Rt-1986-288
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-03-21 |
| Publisert: | Rt-1986-288 (59-86) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Hjelpeplikt, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 21. mars 1986 i l.nr. 45 B/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Bjørn Hareide, aktor mot 1. A (forsvarer advokat Johan Hjort) 2. B (forsvarer advokat Olav Hestenes). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Hellesylt, Michelsen, justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §242, §229 |
Dommer Holmøy: Hålogaland lagmannsrett avsa 26. september 1985 dom som for A og B har denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §228, straffeloven §229 første ledd, første straffalternativ, straffeloven §242 første ledd, jfr. tredje ledd og straffeloven §291 første ledd, jfr. annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år, med fradrag av 103 - etthundreogtre - dager for varetektsfengsling. Han frifinnes for tiltalepostene IV og V a. Saksomkostninger pålegges ikke.
2. B, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §228, straffeloven §242 annet ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §258, jfr. straffeloven §291 første ledd, jfr. annet ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år, med fradrag av 76 - syttiseks - dager for varetektsfengsling. Han frifinnes for tiltalepost V a. Saksomkostninger pålegges ikke.
3. . . .
4. A og B tilpliktes in solidum å betale erstatning med kr. 2794,00 - kronertotusensjuhundreognittifire 00/100 - til C. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
5. . . .»
De domfelte A og B har påanket dommen til Høyesterett. Anken fra A gjelder straffutmålingen. Anken fra B gjelder lovanvendelsen vedrørende straffeloven §242 annet ledd, og dessuten straffutmålingen.
Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Jeg finner at begge anker må forkastes.
Avdøde D ble ved to anledninger med ca en halv times mellomrom utsatt for vold utenfor sitt fritidshus tidlig en søndags morgen i november 1984. Første gang ble han angrepet av A, B og den tredje domfelte i fellesskap. De dyttet ham utfor veien, slo ham i ansiktet og hodet, drog ham langs veien og lempet ham så ned i en veigrøft. Samtlige er for dette straffedømt etter straffeloven §228 første ledd.
De tre domfelte gikk så hjem til B's bopel, men A og B gikk snart tilbake til D's hus. De brakte med seg forskjellig redskap for å løsne på hjulmutrene til D's bil slik at hjulene ville falle av når D skulle bruke bilen. De lyktes ikke i å fjerne hjulkapslene, og skar isteden i stykker bildekkene. Da de oppdaget D sittende på inngangstrappen, gikk A bort til ham, rev ham ned av trappen der han satt, slo og sparket ham flere ganger i ansiktet, hodet og kroppen slik at han ble påført flere skader og mistet bevisstheten. B bad A slutte, og grep så inn og hindret ham i å fortsette.
A rotet i en av D's lommer, og B tok med seg en lommebok med 350 kroner. De gikk deretter hjem til B og la seg til å sove. På veien uttalte B bekymring for D's skjebne, noe A avfeide med en brutal bemerkning.
D, som ble liggende forlatt ute i et par kuldegrader, døde etter ca tre timer.
A er for den siste voldsutøvelse kjent skyldig i forbrytelse mot straffeloven §229 første ledds første straffalternativ. Han er videre kjent skyldig i forbrytelse mot straffeloven §242 første ledd, jfr. tredje ledd. B er kjent skyldig i forbrytelse mot §242 annet ledd, jfr. tredje ledd, foruten mot straffeloven §258, jfr. §257. Begge er kjent skyldig i forbrytelse mot straffeloven §291.
I sin anke over lovanvendelsen har B gjort gjeldende at han ikke hadde en slik hjelpeplikt i forhold til D at hans forhold rammes av straffeloven §242 annet ledd. Det hevdes også å være uttrykk for en uriktig lovanvendelse når lagmannen ifølge den protokollerte rettsbelæring uttalte at det «ikke uten videre» fritok B for ansvar etter denne bestemmelse «at han på et sent eller avsluttende stadium av A's voldsbruk overfor D har prøvd å stoppe denne voldsbruk».
