Rt-1986-1364
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-12-18 |
| Publisert: | Rt-1986-1364 (447-86) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 18. desember 1986 i l.nr. 189 B/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot 1. A og 2. B (forsvarer advokat Karl Nandrup Dahl - til prøve). |
| Forfatter: | Christiansen, Philipson, Sinding-Larsen, Halvorsen, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §151, §148 |
Kst. dommer, lagmann Christiansen: A og B ble ved beslutning 12. august 1985 av statsadvokatene i Eidsivating satt under tiltale ved Indre Follo herredsrett til fellelse etter straffeloven §151 jfr. §148. For A var gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen slik:
«a) ved mandag 20. mai 1985 ca kl. 07.35 som togekspeditør på Kolbotn stasjon i Oppegård å ha klarert lokaltog nr. 2808's avgang mot Oslo fra stasjonens sidespor uten å vise tilstrekkelig aktpågivenhet idet hun ikke i tilstrekkelig grad kontrollerte sporvekslene og således ble oppmerksom på at veksel nr. 10 og 3 lå feil, hvoretter lokaltoget kjørte ut i spor 3 - forbeholdt motgående trafikk - slik at det kolliderte med møtende tog nr. 2817 B nord for stasjonen, hvorved oppsto skader på flere personer og meget betydelige skader på materiell, en ulykke hvor tap av menneskeliv lett kunne ha skjedd.»
For B var gjerningsbeskrivelsen slik:
«b) ved til tid og på sted som under post a beskrevet, som lokomotivfører på lokaltog nr. 2808 under togets avgang mot Oslo fra Kolbotn stasjons sidespor, ikke å ha vist tilstrekkelig aktpågivenhet idet han ikke oppdaget at sporveksel nr. 10 og 3 lå feil og herunder kjørte mot rødt lys og fortsatte kjøringen i spor 3 - forbeholdt motgående trafikk - til tross for at det ikke var enkeltsporet drift eller noen ordre om dette, hvoretter toget kolliderte med møtende tog nr. 2817 B nord for stasjonen, hvorved oppsto skader på flere personer og meget betydelige skader på materiell, en ulykke hvor tap av menneskeliv lett kunne ha skjedd.»
Ved herredsrettens dom 2. juni 1986 ble begge de tiltalte frifunnet. Frifinnelsen var begrunnet med at ulykken ikke kunne bebreides noen av dem som straffbar uaktsomhet.
Når det gjelder saksforholdet viser jeg til herredsrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over lovanvendelsen. Det hevdes at herredsretten har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm. Subsidiært ankes over saksbehandlingen, mangelfulle domsgrunner. Prinsipalt er det nedlagt påstand om domfellelse i medhold av straffeprosessloven §362 annet ledd, subsidiært om opphevelse av herredsrettens dom.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen må tas til følge.
For begge de tiltalte må det bygges på en strengere aktsomhetsnorm enn den herredsretten har lagt til grunn. De feil som ble begått av de tiltalte kunne få de alvorligste konsekvenser, og det er derfor grunn til å stille særlige krav til aktsomhet og årvåkenhet. Den generelle aktsomhetsplikt for tjenestemenn ved NSB som har med sikkerheten å gjøre, er fastsatt i NSB's sikkerhetsreglement §60 nr. 3. Forholdene i den foreliggende sak er også regulert ved spesielle bestemmelser i reglementet som jeg kommer tilbake til.
Jeg skal i det følgende behandle de tiltaltes forhold hver for seg.
Når det gjelder A har herredsretten med støtte i uttalelser fra de sakkyndige cand. psychol. Terje Sten og professor dr. med. Lars Weisæth begrunnet sin avgjørelse med at hun var overbelastet med arbeidsoppgaver.
