne forbindelse.

Det er en klar hjemmel i loven for å pålegge Ceca ansvaret for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Da er legalitetsprinsippets krav oppfylt. Det er her faktum som er uklart, ikke det rettslige spørsmål.

Loven sier at ansvar som arbeidsgiver har den som betaler godtgjørelse for et utført oppdrag. Det er dette som her foreligger. Ceca er kilden som bruker arbeidskraften. Grensen går mot selvstendige næringsdrivende, og det var slamingeniørene ikke.

Dersom man skulle komme til at Ceca ikke kan betraktes som arbeidsgiver, må man legge til grunn at det har foreligget en form for arbeidsutleie. De impliserte selskaper må da være solidarisk ansvarlige for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Myndighetene skal ikke måtte velge mellom de involverte selskaper, men må kunne holde seg til dem begge.

Det er ikke grunnlag for å frita Ceca for plikten til å erlegge trekkpengene og avgifter i henhold til bestemmelsen i skattebetalingsloven §49. Dette er en regel om omvendt bevisbyrde, og det er ikke godtgjort at det ikke foreligger forsømmelighet eller mangel på aktsomhet. Ceca burde ha forhørt seg hos norske skattemyndigheter. For øvrig gjelder skattebetalingsloven §49 bare skattetrekk, ansvar for andres skatt, ikke arbeidsgiveravgift som hviler direkte på arbeidsgiveren.

Det har foreligget skatteplikt til Norge for det arbeid de britiske slamingeniørene utførte i hele den perioden saken gjelder. Er Ceca arbeidsgiver, er skatteplikten til Norge helt på det rene. Ligger arbeidsgiverfunksjonene hos Pisces, skal det også under denne forutsetning betales skatt til Norge. Det følger av petroleumsloven og skatteavtalen med England.

Finansdepartementet har lagt ned slik påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes, bortsett fra stadfestelsen av herredsrettens omkostningsavgjørelse.

2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for herredsretten med 15% renter p.a. fra 25. mai 1982 til betaling skjer, og saksomkostninger for Høyesterett.»

Jeg er hva realiteten angår, kommet til samme resultat som lagmannsretten.

Spørsmålet i saken er hvilket av de to selskapene som var involvert på arbeidsgiversiden, Ceca og Pisces, etter lovgivningen på dette området kan sies å ha vært arbeidsgiver for slamingeniørene.

Skattebetalingsloven pålegger i §4 arbeidsgiveren å foreta skattetrekk, og den trekkpliktige er etter loven §49 som hovedregel ansvarlig for at trekkbeløpene blir behørig innbetalt.

Folketrygdloven gir i §16-3 hjemmel for å oppkreve arbeidsgiveravgift, jfr. §17-6, og plikten til å betale slik avgift er lagt på arbeidsgiveren. Folketrygdloven §17-6 viser til skattebetalingsloven.

Det er lønn eller annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag som er gjenstand for skattetrekk og avgift. Det er etter loven likegyldig om arbeidstakerens ytelse skjer i eller utenfor tjenesteforhold.

Skattebetalingsloven har i §3 første ledd b en legaldefinisjon av begrepet arbeidsgiver, slik det skal anvendes i denne loven. Det heter her at arbeidsgiver er den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse. Det er således selve utbetalingen av lønn eller godtgjørelse som er gjort til det avgjørende kriterium.

I de fleste tilfeller volder dette spørsmål ingen vanskeligheter fordi man på den ene siden, som arbeidstakerens motpart, bare finner én person eller ett selskap. Tvilen oppstår når man, som her, står overfor to selskaper på den ene siden i forholdet.

Man kan etter min oppfatning ikke da legge utslagsgivende vekt på hvilket av de to impliserte selskaper rent faktisk utbetaler lønn eller godtgjørelse. Loven fremhever selv at også den som foretar utbetalingen ved fullmektig, er ansvarlig. Og da det dreier seg om offentligrettslige forpliktelser, kan de involverte parter ikke ved avtale seg imellom med bindende virkning for det offentlige regulere hvem av dem som skal ha ansvar som arbeidsgiver.

Det avgjørende vil måtte bli på hvis vegne en utbetaling har funnet sted. Dette innebærer at den skal betale skattetrekk og arbeidsgiveravgift som etter de reelle forhold mellom de involverte har plikt til å erlegge lønn eller godtgjørelse.