B forlot D slik at han ble liggende alene igjen ute i en helt hjelpeløs tilstand. Jeg mener hans forhold må rammes av straffeloven §242 annet, jfr. tredje ledd. Ved vurderingen av om B hadde en hjelpeplikt etter §242 annet ledd, må det legges vekt på B's og A's samlede atferd samme morgen. Jeg peker også på at B var til stede da D ble slått bevisstløs. Lagmannens protokollerte rettsbelæring som jeg har gjengitt, gir etter min mening ikke uttrykk for en uriktig lovanvendelse.
Jeg finner heller ikke at det er grunnlag for å endre lagmannsrettens straffutmåling.
Ved straffutmålingen må det først og fremst legges vekt på de forhold som førte til at D mistet livet.
Fra A's side er det tale om en meget grov vold, foruten at han lot D bli liggende bevisstløs uten å hjelpe ham. A's forhold ligger etter min mening i grenseområdet mot forsettlig drap.
Også B's forhold da han forlot D uten å hjelpe ham, er meget graverende. Det viser også en kynisk holdning at han tok med seg D's lommebok.
Forsvarerne for de to domfelte har fremhevet at det er gått lang tid, ca halvannet år etter de straffbare handlinger, og at de nå er veletablerte. B venter barn med sin samboer. Jeg finner imidlertid at disse forhold ikke kan føre til noen endring i den utmålte straff.
De domfelte har etter det opplyste ikke sittet i varetektsfengsel etter lagmannsrettens dom.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Ankene forkastes.
Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hellesylt, Michelsen og justitiarius Sandene: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Jon Fjalstad, sorenskriver Halfdan Fugleberg og ekstraordinær lagdommer Håvard Nesheim):
Tiltalte nr. 1, A er født xx.xx.1961. Han er fiskeriarbeider og bor på X. Hans inntekt i 1984 var ca kr. 50000,- og han er uformuende. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er ikke tidligere straffedømt, men botlagt 1 gang.
Tiltalte nr. 2, B er født xx.xx.1965. Han er tynnplatearbeider og bor på Y. Hans inntekt i 1984 var ca kr. 70000,- og han er uformuende. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er ikke tidligere straffedømt eller botlagt, men har i 2 tilfelle, henholdsvis i 1979 og 1981, fått saker overført til barnevernsnemnda.
Statsadvokaten i Nordland har den 11. juni 1985 satt dem under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn, til fellelse etter - - -
«I. Straffeloven §229 første ledd, første straffalternativ
for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, eller å ha medvirket til dette
nr. 1 A
nr. 2 B
nr. 3 E
a) ved søndag 25. november 1984 ca kl. 04.30 i Æ, på riksvei 828, like ved D's fritidsbolig i Z å ha dyttet D utfor veien, tilføyd ham slag i ansiktet og hodet, dratt ham langs veien og til slutt lempet ham ned i en veigrøft hvor han ble liggende i bevisstløs/bevisstløslignende tilstand, eller å ha medvirket til dette
nr. 1 A
b) ved søndag 25. november 1984, etter kl. 05.00 i Æ utenfor D's fritidsbolig i Z å ha revet D ned fra trappen til boligen, tilføyd ham slag og spark i ansiktet, i hodet og på kroppen, slik at han ble påført fire knusningsrifter i hodet, brudd på to ribben og av høyre håndledd og påført flere blåmerker og hudavskrapninger, hvilket medførte at han ble liggende i bevisstløs/bevisstløslignende tilstand.
II. Straffeloven §242 første ledd, jfr. tredje ledd
for å ha hensatt en annen i hjelpeløs tilstand med døden til følge
nr. 1 A
ved til tid og på sted som nevnt i post I b å ha forholdt seg som der beskrevet, og latt D bli liggende hjelpeløs på marken i bevisstløs/bevisstløslignende tilstand, under kjølige værforhold og alkoholpåvirket slik at han i løpet av natten ble så meget avkjølt at han avgikk ved døden.
III. Straffeloven §242 annet ledd, jfr. tredje ledd
for rettsstridig å ha forlatt i hjelpeløs tilstand noen som står under hans varetekt eller som han plikter å ledsage, befordre, motta eller på annen måte dra omsorg for, eller å ha latt noen slik person forbli i hjelpeløs tilstand med døden til følge
nr. 2 B
ved til tid og på sted som nevnt i post I b å ha forlatt D liggende hjelpeløs på marken i en bevisstløs/bevisstløslignende tilstand, under kjølige værforhold og alkoholpåvirket, etter å ha sett at A hensatte D i den hjelpeløse tilstanden og etter selv også ha tatt penger fra ham mens han lå på marken og tidligere på natten også selv hadde forholdt seg som beskrevet i post I a, slik at D i sin hjelpeløse tilstand i løpet av natten ble så avkjølt at han avgikk ved døden - - -.
