Rt-1986-1199
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-11-07 |
| Publisert: | Rt-1986-1199 (420-86) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Etterfølgende alkoholnytelse, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 7. november 1986 i l.nr. 153/1986 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Trond Mangseth, aktor mot A (forsvarer advokat Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Schei, Philipson, justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §22 |
Dommer Christiansen: Ved Follo politikammers tiltalebeslutning av 7. april 1986 ble A, født xx.xx.1947, satt under tiltale for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd og §3. Begge tiltalepunkter knyttet seg til en kjøring ut av vegen som hun hadde med sin bil natt til lørdag 15. februar 1986 kl. 03.00 til 04.00 på Drøbakveien i Frogn. Etter å ha kommet hjem etter uhellet, drakk hun ca en helflaske rødvin.
Ved Ytre Follo herredsretts dom av 27. august 1986 ble tiltalte frifunnet. Retten la til grunn at kjøringen inn i brøytekanten var et hendelig uhell under vanskelige kjøreforhold, og at den alminnelige aktsomhetsplikt i vegtrafikkloven §3 ikke var overtrådt. Når det gjaldt påbudet i vegtrafikkloven §22 annet ledd, fant retten at de subjektive vilkår for straff ikke forelå.
Politimesteren i Follo har anket dommen til Høyesterett for så vidt gjelder frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikkloven §22 annet ledd. Anken gjelder lovanvendelsen, idet det anføres at herredsretten har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm.
Jeg finner at anken må forkastes.
Innledningsvis nevner jeg at herredsrettens gjengivelse av innholdet i vegtrafikkloven §22 annet ledd ikke er helt korrekt. Bestemmelsen krever at føreren av motorvognen forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. I dette ligger - som understreket i flere rettsavgjørelser - et krav om kvalifisert uaktsomhet. Herredsretten nytter uttrykket burde forstått, slik at det kan synes som om herredsretten alene opererer med vanlig uaktsomhet. En mulig misforståelse her har imidlertid ikke hatt betydning for domsresultatet.
Herredsretten har lagt til grunn følgende faktiske forhold:
Under kjøringen lørdagsnatten var det lett snøvær, og asfalten var isete og delvis dekket med snø. Vegbanen var av den grunn meget glatt, og kjøringen fant sted i en moderat hastighet. Etter en slak høyrekurve sett i kjøreretningen kom bilens høyre hjul utenfor vegbanen. Bilen kjørte deretter ca 15 meter langs brøytekanten for til slutt å stanse i denne. Som allerede nevnt finner herredsretten at dette var et hendelig uhell under de vanskelige kjøreforhold, og denne del av dommen er ikke angrepet.
Det oppsto ved uhellet - som fant sted utenfor tettbygd strøk - ingen personskade eller skader på bilen. Denne ble stående i snøfonnen med sin bakre del pekende ut mot vegen. Herredsretten er mindre presis i sin videre beskrivelse av bilens plassering. Jeg forstår imidlertid dommen slik at vegen på dette sted er meget bred og at den del av tiltaltes bil som stakk ut mot vegen, stod godt utenfor den del av vegbanen som ble nyttet til kjøring. Herredsretten uttaler at bilens plassering ikke fremstod som en slik farlig trafikkhindring at plasseringen i seg selv skulle gi grunnlag for politietterforskning.
Tiltalte hadde som passasjer en beruset person. De to forsøkte å frigjøre bilen, men lyktes ikke. De satte seg derfor til i bilen for å vente til det ble lyst for eventuelt å hente hjelp. Det ble ikke satt ut varseltrekant eller markert på annen måte at bilen var kjørt fast. Etter en halv times tid stanset en bil, og føreren gav tiltalte assistanse, først ved å forsøke å få bilen løs, dernest ved å kjøre tiltalte og passasjeren hjem.
I ankeerklæringen er de faktiske forhold supplert, blant annet med opplysninger om hvorfor politiet ble interessert i bilen. Jeg går ikke inn på dette, idet Høyesterett må prøve lovanvendelsen på grunnlag av det saksforhold som fremgår av herredsrettens dom. I denne heter det at politiet involverte seg fordi det luktet alkohol i bilen og at det derfor var mistanke om promillekjøring. Herredsretten anser det på det rene at alkohollukten skrev seg fra den berusede passasjer.
Etter en helhetsvurdering av det saksforhold som herredsretten har lagt til grunn, er jeg enig i at tiltalte ikke har utvist en slik uaktsomhet som er nødvendig for domfellelse etter vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 annet ledd.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Philipson og justitiarius Sandene: Likeså.