Jeg er enig i at A befant seg i en vanskelig og stressende situasjon. En feil på signalanlegget i retning mot Oslo og salg av halvmånedsbilletter medførte ekstra belastninger for henne. Etter ulykken er bemanningen ved Kolbotn stasjon øket til to personer i rushtiden om morgenen og ettermiddagen. Selv om ulykken kan føres tilbake til underbemanning, foreligger ikke i tilstrekkelig grad momenter som kan lede til frifinnelse. De forhold som herredsretten i denne forbindelse har lagt vekt på, kan bare få betydning for straffutmålingen. Avgjørende for meg er at det av en person i A's stilling må kunne kreves at hun foretar en prioritering av arbeidsoppgavene. Ved en slik prioritering må oppgaver som gjelder den sikkerhetsmessige side av togfremføringen komme først, og andre gjøremål må om nødvendig skyves til side selv om dette kan føles ubehagelig og vanskelig. Eventuelt kunne hun ha tilkalt hjelp, hvilket hun for øvrig også gjorde etter at tog 2808 var kjørt ut fra stasjonen. Jeg viser til NSB's sikkerhetsreglement §120 bokstav c hvoretter togekspeditøren skal forvisse seg bl.a. om at sporvekslene ligger riktig før tog kjører ut fra stasjonen. A har forsømt seg både ved å legge sporet feil og ved å unnlate å forvisse seg om at sporet lå riktig før toget forlot stasjonen. Hennes forhold slik det er beskrevet i herredsrettens dom, må anses uaktsomt. De særlige omstendigheter ved arbeidssituasjonen, som herredsretten har vist til, endrer ikke dette, jfr. det jeg allerede har sagt om plikten til å prioritere sikkerheten.
Også når det gjelder B har herredsretten vist til de sakkyndiges uttalelser. Det er som unnskyldende momenter for hans vedkommende påpekt tretthet og at han kjørte på ulike banestrekninger med ulike bestemmelser for togfremføringen i irregulære situasjoner. Jeg kan ikke se at de forhold som herredsretten her har lagt til grunn, medfører at B kan frifinnes.
B kjørte inn på motgående spor og mot rødt lys som gjaldt dette spor. Slik utkjøring er ikke tillatt uten særskilt ordre for noen av de banestrekninger B var lokomotivfører. I følge herredsrettens dom har B korrekt oppfattet kjøreordren, som innebar kjøring mot rødt lys på det «riktige» spor innover mot Oslo. Noen ordre om å kjøre det motgående spor var ikke gitt. En slik ordre måtte i tilfelle ha vært gitt av distriktsjefen (toglederen), jfr. §35 i sikkerhetsreglementet. Uten slik ordre er det forbudt for togekspeditør å sende og for lokomotivfører å føre tog på uriktig spor på dobbeltsporet strekning.
Av herredsrettens dom fremgår at B, da han nærmet seg sporvekslene etter oppstarting, ble oppmerksom på at disse feilaktig var lagt ut til motgående spor. Det må bebreides B som manglende årvåkenhet at han deretter fortsatte kjøringen på det motgående spor. Jeg kan ikke finne noen holdepunkter i herredsrettens dom for at han på grunn av tretthet eller andre forhold manglet forutsetninger for å kunne innse feilen. Herredsretten har bare funnet det sannsynlig at B var noe trett. Det irregulære ved situasjonen, kjøring på rødt lys inn på motgående spor, burde skjerpet hans årvåkenhet.
Den rettsanvendelsesfeil som foreligger medfører at herredsrettens dom ikke kan bli stående.
Jeg er kommet til at Høyesterett ikke bør avsi dom etter straffeprosessloven §362 annet ledd slik påtalemyndigheten prinsipalt har påstått. Av hensyn til straffutmålingen forutsetter en slik dom en nærmere vurdering særlig av partenes personlige forhold, som i den foreliggende sak best kan skje på grunnlag av en ny hovedforhandling for herredsretten.
