Rt-1986-494

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1986-05-14
Publisert:	Rt-1986-494 (166-86)
Stikkord:	(Treholt-saken), Spionasje, Landssvik, Ankesak hevet
Sammendrag:	Trehold-dommen ligger her: LE-1985-21
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE–1985–21 - Høyesterett kjennelse 14. mai 1986 i L.nr. 69/1986
Parter:	Statsadvokatene Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, aktorer mot A (forsvarere advokatene Arne Haugestad og Alf Nordhus).
Forfatter:	Aasland, Holmøy, Michelsen, Christiansen, Sandene
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §451, §452, Straffeloven (1902) §90, §91, §94, Lov om forsvarshemmeligheter (1914), Lov om forsvarshemmeligheter (1914) §4, Militære Straffelov (1902) §69, §121

Dommer Aasland: Eidsivating lagmannsrett avsa 20. juni 1985 dom med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1942, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §90 tredje ledd, jfr. første ledd annet straffalternativ, straffeloven §90 første ledd annet straffalternativ, straffeloven §91 første ledd, jfr. §90, straffeloven §94 annet ledd nr. 2 og 4, jfr. første ledd, lov om forsvarshemmeligheter §4, militær straffelov §69 første ledd annet straffalternativ, jfr. annet ledd og straffeloven §121 annet ledd, jfr. første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §12 nr. 3, til en straff av fengsel i 20 - tyve - år med fradrag av 518 dager for utholdt varetektsarrest.

2. A frifinnes for tiltalens VI B.

3. I medhold av straffeloven §34, jfr. §37d dømmes A til å tåle inndragning til fordel for statskassen av: A) Totalt innestående på konto 55830 PH i Swiss Bank Corporation, hvor innskuddet utgjør 52000 - femtitotusen - dollar, og B) 700000 - syvhundretusen - kroner.

4. A dømmes til å betale i saksomkostninger til det offentlige 100000 - etthundretusen - kroner.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.

Domfelte påanket på stedet dommen til Høyesterett. Anken ble presisert og begrunnet i ankeerklæring av 3. juli 1985, og gjaldt saksbehandlingen og lovanvendelsen, subsidiært straffutmålingen, foruten inndragningsavgjørelsen. Endelig ble saksomkostningsavgjørelsen angrepet.

Under forberedelsen til ankeforhandlingen har Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjort en rekke begjæringer fra domfelte om bevisførsel til bruk for Høyesterett. Disse begjæringer ble dels tatt til følge, dels avslått, uten at jeg her anser det nødvendig med noen nærmere redegjørelse for dette. Oslo forhørsrett holdt bevisopptak til bruk for Høyesterett i tiden 6. januar til 4. februar 1986. Forklaringer for forhørsretten ble avgitt av domfelte og av 19 vitner.

Ankeforhandlingen for Høyesterett ble påbegynt 29. april 1986. Retten behandlet først en begjæring fra domfelte om at ankeforhandlingen måtte utsettes i påvente av avgjørelse av den gjenopptakelsesbegjæring han 4. april 1986 hadde inngitt til Eidsivating lagmannsrett. Høyesterett avsa 5. mai 1986 beslutning om at ankesaken ble å fremme.

Forhandlingene fortsatte deretter til avgjørelse av en begjæring fra domfelte om at to av de seks sakkyndige for Høyesterett som var oppnevnt av Høyesteretts kjæremålsutvalg 15. november 1985, og som for øvrig også var oppnevnt for lagmannsretten, skulle fratre som inhabile. Ved Høyesteretts kjennelse av 12. mai 1986 ble denne begjæringen ikke tatt til følge.

Derpå ble det samme dag for lukkede dører forhandlet om i hvilken utstrekning dørene skulle lukkes under ankesaken. Dette spørsmålet ble tatt opp til avgjørelse, og Høyesterett skulle treffe avgjørelsen noen dager senere.

I rettsmøtet 13. mai 1986 skulle så forhandlingene om selve anken påbegynnes. Ved rettsmøtets begynnelse refererte og fremla den ene av forsvarerne følgende brev datert 12. mai 1986 fra A til Høyesterett:

«Helt siden arrestasjonen 20. januar 1984 har jeg hatt en sterk følelse av den enorme prestisje statsmaktene har investert i denne sak.