Om straffutmålingen bemerkes:
Bortsett fra B's overtredelse av vegtrafikkloven (promillekjøring), er det nær sammenheng i tid, og også i sted, mellom de straffbare forholdene.
Oppstarten var at samtlige de tiltalte, da de sent på natt i beruset tilstand brøt opp fra et privat selskap, tilfeldigvis traff den 60-årige D. Også han var beruset. Han var på vei hjem til sin fritidsbolig. De tiltalte slo følge med ham bortover riksveien. Stemningen mellom de tiltalte og D var til å begynne med god. Men da de nærmet seg D's bolig, oppsto det en disputt mellom ham og B om et sementrør, som D mente at B hadde skadet i forbindelse med den promillekjøringen som er omhandlet i post VI. Konfrontasjonen mellom dem endte opp i den voldsbruken som er omhandlet i post I a, og som har resultert i domfellelse for alle de tiltalte etter straffeloven §228.
Den forannevnte episoden (episode nr. 1) endte med at D ble puffet ned i en grøft ved innkjørselen til huset hans, og de tiltalte forlot åstedet. En av dem mente å iaktta at D var i ferd med å kravle opp av grøften da de gikk sin vei.
De tiltalte bega seg nå til en telefonkiosk for å ringe etter en kamerat, med tanke på fortsatt fest. Det var E som ringte, men uten å oppnå kontakt. Han slet løs telefonrøret og kastet det, da de nærmet seg B's bopel, i sjøen. De tiltalte havnet nå hjemme hos B der det ble nydt noe alkohol. E sovnet. A og B gikk deretter tilbake til D's hus. De tok med seg redskap til å skru av bilhjul og en tollekniv. Retten legger til grunn at hensikten hos dem begge var å løsne på hjulmutrene til D's bil, med tanke på at hjulene skulle falle av når D skulle bruke bilen. Bilen sto parkert utenfor huset til D, og B prøvde forgjeves å fjerne hjulkapslene. I stedet stakk de med kniven i stykker tre av bildekkene, slik som beskrevet i post V b.
Retten legger til grunn at de umiddelbart deretter oppdaget D. Han satt da på inngangstrappen til sin bolig og uttalte ett eller annet. A gikk bort til trappen og rev D ned fra trappen. Deretter tilføyde han D flere slag og spark, slik som beskrevet i tiltalebeslutningens post I b. Slagene og sparkene, eventuelt kombinert med nedrivingen av D fra trappen, påførte ham de forholdsvis omfattende skadene som er nevnt i tiltalebeslutningen, og D ble hensatt i bevisstløs tilstand. B befant seg under denne episoden i umiddelbar nærhet, og han henstilte på et visst tidspunkt A om å avslutte. Da A fortsatte med voldsbruken, grep B inn korporlig, og A avsluttet. Før de tiltalte nå forlot åstedet, rotet først A gjennom i alle fall én av lommene i jakken til D, men uten å finne noe. B fant imidlertid deretter i D's jakke en lommebok, som han borttok. Den inneholdt ca kr. 350,-. På dette punkt (post IV), er A ikke funnet skyldig.
På vei bort fra åstedet (etter denne episode nr. 2), uttrykte B bekymring for D's skjebne. A avfeide imidlertid det hele med en bemerkning om at hvis D døde, var det «en hestkuk mindre». De dro deretter til B's hjem.
Retten legger til grunn at da D ble hensatt i hjelpeløs tilstand, var det et par kuldegrader. De rettsmedisinsk sakkyndige kan ikke eksakt fastslå dødstidspunktet, men de antyder kl. 08.00, ca 3 timer etter episode nr. 2, som mest sannsynlig tidspunkt. Blodprøve tatt i forbindelse med obduksjonen av D viste en alkoholkonsentrasjon på 2,4 promille. - - -