Jeg er etter dette blitt stående ved at herredsrettens dom med hovedforhandling må oppheves.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Philipson: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sinding-Larsen, Halvorsen og Holmøy: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver J. E. Aarsland Olssen med domsmenn): - - -
Retten bemerker:
Om ulykken og årsakene til den:
Mandag 20. mai 1985 kort etter ca kl. 07.38 kolliderte tog 2808 som var underveis mot Oslo, med tog 2817 B som kom fra Oslo på hovedspor Oslo S - Ski mellom Kolbotn og Holmlia.
Ved det kraftige sammenstøt som oppstod, tog 2808 hadde en hastighet av ca 40 km/t og tog 2817 B ca 60 km/t i kollisjonsøyeblikket oppstod betydelige materielle skader, bl.a. ble begge førerrom og delvis første kupé i begge vognene knust.
I alt 26 personer ble brakt til sykehus for behandling, mens ytterligere 14 ble registrert med skader. Ingen ble livstruende skadet og skadene har ikke ført til varige mén for noen. Tog 2808 som var et dobbelt togsett, førte passasjerer. Tog 2817 B hadde ikke passasjerer. Strekningen Oslo-Ski er dobbeltsporet med ett (hoved) spor for nordgående og ett for sydgående trafikk. Den aktuelle dag var det oppstått feil på linjeblokken som medførte at utkjør hovedsignal L 1/2 på Kolbotn som regulerer trafikken på sporet for nordgående trafikk, ikke kunne vise kjør, men ble stående i rødt konstant. Under slike forhold skal togmelding utveksles pr. telefon mellom togekspeditørene på Kolbotn og Ljan. Slik melding var utvekslet for tog 2808. Videre skal det skrives ut og overleveres ordre til togbetjening på tog 2808 om kjøring forbi utkjør hovedsignal L Kolbotn. Slik ordre var skrevet ut og levert togførere på tog 2808 som deretter overleverte den til lokomotivføreren i toget. Toget skulle med andre ord kjøre «riktig» spor fra Kolbotn til Ljan.
NSB's Uhellskommisjon konstaterte at årsaken til ulykken var at tog 2808 kjørte forbi utkjørsignal U 4 i stopp ut på uriktig spor.
Under avsnittet: «Årsak» heter det videre i Uhellkommisjonens rapport:
«I Sikkerhetsreglementet (Sir.) §34 er det angitt når det tillates å avvike fra dobbeltsporet drift, «etter Distriktssjefens (toglederens) særlige ordre.»
Sir. §35 sier:
Er det ene hovedspor på en dobbeltsporet strekning ufarbart så strekningen må brukes som enkeltsporet skal det foreligge ordre fra Distriktsjefen (toglederen) om enkeltsporet drift.
Uten slik ordre er det forbudt (togekspeditør) å sende og (togfører og lokfører) å føre tog på uriktig spor.
Slik ordre har togekspeditøren på Kolbotn ikke fått for tog 2808 og heller ikke overlevert - eller sagt noe om uriktig spor til togføreren eller lokomotivføreren i toget.
Det er ikke funnet tekniske feil som forklarer sporvekslenes stilling til uriktig spor.»
NSB innledet etter uhellet disiplinærsak mot de tiltalte. Personalnemnda vedtok 15. juli 1985 å sette ned de tiltaltes tjenesteansiennitet med 2 år, og med den begrunnelse at de hadde overtrådt sine tjenesteplikter. Personalnemnda omgjorde 12. september 1985 vedtaket til å gjelde skriftlig irettesettelse på rullebladet. I begrunnelsen for vedtaket om å omgjøre vedtakene er vist til at de opprinnelig fastsatte reaksjoner ville slå ulikt ut for de tiltalte og at dette var utilsiktet. Det siste vedtak er påklaget av de tiltalte. Klagen er behandlet av personalnemnda 14. november 1985. Nemnda fattet enstemmig vedtak om å fastholde vedtaket om skriftlig irettesettelse. Saken befinner seg, etter det som er opplyst av forsvareren, hos klageinstansen, Samferdselsdepartementet, som ikke vil avgjøre klagen før straffesaken er avgjort. - - -
A hadde gjennomgått 9-årig ungdomsskole, 1-årig handelsskole og halvt-årig husmorskole - og arbeidet 5 år på bensinstasjon da hun i mai 1981 ble ansatt i NSB som kontorassistent. I september s.å. gikk hun over som trafikkaspirant og fulgte så det fastsatte praktiske og teoretiske opplæringsprogram for jernbaneekspeditører, som hun avsluttet med bestått eksamen etter et 3 mndrs. kurs på Jernbaneskolen i februar 1983. Hun tjenestegjorde deretter som togekspeditør på «Reserven», var bl.a. togekspeditør på stasjoner på Østfoldbanen i tiden mai-september 1983, sto så i billettsalget på Lillestrøm frem til september 1984 og var fra denne tid ansatt som togekspeditør på Kolbotn.