Lagmannsrettens behandling befestet dette inntrykk og forsterket følelsen av at påtalemaktens, de politiske myndigheters og mediaenes forhåndsdømming fulgte med inn i domstolene.

Lagmannsrettens dom og kjennelse, og kjæremålsutvalgets og nå sist Høyesteretts kjennelser har på ett unntak nær ensidig falt ut til min ugunst. Jeg har derfor i stadig sterkere grad stilt spørsmål ved Høyesteretts evne og vilje til å opptre upartisk og nøytralt i en sak som dette.

Ved gårdsdagens kjennelse i spørsmålet om habilitet for de sakkyndige, ambassadør Thor Boye og generalmajor Bjørn Egge, har Høyesterett valgt å knytte til seg som sine objektive rådgivere to personer som i ord og handling har vist den største forakt for og motarbeidet alt det jeg står for av politiske meninger og holdninger.

Denne kjennelse er for meg en understrekning av at denne saken ennå er av en så følelsesladet og betent karakter at ingen norsk rettsinstans kan vurdere den på et nøkternt og saklig grunnlag.

Høyesterett har åpenbart sett det som sin primære oppgave å ivareta den prestisje som rettsapparatet har investert i gjennom den dom som Eidsivating Lagmannsrett på fullstendig uriktig bevisgrunnlag har idømt meg.

For meg innebærer dette meget vidtrekkende konsekvenser. En 20 års frihetsberøvelse er meningsløs og absurd.

Jeg vil likevel heller det enn å bidra til at Høyesterett skal få legitimere og rettferdiggjøre en lagmannsrettsdom av denne karakter. Det er verken brede samfunnsinteresser eller rettsstaten tjent med. Tildekking av andres feil bør ikke belastes meg og hensynet til mine rettskrav. Gårdsdagens kjennelse er et overbevisende uttrykk for domstolens partiskhet og forutinntatthet.

Det jeg hittil har opplevd i Høyesterett og den tidligere rettsbehandling, har forvisset meg om at i denne saken teller alt annet mer enn hensynet til meg og min rettssikkerhet. Det trekker jeg med dette konsekvensen av.

Jeg trekker med dette ankeerklæring tilbake.

For ordens skyld understrekes at denne beslutning er truffet av meg personlig, men selvfølgelig etter å ha konferert med mine forsvarere om konsekvensene.»

Forsvarerne har i skranken bekreftet at domfelte har truffet sin beslutning etter overveielse og at han av forsvarerne er gjort kjent med konsekvensene av beslutningen.

Påtalemyndigheten ble overensstemmende med straffeprosessloven av 1887 §391 gitt anledning til å uttale seg om tilbaketrekningen av anken. Etter konferanse med riksadvokaten meddelte statsadvokatene at påtalemyndigheten samtykker i tilbaketrekningen.

Jeg konstaterer etter dette at ankesaken for Høyesterett blir å heve. Den begrunnelse A i sitt brev har gitt for å trekke anken tilbake, avstår jeg fra å kommentere. Jeg nøyer meg med å bemerke at begrunnelsen for de avgjørelser som er truffet under behandlingen av ankesaken, fremgår av avgjørelsesgrunnene.

Det gjenstår å ta standpunkt til om domfelte skal ilegges saksomkostninger i anledning av ankesaken for Høyesterett, jfr. straffeprosessloven av 1887 §451 annet ledd og §452. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at domfelte tilpliktes å betale kr. 200000 som andel av saksomkostninger for Høyesterett.

Ankesaken har, uansett tilbaketrekningen av anken, vært helt uvanlig omfattende og arbeidskrevende, og har påført det offentlige meget betydelige omkostninger. Imidlertid skal etter straffeprosessloven §452 annet ledd saksomkostninger ikke idømmes dersom domfelte må antas å mangle evne til å betale en rimelig andel, eller betalingen vil innebære et uforholdsmessig inngrep i hans økonomiske forhold. Det har hittil ikke vært vanlig å ilegge saksomkostninger i offentlige straffesaker for Høyesterett.