Ut fra en slik problemstilling vil man måtte se hen til forholdet mellom dem som er arbeidstakerens motparter. En slik fremgangsmåte vil etter min oppfatning i denne saken vise at det er Ceca som var arbeidsgiver for de britiske slamingeniørene.

Ceca inngikk avtale med Phillips den 24. februar 1978. Overenskomsten påla Ceca to ytelser i tilknytning til boreoperasjonene på Ekofiskfeltet. Selskapet skulle levere boreslam som er meget viktig for boreoperasjonen. Videre påtok Ceca seg å sørge for ingeniørtjenestene i tilknytning til at boreslam ble levert og benyttet. Man står her overfor en spesialitet. De som skal utføre slik tjeneste, boreslamingeniørene, må ha en særlig utdannelse og god praktisk erfaring.

I den engelske teksten i avtalen mellom Phillips og Ceca heter det i punkt 1: «Contractor shall supply a minimum of twenty-five percent of the necessary drilling mud and chemicals, equipment, personnel and technical service for the maintenance of drilling mud operations for the Greater Ekofisk Area Drilling Program».

Etter min oppfatning påtok Ceca seg i begge disse henseender ansvar overfor Phillips som underentreprenør. Ceca var på begge områdene ansvarlig for at et resultat ble oppnådd. Det var ikke bare tale om at Ceca, når det gjaldt ingeniørtjenestene, skulle stille folk til disposisjon.

Plikten til å yte ingeniørtjenester søkte Ceca opprinnelig å oppfylle gjennom sitt franske datterselskap Cefa. De ingeniørene som kom fra Cefa, og som var franske, tilfredsstillet imidlertid ikke de krav Phillips stilte. De holdt ikke den faglige standard Phillips ønsket, og vesentlig var det at de ikke i tilstrekkelig grad - som krevet i overenskomsten mellom Phillips og Ceca - behersket det engelske språk.

Ved brev til Ceca av 17. august 1978 gav Phillips beskjed om at man ville anse hele avtalen med Ceca for brudt dersom selskapet ikke innen 7 dager gav beskjed om hvordan det ville rette opp manglene for så vidt angikk ingeniørtjenestene. Dette viser etter min oppfatning at Ceca var ansvarlig for at et tilfredsstillende resultat ble nådd.

I brev til Phillips av 25. august 1978 meddelte Ceca at «we have reached an agreement with a group of highly experienced engineers who will become available for you . . .». Brevet avsluttes slik: «. . . with this arrangement we will now be able to provide an all round service of the best quality».

Ceca meddeler her hovedentreprenøren at selskapet nå vil være istand til å oppfylle sine plikter etter kontraktsforholdet. Det nevnes intet om noe tredje selskap som skulle overta Cecas plikter som ny underentreprenør. Ceca fremstiller seg som den ansvarlige for denne gruppe av ingeniører.

Det sies at Ceca har oppnådd en avtale med denne gruppen. I sine bestrebelser for å skaffe slamingeniører som kunne godtas av Phillips, henvendte Ceca seg i Aberdeen til selskapet Pisces som det inngikk en kontrakt med.

Om Pisces vet man i denne saken ikke meget. Det er registrert den 27. januar 1977 i Panama. Selskapets fulle navn er «Pisces Consultants Corporation». Det har tegnet en forsikring i U.S.A. Den kalles Employers Liability Insurance. Selskapets adresse er en postboks på Jersey. En bankfunksjonær på Jersey fremstår som den eneste som er knyttet til selskapets administrasjon. Vedkommende hadde kontor i banken hvor hun arbeidet. Bankfunksjonæren utstedte fakturaer til Ceca, mottok via diverse kanaler, som jeg kommer tilbake til, penger fra Ceca, og overførte så beløp til konto for hver enkelt av slamingeniørene. En person i Aberdeen, Craig, er noen ganger i saken betegnet som selskapets derværende agent, av andre oppfattet som selskapets leder. Det var med denne mannen representanten for Ceca hadde kontakt i Aberdeen. Selskapets virksomhet synes nå å være innstillet. Dette skjedde etter at Ceca oppnådde å få beslag i dets konti i banken på Jersey. Det kan nevnes at Craig også synes å ha opptrådt for et annet - lignende - selskap som kalles «Drilling Mud Consultant». På dette selskaps firmaark er det i noen tilfeller gitt personlige opplysninger om slamingeniørene til Ceca.

