Rt-1986-1429
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1984-03-22 |
| Publisert: | Rt-1986-1429 (462-86) |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Arbeidsmiljøloven av 4 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Slutning 22. mars 1984 i l.nr. 109 K/1984 |
| Parter: | A (advokat Håkon Helle) mot - - - A/S (advokat Erik Aagaard). |
| Forfatter: | Michelsen, Skåre, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §64, §66, Tvistemålsloven (1915) §179, §404, Folketrygdloven (1966) §3-12, §3-2 |
Ved stevning av 30. september 1983 til Stavanger byrett har A reist sak mot - - - A/S for urettmessig avskjed og tilkjennelse av erstatning m.v. I stevningen krevet A også avsagt kjennelse for at han har rett til å bli i stillingen så lenge saken varer, jfr. arbeidsmiljøloven §66 nr. 3.
Stavanger byrett avsa den 13. desember 1983 kjennelse med slik slutning:
«A har rett til å stå i sin stilling hos - - - A/S under sakens behandling.»
Byrettens kjennelse ble påkjært til Gulating lagmannsrett som avsa kjennelse den 3. februar 1984 med slik slutning:
«1. A's krav om å bli i stillingen sin under behandlingen av avskjedssaken, tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår, jfr. tvistemålsloven §179.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. - - -
Den kjærende part har i kjæremålserklæringen gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket arbeidsmiljøloven §66, arbeidsmiljøloven §64 og folketrygdloven §3-12 uriktig. Det anføres at avskjed som følge av sykdom er ulovlig etter arbeidsmiljøloven §64. Presumpsjonen for at oppsigelse har sin grunn i sykefraværet etter paragrafens nr. 2 må også gjelde ved avskjed. Etter forskriftene til folketrygdloven §3-12 er egenmelding for sykefravær de tre første dagene tilstrekkelig legitimasjon for lovlig fravær. Det er ikke bestridt at A på lovlig måte har gitt egenmelding for de tre første dagene av sykefraværet, det vil si 2.-5. august 1983. Det anføres at arbeidstakeren må ha adgang til sykefravær når han har rett til sykepenger etter folketrygdloven §3-2, det vil si når han er helt arbeidsufør på grunn av sykdom. Det presiseres at det her siktes til yrkesmessig uførhet, det vil si at arbeidstakeren ikke kan utføre sitt yrke. Stillasarbeidet er et fysisk meget krevende yrke som går hardt ut over ryggen, enhver svimmelhet vil være til hinder for deltagelse i arbeidet. Det forhold at A andre og tredje dagen av fraværsperioden var oppom sin samboers byggetomt for å se hvordan arbeidet gikk, er derfor ikke ensbetydende med at han var arbeidsfør som stillasbygger disse dagene. Det synes dristig av lagmannsretten, hevdes det, å legge til grunn at A's sykefravær i egenmeldingsperioden ikke er tilstrekkelig legitimert når han ble sykmeldt av lege med virkning fra 5.-10. august.
Endelig gjøres det gjeldende at når A tidligere hadde vært fratatt retten til å gi egenmelding, var det hos hans tidligere arbeidsgiver - - - A/S. Dette kan ikke ha innvirkning i det nye arbeidsforhold. Arbeidsgiveren gjorde ikke innvendinger mot bruk av egenmelding da A meldte seg syk 2. august. - - -
- - - A/S har tatt til motmæle. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig såvel i resultatet som i begrunnelsen. Arbeidsmiljøloven §64 gjelder bare oppsigelse som er begrunnet i (lovlig) sykefravær.
Det heter videre:
«I nærværende sak kan det overhodet ikke være tvil om at grunnen til avskjeden var at bedriften mente (og mener) at den kjærende part ikke var arbeidsufør på grunn av sykdom, og således uriktig meldte at han var syk. Dette fremgår også klart av den omstendighet at den kjærende part ble avskjediget og ikke oppsagt. Avskjed forutsetter at det foreligger grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jfr. arbeidsmiljøloven §66 nr. 1. Arbeidsmiljøloven §64 gjelder da også uttrykkelig bare ved oppsigelser.
Det er videre helt misvisende når den kjærende part viser til folketrygdloven (forskriftenes) bestemmelser om egenmelding. Disse forutsetter naturligvis at det foreligger arbeidsuførhet. Det er nettopp dette bedriften her mener ikke var tilfelle.»
Motparten er enig i lagmannsrettens vurdering av hvorvidt den kjærende part var arbeidsufør eller ikke, og slutter seg videre til lagmannsrettens vurdering av betydningen av eierskifte ved bedriften. Avskjeden var ikke begrunnet i at den kjærende part brukte egenmelding, men i den omstendighet at den var uriktig. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at kjæremålet må forkastes og skal bemerke:
Det dreier seg her om et videre kjæremål, og kjæremålsutvalget kan derfor i denne sak bare prøve om lagmannsretten har lagt en riktig lovforståelse til grunn for sin avgjørelse, jfr. tvistemålsloven §404 nr. 3.
Lagmannsretten har uttalt at den kjærende part ikke har sannsynliggjort at han hadde lovlig sykefravær de dagene tvisten gjelder. Denne uttalelsen bygger på den forståelse av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven at en egenmelding ikke kan anses som et avgjørende bevis overfor arbeidsgiveren for at et fravær fra arbeidet har vært lovlig på grunn av sykdom. Denne tolking av lovbestemmelsene er kjæremålsutvalget enig i.
Lagmannsretten har lagt til grunn at den kjærende part ikke var syk, og denne bevisbedømmelsen kan kjæremålsutvalget ikke prøve. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten ved denne vurdering har trukket inn momenter som ikke kan tillegges betydning.
I den uttalelsen som er gjengitt, har lagmannsretten forutsatt at arbeidstakeren skal sannsynliggjøre at fraværet var lovlig. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §66 nr. 3 er en unntaksregel, og lagmannsrettens utgangspunkt må derfor anses riktig. Heller ikke på dette punkt kan kjæremålsutvalget overprøve den konkrete vurdering lagmannsretten har foretatt.
Partene er enige om at omkostningsspørsmålet utstår til den dom som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig. - - -