De opplysninger som forsvarerne for Høyesterett har gitt om domfeltes økonomi, tyder på en klar underbalanse. Riktignok har han etter pågripelsen oppnådd en betydelig forfatterinntekt, selv om den må reduseres med skatteansvar. Men det må tas hensyn til det som foreligger eller er opplyst om hans gjeldsansvar, herunder at det står igjen for ham å utrede til sammen kr. 800000 i inndragning og saksomkostninger pålagt ved lagmannsrettens dom, som nå blir rettskraftig. Jeg kan da ikke se at hans økonomiske evne tilsier at han også pålegges å dekke en andel av saksomkostningene for Høyesterett.

Domfelte har vært undergitt varetektsfengsel i 328 dager siden lagmannsrettens dom, og tilkommer varetektsfradrag med i alt 846 dager.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Ankesaken heves.

I straffen fragår i alt 846 - åtte hundre og førtiseks - dager for varetektsfengsel.

Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Michelsen, Christiansen og justitiarius Sandene: Likeså.

Nedenfor gjengis tiltalen for lagmannsretten. Lagmannsrettens dom er for så vidt angår den «åpne», ikke hemmelige del, utgitt i bokform av Universitetsforlaget A/S, Oslo, i 1985.

- - -

Ved tiltalebeslutning av 31. januar 1985 - rettet under hovedforhandlingen - har statsadvokatene i Eidsivating etter Riksadvokatens ordre i medhold av lov om rettergangsmåten i landssviksaker av 21. februar 1947 nr. 2 §7, jfr. §1 satt A under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I. straffeloven §90, tredje ledd, jfr. første ledd, annet straffalternativ,

for rettsstridig å ha bevirket eller medvirket til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat, og hemmeligheten er forrådt til annen stat, og var betrodd den skyldige i stillings medfør,

A. ved i tiden 1974-1983 i Oslo og/eller Wien og/eller Helsinki og/eller New York, som politisk sekretær i Handelsdepartementet og Havrettsministeriet, statssekretær i Havrettsministeriet, ambassaderåd i Utenriksdepartementet og byråsjef samme sted, å ha meddelt sovjetiske etterretningsoffiserer opplysninger betrodd ham i nevnte stillinger og som bør holdes hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet overfor annen stat, herunder:

1. i 1974 opplysninger fra forsvarsministerens notat av 25. april 1974 til Regjeringens sikkerhetsutvalg og sammensetningen av NATOs mobile styrke («NATOs brannkorps»), svake punkter i denne, forslag om tiltak for å rette på svakhetene, samt forsvarsministerens vurdering av Norges militære forhold til andre NATO-land og tilråding fra forsvarsministeren om hvilke retningslinjer som burde følges fra norsk side,

2. i 1976 opplysninger om norsk-amerikanske samtaler i Utenriksdepartementet i desember 1975 vedrørende Svalbard og Nordområdene, hvor det blant annet ble gitt orientering om den strategiske og sikkerhetspolitiske situasjon i disse områdene, forholdet til Sovjetunionen, og om status i norsk-sovjetiske forhandlinger om delelinjen for Kontinentalsokkelen i Barentshavet,

3. i 1976 innholdet i forsvarministerens regjeringsnotat av 1. mars 1976 om Islands strategiske og militære betydning i fred, krisesituasjoner og krig, samt mulige konsekvenser av endring i Islands sikkerhetspolitiske engasjement,

4. i 1976 opplysninger fra et møtereferat satt opp etter politiske samtaler mellom utenriksministrene Henry Kissinger og Knut Frydenlund 22. mai 1976 i Oslo, hvor man drøftet utviklingen i forholdet øst/vest, ulike partiers regjeringsdeltakelse i europeiske land, Nordområdene og Kontinentalsokkelen, forholdet mellom utviklingsland og industriland, samt havrettsspørsmål,

5. i 1976 innholdet i norsk-franske politiske konsultasjoner i Utenriksdepartementet 9. og 10. juni 1976, hvor det blant annet ble gitt norske synspunkter vedrørende delelinjeforhandlingene med Sovjetunionen, norsk oljeaktivitet nord for 62g, og om Sovjetunionens økonomiske og militære aktivitet, franske motforestillinger om norsk politikk i Nordområdene, samt en drøftelse av mulige sovjetrussiske militære tiltak og norske og allierte mottiltak i tilfelle av krise eller krig,