Den 30. august 1978 ble det inngått en avtale mellom Ceca og Pisces. Det heter i overenskomsten som er skrevet på Cecas brevpapir: «Pisces will supply mud engineers of the highest standard to the company. They will undertake duties as requested by us and our clients that normally form part of the role of a mud engineer.»

Det skal betales en angitt sum i dollar for hver ingeniør for hver dag vedkommende arbeider på riggen. Det fremgår at dette beløp inkluderer skatter. Jeg kommer senere tilbake til hvordan det i praksis ble forholdt når det gjaldt det vederlag Ceca skulle betale. I punkt 7 sies det at ingeniører som ikke viser seg tilfredsstillende «to us or our clients» skal skiftes ut så raskt som mulig på Pisces' bekostning.

Etter min oppfatning bærer denne avtalen preg av at Pisces formidler arbeidskraft til Ceca.

Det er i saken lagt frem en avtale som Pisces har inngått med en av de ingeniørene som arbeidet i Nord-sjøen. Det sies innledningsvis i denne kontrakten: «Whereas the Company has been introduced to the Consultant and wishes to utilize his services in the field of oil and gaz exploration on the term of this Agreement.»

Under punkt 1 a heter det: «The company engages the Consultant and the Consultant agrees to serve the Company on the term of this agreement . . .» I punkt 4 finnes det en bestemmelse om at the Consultant «shall be paid a fee or fees . . .». Dette «fee» er så satt til en årlig sum av 10800 engelske pund. Ingeniøren stiller ikke sin arbeidskraft eksklusivt til rådighet for Pisces. Vedkommende kan ta oppdrag for andre sålenge dette ikke hindrer hans virksomhet for Pisces.

Det er etter min mening, uten ytterligere opplysninger, vanskelig å forstå hva denne avtalen egentlig innebærer. Det synes å ligge i den at ingeniøren stiller sin arbeidskraft og sine kunnskaper til disposisjon for Pisces i den utstrekning selskapet har behov for dette i tilknytning til kontakter det får med firmaer som ønsker denne ekspertise. Det synes å være en avtale om et «stand-by» mot et årlig, ikke særlig høyt vederlag. Som jeg kommer tilbake til, ser det ut for at ingeniørene i tillegg til den årlige godtgjørelse har fått utbetalt bonus for den tiden de faktisk var i arbeide i henhold til kontrakten.

Etter det jeg nå har gjennomgått, kan man etter min oppfatning ikke si at Pisces har påtatt seg en entreprise på Ekofisk. Det nærliggende er at Pisces har formidlet arbeidskraft til Ceca som har trådt i et arbeidsgiverforhold til de ingeniørene som ble stillet til dets disposisjon.

Et vesentlig trekk i arbeidsgiverfunksjonen ligger vanligvis i den instruksjons- og styringsrett som utøves overfor arbeidstakeren. Dette moment er i denne sak, verken når det gjelder Pisces eller Ceca, av særlig betydning. Det er nemlig på det rene at det var hovedentreprenøren, Phillips, som utøvet den vesentligste instruksjonsrett overfor de britiske ingeniørene. Man må dog etter min oppfatning legge til grunn at i den utstrekning Phillips ikke instruerte ingeniørene, lå instruksjonsmyndigheten hos Ceca som var ansvarlig for arbeidsresultatet. Pisces hadde ingen mulighet for å instruere ingeniørene, bortsett fra å gi dem beskjed om å dra til Cecas arbeidsplass. Når det gjelder styringsretten, har jeg alt nevnt at det var Ceca som antok og avviste ingeniører, formentlig dog etter råd eller forlangende av Phillips.

De momenter i forholdet mellom Ceca og Pisces jeg nå har behandlet, trekker alle i den retning at det var Ceca som var forpliktet til å betale ingeniørene deres tilgodehavende for det arbeid de utførte på riggen.

Som jeg har vært inne på, behøver man ikke drøfte om ingeniørene har vært ansatt hos Ceca. Det ligger nærmest å betrakte disse ingeniørene som frittstående fagfolk som mot godtgjørelse utfører et oppdrag for Ceca. Pisces formidlet disse «consultants» til Ceca.