Hun overtok selvstendig togtjeneste på Kolbotn etter en snau ukes opplæring på stedet.
Den aktuelle dag kom hun på vakt til fastsatt tid kl. 06.00 og var da alene om å betjene stasjonen frem til kl. 08.00. Stasjonen hadde som vanlig, vært ubetjent om natten.
Det var oppstått feil på linjeblokkanlegget for «riktig» spor til Ljan som nevnt foran. Feilen viste seg senere å være en avbrent spole i reléet for blokkfeltet Kolbotn-Holmlia.
Togekspeditøren skal i en slik irregulær situasjon følge bestemte rutiner for å sikre toggangen - og det tillates bare ett tog av gangen mellom Kolbotn og Ljan.
A ble klar over at det var en feil på blokkstrekningen ca kl. 06.20. Et tog fra Ski var da kommet inn på varslingsfeltet på kontrollpanelet, som viste belegg på blokkfeltet mot Holmlia. Etter å ha ringt opp Ljan stasjon og fått opplyst at forangående tog var kommet dit, gikk hun over til å følge de regler som var fastlagt for manuell fremføring ved feil på det automatiske linjeblokkanlegget. Fremgangsmåten er forholdsvis tidkrevende, idet den forutsetter telefonkontakt med nærmeste betjente stasjon, i dette tilfelle Ljan, hvoretter det skrives ut kjøreseddel til hvert tog, inneholdende tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal L 1/2 «stopp» forbi blokksignalene ved Holmlia og Hauketo og frem til hovedsignal ved Ljan.
A tok skritt for å få utbedret feilen så raskt som mulig. Ved henvendelse til togekspeditøren på Ski fikk hun opplyst at Stillverksavdelingen, som hadde til oppgave å utbedre feilen, først var betjent fra kl. 07.00. Hun ringte avdelingen flere ganger i tidsrommet kl. 07.00-07.05, men fikk opptatt, og hun kontaktet deretter på nytt sin kollega på Ski som lovet å varsle avdelingen. Kort etter ringte vedkommende opp og fortalte at Stillverksavdelingen var varslet og at reparatører skulle komme med en gang.
Togekspeditørens arbeidsoppgaver er å kontrollere togtrafikken, betjene stillverksapparatet, føre journal over trafikken, motta og sende meldinger over telefon, betjene høyttaleranlegg for 4 stasjoner. Oppfølging av denne tjeneste kan være byrdefull ved forsinkede avganger, slik tilfelle var den aktuelle dag. Forsinkelser utover 5 minutter skal for øvrig også varsles til togledelsen i distriktet. Ekspeditøren forestår også salg av togbilletter. Den aktuelle dag var billettsalget vesentlig større en vanlig p.g.a. salg av halvmånedsbilletter. Det var stadig kø foran billettluken, folk banket og var utålmodige, flere måtte gå på toget uten å få kjøpt billett, fordi ekspeditøren var opptatt med andre gjøremål.