6. i 1976 innholdet fra et møtereferat satt opp etter politiske samtaler mellom statsminister Odvar Nordli og president Urho Kekkonen i Oslo 16. september 1976, hvor blant annet ble drøftet den politiske situasjonen i Nord-Europa, utviklingen av øst/vest-forholdet, samt aktuelle internasjonale spørsmål,

7. i 1976 opplysninger fra et internt utkast til notat fra forsvarsministeren til utenriksministeren om norsk oljepolitikk i et sikkerhetspolitisk perspektiv, hvor man drøftet forsvarspolitiske spørsmål i tilknytning til andre lands deltagelse i petroleumsutvinning i nordlige farvann, og Sovjetunionens forhandlingsopplegg under delelinjeforhandlingene,

8. i tiden 1978-1980 innholdet i utenriksministerens notat av 15. mars 1978 til Regjeringens medlemmer vedrørende et amerikansk forslag om produksjon av visse våpentyper med mindre Sovjetunionen avstod fra utplassering av andre våpentyper,

9. i 1980 opplysninger fra et manuskript til utenriksministerens redegjørelse for sendemannsmøtet i august 1980, hvor det blant annet ble gitt opplysninger om forhåndslagring av tyngre utstyr for en amerikansk marinebrigade, Norges situasjon i forholdet mellom De forente stater og Vest-Europa, Norges forhold til Sovjetunionen i lys av det forestående utenriksministerbesøk, samt om Midt-Østen, alt saker som ga innsyn i den norske utenriksministerens forhandlingsopplegg for hans forestående besøk i Moskva,

10. i tiden 1980-1982 å ha meddelt opplysninger blant annet vedrørende konflikten Iran-Irak, den sovjetiske invasjonen i Afghanistan og forholdene i Libanon/Midt-Østen, herunder: a) opplysninger fra chiffermelding av 30. oktober 1980 fra den norske NATO-delegasjonen i Brussel til Utenriksdepartementet, hvor det er gitt opplysninger fra et NATO-rådsmøte der den politiske og militære situasjonen i konflikten mellom Irak og Iran ble vurdert og drøftet,

b) opplysninger fra skriv av 6. februar 1981 med vedlegg fra den norske NATO-delegasjonen i Brussel til Utenriksdepartementet, hvor det er gitt opplysninger fra et møte i NATOs Special Political Commitee (SPC) der den politiske og militære situasjonen i Afghanistan ble vurdert og drøftet, c) opplysninger fra chiffermelding av 22. september 1981 fra den norske NATO-delegasjonen i Brussel til Utenriksdepartementet hvor det er gitt opplysninger fra et NATO-rådsmøte der den politiske og militære situasjonen i Afghanistan er vurdert og drøftet, d) opplysninger fra chiffermelding av 15. mai 1981 fra den norske NATO-delegasjonen i Brussel til Utenriksdepartementet, hvor det er gjengitt en etterretningsvurdering («intelligence assessment») utarbeidet av NATO's militære stab, som omhandler israelske og syriske styrkers aktivitet og posisjonene til de sovjetrussiske styrker i området på angjeldende tidspunkt,

11. i tiden 1979-1982 opplysninger fra referater av norske politikeres samtaler med representanter for andre lands regjeringer, herunder: a) samtale mellom statsminister Odvar Nordli og forbundskansler Helmut Schmidt i Oslo 12. juli 1979, blant annet vedrørende øst/vest-forbindelsen, herunder nedrustning, energispørsmål og situasjonen i Tyrkia/Midt-Østen,

