Hopp til innhold

Rt-1986-139

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1986-02-07
Publisert: Rt-1986-139 (23-86)
Stikkord: Trusler mot politiet, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 7. februar 1986 i l.nr. 13/1986
Parter: Kst. statsadvokat Endre Storløkken, aktor mot A (forsvarer advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Hellesylt, Philipson, Halvorsen, Michelsen, justitiarius Sandene
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §227, §128, Løsgjengerloven (1900) §17


Dommer Hellesylt: Sunnfjord herredsrett avsa den 2. august 1985 dom med denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §227, straffeloven §128 og drukkenskapsloven §17 alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. Soning av fengselsstraffen utstår på de vilkår som er nevnt i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år. Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 1 - en - dag ved eventuell soning.

2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og en overtredelse av straffeloven §227.

3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1500,00 - ettusenfemhundre - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av domsgrunnene.

Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har anket til skjerpelse av straffen, idet han mener det skulle ha vært idømt ubetinget fengselsstraff.

Jeg er - under tvil - kommet til at anken ikke kan føre fram.

Innledningsvis finner jeg grunn til å peke på at dom ble avsagt 2. august på grunnlag av hovedforhandling holdt 17. juni. Dette er en usedvanlig lang overskridelse av tidsfristen for avsigelse av dom etter den gamle straffeprosesslovs §375 første ledd, jfr. nå den nye lovs §42. Det er ikke opplyst noe om årsaken til den beklagelig lange tid som har gått. Imidlertid foreligger det ikke noe som tyder på at tidsforløpet har innvirket på dommens innhold.

Domfelte har i overstadig beruset tilstand gjort seg skyldig i overtredelser av straffeloven §227 og §128 ved trusler med kniv blant annet overfor to lensmannsbetjenter. Herredsretten har sett på domfeltes opptreden som en engangsforeteelse på grunn av et stort alkoholkonsum. Domfelte har for herredsretten opplyst at han ikke husket hva han hadde gjort, og gitt uttrykk for at han ikke kunne forstå sin handlemåte.

Jeg kan være enig i at domfeltes atferd synes å være et brudd på hans vanlige handlingsmønster, og at det bør kunne antas at det her er tale om en engangsforeteelse. Dette kan imidlertid ikke i seg selv begrunne at fengselsstraffen gjøres betinget for trusler av den karakter det her er tale om, framsatt overfor politiet hvor almenpreventive hensyn veier med særlig tyngde. Når jeg likevel er blitt stående ved at anken bør forkastes, skyldes dette den lange tid - snart 19 måneder - som nå er forløpt siden lovovertredelsene ble begått. Domfelte kan ikke belastes denne forsinkelse, som heller ikke er begrunnet i sakens karakter. Han har siden skikket seg vel og går for tiden på skipperkurs i X.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Philipson: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Halvorsen, Michelsen og justitiarius Sandene: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jon Atle Njøsen med domsmenn):

A er født xx.xx.1961. Han bor i Y og er av yrke fisker. Han tjener mellom kr. 90.000-100000 pr. år og er uformuende. Han er ugift, har ingen barn. Han er tidligere straffet to ganger og bøtelagt 3 ganger.

Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har den 25. januar 1985 satt A under tiltale ved Sunnfjord herredsrett til fellelse etter

I. straffeloven §228 første ledd, - - -

ved at han natt til fredag 20. juli 1984 på B's hybel i - - -vegen i Z med knyttet hånd slo C i ansiktet,

II. straffeloven §227, - - - a) ved at til tid og på sted som nevnt under post I satte en kniv mot strupehodet på D, noe som var skikket til å framkalle alvorlig frykt,

b) ved at han til tid og på sted som nevnt under post I holdt en kniv mot B samtidig som han sa han skulle stikke henne, noe som var skikket til å framkalle alvorlig frykt, c) ved at til tid og på sted som nevnt under post I fektet med en kniv foran C, noe som var skikket til å framkalle alvorlig frykt,

III. straffeloven §128,

for ved trusler å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å unnlate en tjenestehandling, eller medvirket hertil,

ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, etter at politiet var tilkalt for å pågripe ham for ordensforstyrrelser og trusler, rettet en kniv framover mot lensmannsbetjentene Øyen og Rød samtidig som han flere ganger uttalte at han ville stikke dem og likeledes drepe dem, og deretter mens han sto i angrepsstilling fektet med kniven mot lensmannsbetjentene,

IV. drukkenskapsloven §17, - - -

ved at han til tid og på sted som nevnt under post I i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet i postene I-III. - - -

Tiltalte har imidlertid beruset seg forsettlig og det utelukker ikke straff for de forhold som retten har funnet bevist at han som følge av sitt alkoholinntak ikke var bevisst sine handlinger, jfr. straffeloven §45.

Tiltalte blir etter dette å straffedømme i henhold til tiltalebeslutningen bortsett fra post I og post II b.

Ved straffutmålingen legger retten i straffskjerpende retning spesielt vekt på trusselen overfor D som hadde en alvorlig karakter og som frambragte alvorlig frykt hos henne. Videre legger retten i straffskjerpende retning vekt på at tiltalte tidligere er dømt to ganger. Sist gang den 29. mars 1979.

Retten skal imidlertid bemerke at ingen av de to dommene gjelder samme karakter av straffbare handlinger som i denne sak. Det er dessuten gått lang tid siden tiltalte sist ble domfelt. - - -

Retten fastsetter straffen til 45 dager betinget fengsel.

Det forhold som er nevnt i tiltalebeslutningens post IV ville isolert ha medført bøtestraff, og er ansett som en straffskjerpende omstendighet ved utmålingen av fengselsstraffen jfr. straffeloven §63 annet ledd. For øvrig er straffeloven §62 iakttatt.

Påtalemyndigheten har påstått idømt saksomkostninger. Retten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen i straffeprosessloven §451. Tiltalte blir dømt på en rekke punkter i tiltalebeslutningen og retten finner at han må pålegges saksomkostninger til det offentlige med kr. 1500,-. - - -