Jeg har før fremhevet at loven i sin definisjon legger vekten på selve utbetalingen av lønn eller godtgjørelse. Rent faktisk foregikk dette her slik:

Det skulle etter kontrakten mellom Pisces og Ceca betales en fastsatt sum i dollars for hver ingeniør for hver dag vedkommende arbeidet. Gjennom bankfunksjonæren i banken på Jersey ble det sendt månedlige fakturaer fra Pisces til Ceca. I begynnelsen stod ingeniørenes navn nevnt, og summen var regnet ut for hver enkelt. Senere fremkom det på fakturaene bare opplysning om hvor lenge et antall ingeniører hadde arbeidet og det ble angitt en sluttsum. Det avtalte beløp ble av Ceca, etter uttrykkelig ønske fra Pisces, fremsatt på fakturaene, betalt som en lumpsum til en bank i New York. Derfra fant pengene veien til Pisces konto med banken på Jersey, og fra denne konto foretok bankfunksjonæren utbetaling eller overføring av beløp til den enkelte ingeniør. Hvor meget hver mann har fått utbetalt, vet man ikke. Det er ingen korrespondanse mellom den årlige betaling ingeniørene skulle ha etter sine kontrakter med Pisces, og det beløp Ceca skulle betale for tjeneste ytet av hver enkelt på riggen. Det er dog på det rene at det i tillegg til den stipulerte årsgodtgjørelse er betalt bonus for den tiden ingeniørene var beskjeftiget. Ingeniørene tok ut penger fra banken i Jersey etter sitt eget behov, og i alle fall noen av dem lot noe bli stående i selskapet.

Etter min oppfatning kan man i dette tilfelle ikke legge avgjørende vekt på at den direkte utbetaling til arbeidstakeren, sluttutbetalingen, fant sted ved Pisces. Jeg viser til hva jeg innledningsvis under mine bemerkninger har uttalt om forståelsen av loven definisjon. Det arrangement jeg har gjennomgått når det gjelder håndteringen av vederlaget, synes å ha vært en praktisk ordning som ingeniørene har ønsket gjennomført.

Det vesentlige blir da etter min oppfatning at det er Ceca som etter det reelle forhold plikter å betale ingeniørene deres godtgjørelse, og at Pisces ut fra praktiske, muligens skattemessige hensyn, har foretatt oppgjør med dem for Cecas regning.

Jeg er således kommet til at Ceca har vært arbeidsgiver for slamingeniørene. Jeg finner da ikke grunn til å gå inn på hvorvidt og i hvilken utstrekning man kunne legge vekt på den måten Ceca måtte ha opptrådt på overfor norske myndigheter. Heller ikke er det nødvendig for meg å drøfte om Pisces og Ceca kan anses solidarisk ansvarlig dersom man skulle ha kommet til at det forelå en form for arbeidsutleie. Jeg har etter dette heller ikke foranledning til å gå inn på spørsmålet om det måtte flyte skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av vilkår som måtte være stillet for arbeidstillatelse for ingeniørene.

Jeg må imidlertid behandle spørsmålet om Ceca kan fritas for plikten til å betale trekkpenger og erlegge arbeidsgiveravgiften etter bestemmelsen i skattebetalingsloven §49 første ledd, annet punktum. Det er etter min oppfatning ikke godtgjort at Ceca ikke har utvist forsømmelighet eller manglende aktsomhet. Det er for meg tilstrekkelig på dette punkt å peke på at selskapet ikke tok kontakt med norske skattemyndigheter for å få klarlagt den skatte- og avgiftsmessige situasjon. Etter bevisførselen må jeg også legge til grunn at selskapet heller ikke drøftet relasjonen til norske skattemyndigheter med sin revisor, men bare forholdet mellom Ceca og Pisces.

Ceca har tapt saken i de to tidligere instanser. Jeg er kommet til at selskapet heller ikke kan få medhold i Høyesterett. Etter min mening har dog saken frembudt slik tvil at Ceca ikke bør tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for noen av rettene.

Jeg stemmer etter dette for at Staten v/Finansdepartementet frifinnes, og at det ikke tilkjennes saksomkostninger for noen av rettene.

Dommer Hellesylt: Jeg er under tvil kommet til et annet resultat enn førstvoterende, idet jeg finner at den ankende part - Ceca - bør gis medhold.