b) samtale mellom utenriksminister Knut Frydenlund og utenriksminister Lord Carrington i Oslo 26. oktober 1979, blant annet vedrørende våpenmodernisering, øst/vest-forholdet etter SALT II og Sovjetunionens hensikter, c) samtale mellom statsministrene Odvar Nordli og Pierre Trudeau i Oslo 30. juni 1980, blant annet vedrørende norsk sikkerhetspolitikk og forsvarssamarbeid mellom Norge og Canada, samt forholdet til Sovjetunionen, d) samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og understatssekretær Keijo Korhonen i Helsinki 15. juli 1980, blant annet om situasjonen i Nord-områdene, e) samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og utenriksminister Paavo Vayrynen i Helsinki 15. juli 1980, blant annet om situasjonen i Nord-områdene, f) samtale mellom statsminister Odvar Nordli og forbundskansler Helmut Schmidt i Hamburg 25. august 1980, blant annet vedrørende øst/vest-forholdet, forholdet USA-Vest-Europa, tyske forhold samt NATO-spørsmål, g) samtale mellom utenriksministrene Frydenlund og Lord Carrington i Oslo 7. mai 1981, blant annet vedrørende forbindelsene Norge-Sovjetunionen, NATO-spørsmål og Det europeiske utenrikspolitiske samarbeid (EPS), h) samtale mellom utenriksminister Knut Frydenlund og Nederlands utenriksminister van der Klaauw i Appeldoorn 17.-18. januar 1981, hvor blant annet ble drøftet spørsmål vedrørende NATOs sikkerhetspolitikk,

12. i perioden 1979-1983 opplysninger fra ulike rapporter om oljeproduksjon og oljepolitikk skrevet av dosent Øystein Noreng, hvor det blant annet ble bygget på kilder i oljeselskaper, forskningsinstitusjoner, banker, regjeringskontorer i Vest-Europa og USA, og hvor det er angitt opplysninger om franske, britiske og amerikanske prognoser for petroleumsutvinning på kort og lang sikt og økonomiske/finansielle vurderinger i den sammenheng, gjengivelse av synspunkter i arabiske land og innenfor ledende kretser i Washington, Paris og London på forholdet USA-Europa, USA-Midt-Østen, indre forhold i Iran og Saudi-Arabia, innenrikspolitiske forhold i USA og angivelige amerikanske planer om militær intervensjon i Midt-Østen,

13. i 1983 opplysninger gitt under foredrag av Øverstkommanderende i Sør-Norge for Forsvarets Høgskole om «Forsvaret av Sør-Norge», som omfattet forsvarsplaner, forflytning av militære styrker under mobilisering, mobiliseringstider, transporttider og planer om militære forsterkninger fra NATO,

14. i 1983 opplysninger fra sjefen for etterretningsstabens foredrag for Forsvarets Høgskole, som inneholdt opplysninger om prioritetene for norsk militær etterretningstjeneste, beskrivelse av etterretningstjenestens arbeidsmetoder, arbeidsformer og organisasjon,

15. i 1983 opplysninger fra sjefen for Finnmark landforsvars foredrag for Forsvarets Høgskole om forsvaret av Finnmark, herunder militærstrategiske forhold, hvilke ressurser som står til rådighet for forsvaret av landsdelen, forsvarsplanene for området, forsyningsplanene og de begrensninger og svakheter som vurderes å være til stede i forhold til de tildelte ressurser,

16. i 1983 opplysninger fra Øverstkommanderende i Nord-Norges foredrag for Forsvarets Høgskole om forsvaret av Nord-Norge, og som omfattet orienteringer om de stående styrker i landsdelen, muligheten av nasjonale forsterkninger, forskjellige angrepsalternativer, muligheter og begrensninger for å motta allierte forsterkninger, personell- og materiellmessige svakheter ved forsvaret i forhold til trusselen, samt prioritering av oppgavene,

17. i 1983 opplysninger fra sjefen for Garnisonen i Porsangers foredrag for Forsvarets Høgskole om Garnisonen i Porsanger, herunder om Porsanger forsvarsavsnitt, de antatte angrepsmål og mulige fremrykningslinjer mot disse, avsnittssjefens oppdrag, hans militære enheter til rådighet for forsvaret, forsvarsplanene og forberedelsene til gjennomføring av disse, blant annet gruppering og deployering av støttevåpen,

18. i 1983 opplysninger fra sjefen for plan- og beredskapsavdelingen i Forsvarets overkommandos foredrag for Forsvarets Høgskole om Norges forsvarsplaner, herunder de forskjellige angrepsalternativer og forsvarsledelsens operative prioritering for forsvaret av Norge,

19. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av en offiser i staben til kommandøren for sjøstridskreftene i Nord-Norge, om sjøforsvaret av Nord-Norge, herunder en orientering om oppgavene for sjøforsvaret av Nord-Norge, avgjørende områder, forsterkninger og etterforsyninger, minefarvann, kystbatterier, sannsynlige angrepsmåter og hovedlinjene i eget forsvarsopplegg i en krise- og krigssituasjon,

20. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av sjefen for sikkerhetspolitisk kontor i Forsvarsdepartementet, om «NATOs militære strategi - norske vurderinger», og hvor det særlig ble gjort rede for de kjernefysiske og konvensjonelle våpens funksjon og betydning i NATOs fellesforsvar, kjernevåpenenes krigsavvergende rolle, og tidspunktet for eventuell anvendelse av disse, samt mulig omlegging av gjeldende strategi og militære og politiske faktorer i denne forbindelse,

21. i 1983 opplysninger fra general H. F. Zeiner Gundersens foredrag for Forsvarets Høgskole om «NATOs potensiale og militære strategi», herunder NATOs militære styrkeoppsetning, det konvensjonelle forsvar og de kjernefysiske styrker, faktorer av militær art som influerer på NATOs militære strategi og en oversikt over NATOs aktuelle militære strategi og betraktninger omkring dens hovedinnhold,

22. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av en offiser ved Forsvarskommando Nord-Norge, om «Landstridskreftene i Nord-Norge», herunder landstridskreftenes oppdrag under en spenningsperiode og ved et eventuelt angrep, hvor angrep kan ventes og møtes og hva som først og fremst skal forsvares, samt disposisjon av militære styrker og hvilke nasjonale og allierte militære forsterkninger som kan sendes til Nord-Norge, og hvor raskt,

23. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av en offiser i staben til kommandøren for luftstridskreftene i Nord-Norge, om «Luftforsvaret i Nord-Norge», herunder opplysninger om kapasiteten for våre viktigste flyplasser i Nord-Norge til å motta forsterkninger ved væpnet angrep og om utbyggingsplaner, samt en vurdering av disse i forhold til behovet og om sårbare sider ved forsvaret av Nord-Norge, forhåndslagring av våpen som ledd i styrking av forsvarsevnen, personellsituasjonen, operativ status ved F-16 jagerflyskvadronen, kontroll- og varslingssystemet og luftvernet av landsdelen,

24. i 1983 opplysninger fra øvelse «TELLUS» som ble holdt for elevene ved Forsvarets Høgskole våren 1983, hvor hensikten var å belyse de problemer som våre myndigheter vil kunne stå overfor i en krisesituasjon, herunder å se beredskapssystemene og beredskapsplanene i sammenheng med krisehåndteringen, og i sammenheng med dette å ha fått utlevert sikkerhetsgraderte dokumenter om beredskapsbestemmelser, forsvarsplaner, planer for allierte militærforsterkninger til Norge, kommandobestemmelser, NATOs militærstrategiske konsept, NATOs atomstrategi etc.,

25. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av en forskningssjef ved F.F.I., om «Forsvarsanalyser», som blant annet inneholdt en utredning av de analyser som er gjort ved Forsvarets forskningsinstitutt av tenkte fiendtlige angrepsplaner og norske og allierte mottrekk til disse, situasjoner som kan oppstå og problemer man kan bli stillet overfor i landforsvaret, sjøforsvaret og luftforsvaret av Norge, samt diskusjon om begrepet «holdetid» for norske og allierte styrker etter et fiendtlig angrep,

26. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av stasjonssjefen ved Luftforsvarets stasjon Kautokeino, om «Luftforsvarets stasjon Kautokeino», med blant annet opplysninger om hvordan varslingen av fly foregår ved hjelp av radarstasjon i Kautokeino, stasjonens operative rolle i kontroll av egne fly, samt funksjonsplaner, deknings-diagrammer og andre forhold som avdekker styrke og svakheter ved Luftforsvarets kontroll- og varslings-system, 2

7. i 1983 opplysninger fra et NATO secret foredrag som ble holdt av Brigadier General Woodall for Forsvarets Høgskole, om forsvaret av NATOs sydflanke, som omfattet orienteringer om organisasjonen av land-, sjø- og luftstridskreftene i området, deres oppdrag, styrke og svakheter i forhold til trusselen, 2

