Rt-1986-301
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-03-06 |
| Publisert: | Rt-1986-301 (61-86) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 6. mars 1986 i l.nr. 70 K/1986 |
| Parter: | Steinar Brautaset A/S (advokat Kjell Holden) mot By-Byggevare (advokat Knut Petterson). |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §64, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Oslo namsrett avsa 2. oktober 1985 kjennelse med slik slutning:
«1. Tvangsauksjon over gnr. 190, bnr. 380, Prinsdalsfaret 10 i Oslo, fremmes. - - -»
Kjennelsen ble av Steinar Brautaset A/S påkjært til Eidsivating lagmannsrett, som 26. november 1985 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Oslo namsretts kjennelse av 2. oktober 1985 stadfestes. - - -»
- - -
Steinar Brautaset A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet begrunnes med at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig lovforståelse, idet utlegg for Magne Austads forpliktelser tillates i eiendommen gnr. 190, bnr. 380, til tross for at Magne Austad ikke hadde formell hjemmel til eiendommen. Det gjøres også gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet denne anførsel. - - -
Til den kjærende parts anførsel om at lagmannsretten ikke har drøftet spørsmålet om utlegg kunne tas i eiendommen til tross for at Magne Austad ikke hadde grunnbokshjemmel, viser kjæremotparten til at dette forhold blir drøftet på side 7-8 i lagmannsrettens kjennelse.
For øvrig viser kjæremotparten til at det ikke er adgang til videre kjæremål over påstått uriktig lovanvendelse. Etter tvistemålsloven §404 nr. 3 er det bare «tolkningen av en lovforskrift» som kan gi grunnlag for videre kjæremål. Den kjærende part har ikke oppgitt hvilken lovforskrift som påstås å være feiltolket. På dette grunnlag påstås kjæremålet avvist. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg i saken om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens fortolkning av en lovforskrift. - - -
Den kjærende part har videre gjort gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig lovforståelse, idet utlegg er tillatt i en eiendom som debitor ikke hadde hjemmel til. Det er ikke nevnt hvilken lovforskrift som den kjærende part mener er uriktig tolket, men utvalget går ut fra at det må være tvangsfullbyrdelsesloven §64. Det formelle hjemmelsforhold spiller imidlertid ingen rolle for adgangen til å ta utlegg. Det er det reelle eierforhold som her er avgjørende.
Lagmannsretten har således heller ikke foretatt en uriktig tolking av en lovforskrift, og kjæremålet blir å forkaste.
Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og denne påstand tas til følge. Omkostningsbeløpet settes til kr. 2500 overensstemmende med den innleverte omkostningsoppgave.
Kjennelsen er enstemmig. - - - ,