Om mitt syn på tolkingen av legaldefinisjonen «arbeidsgiver» i skattebetalingsloven §3 bokstav b viser jeg til mitt votum i dag i saken Oslo kommune mot Søderlund & Berg A/S. Som nevnt der er spørsmålet om hvem som er å anse for arbeidsgiver i forhold til denne bestemmelse nær knyttet til lønnsutbetalingen. Hvem som er arbeidsgiver i forhold til §3 bokstav b, er avgjørende for utfallet også i saken her. Det har begrenset interesse hvem som måtte ha arbeidsgiveransvar og styringsfunksjoner på selve arbeidsplassen, overfor disse meget erfarne og vel kvalifiserte fagfolk. Det er videre heller ikke avgjørende for utfallet hvem som er kilden til de inntekter det er tale om, noe som til dels kan være et terminologisk spørsmål.

Jeg må legge til grunn at Pisces overfor Ceca fremstod som en seriøs kontraktspart, på det tidspunkt avtalen ble inngått. De opplysninger som senere er fremkommet om Pisces, finner jeg ikke grunn til å gå inn på.

Etter det kontraktsforhold som forelå mellom Ceca og Pisces, finner jeg ikke å kunne fastslå at utbetalingene til Pisces må anses som lønn eller godtgjørelse til de enkelte slamingeniører, slik at ansvaret for skattetrekk og arbeidsgiveravgift påhvilte Ceca. Beløpene framstår som avtalt godtgjørelse til Pisces for å ha stilt høyt kvalifiserte slamingeniører fra sin «stall» til disposisjon for Ceca. At godtgjørelsen til Pisces var fastsatt til et bestemt beløp - 325 dollar pr. ingeniør pr. dag - kan ikke i seg selv bevirke at vederlaget etter skattebetalingsloven blir å anse som lønn eller annet vederlag til den enkelte ingeniør. Hvor meget av vederlaget som skulle tilfalle ingeniørene, berodde på kontraktsforholdet mellom disse og Pisces. Dette er forhold som er lite belyst, men det kan se ut som Pisces har måttet yte et betydelig salær til ingeniørene for å ha dem i beredskap for oppdrag. Dette er i så fall utgifter som selskapet måtte dekke inn.

Det foreligger ikke noe som tyder på at selskapet har gitt uttrykk for at det opptrådte som fullmektig for Ceca ved lønnsutbetaling. Det faktum jeg finner å måtte bygge på, gir heller ikke grunn til å fastslå at Pisces reelt sett har utbetalt for Ceca. Jeg finner videre ikke å kunne anta at Pisces har opptrådt som en blott og bar fullmektig som på slamingeniørenes vegne mottok den avtalte godtgjørelse. Etter mitt syn var således Pisces slamingeniørenes kontraktspart når det gjelder vederlag for det utførte arbeid, ikke Ceca, og det var Pisces som hadde ansvar for at de mottok den lønn de skulle ha.

Jeg kan ikke se at loven bestemmelser, slik de dengang lød, gir grunnlag for å gjøre Ceca solidarisk ansvarlig med Pisces. Jeg kan heller ikke se at fremmedlovmyndighetene ved gruppearbeidstillatelser har pålagt Ceca noe vilkår om betaling av skatt og arbeidsgiveravgift som går ut over det som følger av skatte- og avgiftslovgivningen.

Anken har ført fram. Jeg finner at selv om saken har budt på atskillig tvil, bør Ceca - i en sak av den karakter det her er tale om - tilkjennes saksomkostninger for alle retter. Saksomkostningsoppgave er inngitt. Beløpet settes til kr. 300000, av dette for utlegg kr. 72843. Ved herredsrettens dom og lagmannsrettens dom ble saksomkostninger ikke tilkjent. Den ankende part har for Høyesterett nedlagt påstand om renter av de saksomkostningsbeløp som gjelder behandlingen av saken i herredsretten og lagmannsretten. Når Høyesterett tilkjenner saksomkostninger for alle retter, antar jeg imidlertid at omkostningene bør settes til et samlet beløp, men at det ved beregningen av omkostningene for herredsretten og lagmannsretten bør legges til grunn at den ankende part bare får dekket sine utgifter fullt ut når det tas hensyn til den tid som er gått etter at de tidligere retters dom ble avsagt.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Ceca S.A. har ikke ansvar for skattetrekk eller arbeidsgiveravgift for Butch Adams, Dennis Geddes, Harry Gillies, George Moore, Chris Wynne, Chris Lowe, Jack Mortimer, Charles Yeiser, Michael Alison, Martin Guerke, William Shephard, Chris Meyjes og Charles Pearson i inntektsårene 1978, 1979 og 1980.