8. i tiden 1974-1983 opplysninger fra et større antall UD-rapporter (Rapportutdrag), som inneholdt opplysninger om rapporteringen til og fra norske utenriksstasjoner med blant annet angivelse av kilder og rapporteringsrutiner, B. ved i tiden 1. september 1981 til og med 1983 å ha levert den irakske etterretningsoffiseren Radhi Mohammed opplysninger, som var betrodd ham i stillings medfør og som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet overfor annen stat, blant annet tiltaltes egne oversettelser av sikkerhetsgraderte dokumenter vedrørende konflikten i Iran/Irak, den sovjetrussiske invasjonen i Afghanistan og forholdene i Midt-Østen, samt de opplysninger som er nevnt under post I, A punktene 13-28,

II. straffeloven §90, første ledd, annet straffalternativ, for rettsstridig å ha bevirket eller medvirket til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat, og hemmeligheten er forrådt til en annen stat, ved i tiden 1980-1981 i Oslo og/eller Wien og/eller Helsinki og/eller New York å ha meddelt sovjetrussiske etterretningsoffiserer opplysninger som bør holdes hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet overfor annen stat, herunder:

1. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 13. februar 1980 fra Den norske ambassade i Washington, hvor det var gitt referat av politiske samtaler mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og Marshal Shulman i Washington, med blant annet en vurdering av Sovjetunionens motiveringer og kalkulasjoner for invasjonen i Afghanistan, samt den videre utvikling i området,

2. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 14. februar 1980 fra Den norske ambassade i Washington, hvor det var gitt referat av politiske samtaler mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og dr. Sonnenfeldt i Washington, med blant annet politiske vurderinger av amerikansk sikkerhetspolitikk,

3. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 15. februar 1980 fra den norske FN-delegasjon i New York, hvor det var gitt referat fra politiske samtaler mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og David Aaron, med blant annet drøftelsen av spørsmål vedrørende USAs utenrikspolitikk, Afghanistan-situasjonen og COCOM-bestemmelsene,

4. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 15. februar 1980 fra den norske FN-delegasjonen i New York, hvor det var gitt referat fra politiske samtaler mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og Warren Christopher, med blant annet drøftelser av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan, spørsmål knyttet til Norges felles grense med Sovjetunionen, episoder i nordlige farvann, samt norsk økonomi og oljeproduksjon,

5. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 16. februar 1980 fra Den norske ambassade i Washington, hvor det var gitt referat fra politiske samtaler mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og Spurgeon Keeny med flere i US Arms Control and Disarmament Agency (ACDA), med blant annet drøftelser av spørsmål vedrørende rustningskontroll og nedrustning,

6. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 22. februar 1980 fra Utenriksdepartementet, hvor statssekretær Johan Jørgen Holst hadde gitt sine refleksjoner etter politiske samtaler i Washington og New York i februar 1980,

7. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 3. september 1980 fra Den norske ambassade i Washington, hvor det var gitt referat av en samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og Marshal Shulman, med drøftelse av blant annet spørsmål vedrørende TNF, utviklingen i Polen og øst/vest-situasjonen,

8. i 1981 opplysninger fra en chiffermelding av 4. september 1981 fra Utenriksdepartementet, hvor det var gitt referat fra en politisk samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og den amerikanske chargé d'affaire Barkley, der statssekretæren blant annet hadde redegjort fra det avsluttede nordiske utenriksministermøtet i København,

9. i 1981 opplysninger fra den norske NATO-delegasjonens møtereferat etter møtet 16. september 1981 om tiltak for å møte sovjetrussisk propagandaoffensiv, og hovedpunktene i et brev som president Reagan skulle skrive til president Bresjnev i anledning av et foresående møte mellom utenriksministrene Haig og Gromyko, samt opplysninger om hensikten med brevet, synet på dette innenfor NATO-alliansen og hvordan denne saken burde gripes an,

10. i 1981 innholdet i en samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og ambassadør Walter Stoessel i Washington 11. februar 1981, hvor disse blant annet drøftet spørsmålet om atomfrie soner i Norden, den sovjetrussiske militære trussel mot Norden ved rakettsystemer og langtrekkende bombefly, norske militære materiellanskaffelser og nærforsvaret av norske flyplasser, samt våpensystemet Roland,

