Hopp til innhold

Rt-1986-219

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1986-03-05
Publisert: Rt-1986-219 (43-86)
Stikkord: Narkotika, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Dom 5. mars 1986 i l.nr. 32 B/1986
Parter: Statsadvokat Kristian Nicolaisen, aktor mot A (forsvarer advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Hellesylt, Dolva, Halvorsen, Aasland, Røstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162


Dommer Hellesylt: Eidsivating lagmannsrett avsa den 12. november 1985 dom med denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1949, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162 første ledd, jfr. narkotikaforskriftene med narkotikalisten, jfr. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag av 374 - trehundreogsyttifire - dager for utholdt varetektsarrest.

2. A, dømmes til å tåle inndragning av NOK 70000 - syttitusen - jfr. straffeloven §34, jfr. §37d.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.

Domfelte har anket over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen.

Anken over saksbehandlingen knytter seg til utformingen av spørsmålsskriftet til lagretten hvor det i tre spørsmål som alle gjelder tiltalens post I - overtredelse av straffeloven §162 annet ledd - er spurt under ett både om det foreligger overtredelse og om denne er grov. Det riktige, hevder forsvareren, ville ha vært først å stille et hovedspørsmål om det forelå overtredelse av grunndeliktet i §162 første ledd. Deretter skulle man - i et tilleggsspørsmål - ha spurt om overtredelsen var å anse som grov.

Jeg finner at anken over saksbehandlingen ikke kan føre fram.

Når det - som ved straffeloven §162 første og annet ledd - foreligger et grunndelikt med en strengere straffebestemmelse for tilfelle hvor det foreligger visse skjerpende momenter, er det mest vanlig å stille et hovedspørsmål etter grunndeliktet med tilleggsspørsmål. Dette er enklest og mest oversiktlig, jfr. også NOU 1982:25 side 38-39. Det er også opplyst at påtalemyndighetens forslag til spørsmålsskrift fulgte dette mønster. Det kan imidlertid ikke ses å være noen feil at det er blitt gjort som i saken her, jfr. Andenæs: Norsk Straffeprosess I side 390.

Anken over lovanvendelsen er begrunnet med feil i lagmannens rettsbelæring i tilknytning til tiltalens post I bokstav b. (Spørsmål 2). I den protokollerte del av rettsbelæringen er uttalt:

«Lagmannen uttalte at overdragelse av 3 eller 3 1/2 gram heroin med sikte på videresalg på gatenivå i doser var tilstrekkelig til at forholdet faller inn under §162 annet ledd. At det bare var betalt kr. 4000 pr. gram for et slikt kvantum var for så vidt av mindre betydning.»

Jeg må forstå protokollatet slik at det gis uttrykk for at overdragelsen av et kvantum på tre eller tre og et halvt gram heroin med sikte på videresalg som nevnt, i seg selv vil være tilstrekkelig til at forholdet henføres under straffeloven §162 annet ledd. Dette er etter min mening for absolutt sagt. Overdragelsen av tre til tre og et halvt gram heroin med sikte på videresalg som angitt vil ikke innebære en overtredelse av §162 annet ledd på grunn av kvantumet alene. Etter min mening må det bero på de nærmere omstendigheter om en overdragelse som nevnt, vil rammes av §162 annet ledd. Ved den helhetsvurdering som vil måtte foretas, vil særlig heroinens renhetsgrad, vederlagets størrelse og overdragelsessituasjon være av vesentlig betydning.

Ut fra det protokollat av rettsbelæringen som foreligger, finner jeg etter dette at anken over lovanvendelsen må gis medhold. Konsekvensen må da bli - slik aktor og forsvarer var enige om - at forholdet henføres under §162 første ledd istedenfor annet ledd.

Anken over straffutmålingen, slik den nærmere er presisert av domfeltes forsvarer for Høyesterett, knytter seg særlig til to forhold: For det første at retten ved utmålingen av straff har bygget på at domfelte har solgt åtte gram heroin i tillegg til de ca fem gram lagretten har kjent ham skyldig i å ha solgt. For det annet har retten ved straffutmålingen lagt til grunn at domfelte innførte sytten gram heroin 28. oktober 1984, et forhold som ikke var omtalt verken i tiltalebeslutningen eller i spørsmålene til lagretten.

Jeg finner at domfelte her må gis medhold i sine anførsler.

Innførselen 28. oktober 1984 som retten har belastet domfelte for ved straffutmålingen, må ses som et annet straffbart forhold enn det salg av heroin for ca 71000 kroner som han ble tiltalt for og kjent skyldig i. Også salget av de åtte gram må ses som et eget straffbart forhold. Domfelte var ikke tiltalt for disse forhold, og han kunne således ikke kjennes skyldig i disse forhold uten på grunnlag av ny eller endret tiltalebeslutning. Forholdene kan da heller ikke - slik det her er gjort - trekkes inn ved straffutmålingen.

Etter dette og i betraktning av nedsubsumeringen under tiltalens post I bokstav b, finner jeg at straffen må nedsettes. Jeg antar at en straff av fengsel i to år og tre måneder er passende. Subsumsjonsendringen nødvendiggjør ikke ny domskonklusjon.

Domfelte hadde sittet i varetektsfengsel 374 dager ved avsigelsen av lagmannsrettens dom. Han har nå sittet ytterligere 113 dager og tilkommer fradrag med i alt 487 dager.

Jeg stemmer for denne dom:

I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder.

I straffen fragår i alt 487 - fire hundre og åttisju - dager for varetektsfengsel.

Dommer Dolva: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Halvorsen, Aasland og Røstad: Likeså.