2. I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Staten v/Finansdepartementet til Ceca S.A. 300000 - tre hundre tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Dommer Dolva: Som førstvoterende, dommer Michelsen.

Dommer Philipson: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Hellesylt.

Dommer Blom: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom: (dommerfullmektig Lars Arne Bauge):

CECA S.A. (heretter CECA) er et fransk aksjeselskap stiftet den 1. juli 1928 og registrert i Versailles, Frankrike. Det har sitt forretningskontor i Velyzy - Villacoublay i Frankrike, og eies av det franske statsoljeselskapet Elf. CECA har forretningsavdeling i Sola, registrert ved Jæren handelsregister den 6. desember 1976 og leverer bl.a. boreslamtilsettinger til oljeselskaper involvert i leting etter og utvinning av olje og gass på den norske kontinentalsokkelen.

Den 24. februar 1978 inngikk CECA avtale med Phillips Petroleum Company Norway (heretter Phillips), hvoretter CECA skulle levere minst 25% av de nødvendige slam- og kjemikalieprodukter til Phillips' boreprogram på 6 forskjellige plattformer innen det såkalte «Greater Ekofisk Area». CECA skulle videre besørge nødvendige ingeniørtjenester, samt tilknyttet utstyr i forbindelse med bruk av boreslamstilsetningene på en av plattformene, Eldfisk 2/7 A.

CECA har ikke selv boreslamsingeniører. Selskapet har dog opprettet et datterselskap, CEFA, hvis formål er å forestå ingeniørtjenester ved bruk av boreslamstilsetninger. Disse ingeniørene ble satt til å utføre ingeniørtjenestene på Eldfisk 2/7 A.

Phillips ble etter kort tid misfornøyd med de ydede ingeniørtjenestene og sendte den 17. august 1978 brev til CECA, hvori selskapet ble gitt en ukes frist til å rette på forholdene. Det ble i brevet referert til ingeniørenes manglende engelskkunnskaper, samt til den høye utskiftning av personell. CECA ble derfor gjort oppmerksom på at Phillips ville vurdere å si opp kontrakten dersom forholdet ikke ble rettet.

CECA tok etter dette omgående kontakt med en gruppe slamingeniører i Aberdeen som arbeidet gjennom et firma som het Pisces Consultant Corporation (heretter Pisces). Det ble således opprettet en kontrakt den 30. august 1978, hvoretter Pisces skulle «supply» CECA med slamingeniører pt 4 stk. på 16 dagers rotasjon.

Pisces er registrert den 27. januar 1977 i Microjacket, Panama, og har forretningskontor på St. Helier, Jersey, Channel Islands. Firmaet har såkalte «konsulentavtaler» med en rekke slamingeniører som blir satt til å gjøre tjeneste hos boreslamsselskaper, etter forutgående avtale mellom Pisces og angjeldende boreslamselskap. Pisces' administrasjon består av en funksjonær i en bank på Jersey, hvis oppgave er å administrere selskapets økonomi.

CECA søkte og fikk innvilget oppholds- og arbeidstillatelse for 8 ingeniører på gruppebasis, og de begynte å arbeide på Eldfisk 2/7 A. Ingeniørtjenestene ble betalt med en fast rate pr. ingeniør pr. dag på plattformen, ved at Pisces hver måned oversendte samlet regning til CECA. Denne ble så betalt ved overføring av beløpet i USD til Morgan Guaranty Trust Company, New York, på en konto tilhørende Lazard Brothers & Co. Ltd. London. Det ble ikke trukket skatt eller betalt arbeidsgiveravgift i Norge.

Slamingeniørene fikk sin betaling ved at penger ble overført konti på Jersey tilhørende både Pisces og den individuelle slamingeniør. Fra disse konti fikk så den enkelte slamingeniør overført faste avtalte beløp til sin private konto.

Sensommers 1979 begynte Sola likningskontor å undersøke ovennevnte forhold, noe som resulterte i trekkettersynsrapport 13/79, dat. 29. oktober 1979. Denne konkluderte med at slamingeniørenes inntekter er trekkpliktig og skattepliktig til Norge og at CECA skulle ha foretatt dette skattetrekket, samt innbetalt arbeidsgiveravgift i tilknytning til utbetalingene. - - - -