Den sakkyndige cand. psychol. Terje Sten, har søkt å kvantifisere A's arbeidsoppgaver i tidsrommet 07.00-07.40, - og er kommet til at hun utførte anslagsvis 111 deloppgaver.
Tog 2803 ankom Kolbotn fra Oslo S som tomtog kl. 07.25 og skulle returnere som lokaltog 2808 fra Kolbotn kl. 07.33.
Togekspeditøren utferdiget og overleverte som nevnt foran skriftlig kjøreordre til togføreren om kjøring forbi hovedsignal L 1/2 m.v. Hun ga deretter avgangssignal etter å ha vært i telefonisk kontakt med togekspeditøren på Ljan og fått bekreftet at forangående tog var kommet dit. A gikk deretter inn i stasjonen for å fortsette sitt arbeid. Det var gitt dispensasjon fra reglementbestemmelse hvoretter togekspeditøren skal stå på plattformen ved togavgang. Lokomotivføreren startet opp ca kl. 07.38, altså ca 5 minutter forsinket. Det gikk antakelig noe lenger tid enn vanlig fra togekspeditørens avgangssignal til avgang. Dette skyldtes at tog 2808 hadde dobbelt togsett, var mer enn 100 m langt og bare medførte en konduktør (togføreren), som måtte gå rundt toget for inspeksjon før han kunne gi avgangssignal. Togsettet var satt opp med to konduktører, men den ene var ikke kommet på jobb da toget måtte forlate Oslo S tidligere samme morgen.
Ca. kl. 07.35 ble A ringt opp fra Stillverksavdelingen og forespurt hvor feilen var. Hun skjønte da at den ikke ville bli rettet innen kort tid, som hun hadde forventet etter beskjeden fra Ski stasjon kort etter kl. 07.05.
Ca. kl. 07.40 - før hun hadde kjennskap til ulykken - ringte A stasjonsmesteren privat, han bodde i annen etasje i stasjonen, og ba om assistanse p.g.a. hektisk arbeidssituasjon. Hun hadde aldri tidligere bedt om assistanse.
Tog 2808 forlot stasjonen fra et sidespor (spor 2) som ligger mellom de to hovedsporene.
A har forklart at hun mener å ha lagt togveien fra spor 2 til spor 1 (Hovedsporet Ski-Oslo S), at det følgelig må bero på en teknisk feil at toget istedet ble ledet inn på spor 3 (Hovedsporet Oslo S-Ski).
Tiltalte nr. 2, B, har forklart at togveien var lagt fra spor 2 til spor 3, at det ikke ble kjørt opp sporveksler ved anledningen. NSB's Uhellskommisjon har ikke funnet spor etter oppkjøring og retten finner å kunne se bort fra denne mulighet. Uhellsk ommisjonen har ellers konstatert ved gjentatte kontroller at sporvekslenes stilling stemte med kontroll-lampenes og sporvekselstillerens stilling i stillapparatet inne i stasjonen. Tjenestemenn som har arbeidet ved stasjonen i en årrekke har i vitneprov opplyst at de aldri har registrert uoverensstemmelser mellom sporvekselstillere, signaler på kontrollpanelet og sporvekslenes stilling i marken.
Retten finner etter dette for sin del å kunne legge til grunn at togveien var lagt til spor 3 og at dette ikke skyldtes tekniske feil. For fullstendighets skyld nevnes at den feil som var i systemet, feilen i blokkreléet for blokkstrekningene Kolbotn-Holmlia, etter Uhellskommisjonens og den tekniske sakkyndiges mening ikka kan ha påvirket sporvekslenes stilling.
Retten vil følgelig måtte legge til grunn at sporvekslenes uriktige stilling skyldes feilhandling fra A's side, enten slik at sporvekslene ble lagt feil for tog 2808, eventuelt slik at de opprinnelig var lagt riktig, men at togekspeditøren la dem om med tanke på tog 2817 B, idet hun med urette var gått ut fra at tog 2808 hadde forlatt stasjonen. - - -