11. i 1981 innholdet i en samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og viseutenriksminister Eagleburger i New York 21. september 1981, hvor disse blant annet tok opp det amerikanske forhandlingsopplegg for NATOs «Long Range Theatre Nuclear Forces» (LRTNF), og videre opplysninger fra det siste møtet i NATOs «Special Consultative Group» (SCG), om blant annet problemer i forbindelse med de sovjetrussiske kjernefysiske våpensystemer, samt vestlige alliertes syn på forhandlingsopplegget,

III. straffeloven §90, tredje ledd, jfr. første ledd, annet straffalternativ, jfr. §49,

for å ha foretatt handling hvorved tilsiktes påbegynt utførelsen av den ikke fullbyrdede forbrytelse, rettsstridig å ha bevirket eller medvirket til at noe som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat, åpenbares og forrådes til annen stat, og hemmeligheten var betrodd den skyldige i stillings medfør,

ved fredag 20. januar 1984 som byråsjef i Utenriksdepartementet å ha forsøkt å levere til representanter for sovjetrussisk etterretningstjeneste opplysninger som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet overfor annen stat, til sammen 66 dokumenter, som var betrodd ham i stillings medfør, og som blant annet inneholdt opplysninger om hemmelige NATO-møter, forhandlingsstrategi og opplegg forut for forhandlinger med Sovjetunionen, men lyktes ikke i dette, idet han ble arrestert av politiet ved avreise til hemmelig møte i Wien,

IV. straffeloven §91, første ledd, jfr. §90,

for rettsstridig å ha satt seg eller andre i besittelse av noe som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat, i hensikt å forråde hemmeligheten til annen stat,

ved i 1980-1981 under tjenstegjøring ved Norges FN-delegasjon i New York å ha satt seg i besittelse av dokumenter/opplysninger som omhandlet i post II, i hensikt å levere disse til representanter for sovjetrussisk etterretningstjeneste,

V. straffeloven §94, annet ledd nr. 2 og 4, jfr. første ledd,

for i hensikt å bevirke eller medvirke til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat, å ha innlatt seg med noen fremmed makt, og tilbudt seg eller påtatt seg å forøve eller mottatt penger eller andre fordeler for å forøve en slik forbrytelse,

A. ved i slutten av 1960-årene eller begynnelsen av 1970-årene å ha inngått forbindelse med representanter for sovjetrussisk etterretningstjeneste og påtatt seg å skaffe opplysninger om forhold som burde holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet overfor annen stat, og senere til og med 1983 å ha opprettholdt og/eller fornyet denne forbindelse ved å ha hatt et betydelig antall møter med sovjetrussiske etterretningsoffiserer, og under disse møtene å ha mottatt penger og/eller andre fordeler for sine tjenester,

B. ved en gang i perioden fra sommeren 1981 til august 1983 å ha inngått forbindelse med en representant for iraksk etterretningstjeneste og påtatt seg å skaffe opplysninger om forhold som burde holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet overfor annen stat, og ha hatt hemmelige møter med den irakske etterretningsoffiseren Radhi Mohammed, og under disse møtene mottatt penger og/eller andre fordeler for sine tjenester,

VI. lov om forsvarshemmeligheter av 8. august 1914 nr. 3, §4,

for å ha medvirket ved etterretninger som han visste eller burde forstå hadde spionering for fremmed stat til formål,

A. ved i 1983 til representanter for sovjetrussisk etterretningstjeneste å ha meddelt opplysninger fra et foredrag som den norske ambassadør i Moskva, Dagfinn Stenseth, hadde holdt på Forsvarets Høgskole, og som inneholdt vurderinger om aktuelle innenriks- og utenrikspolitiske forhold i Sovjetunionen, opplysninger fra generalinspektøren for Luftforsvarets foredrag for Forsvarets Høgskole, som blant annet inneholdt en oversikt over Luftforsvarets materiell, med omtale av flytyper, og hvor flyene var stasjonert, samt opplysninger om bakkebaserte luftvern, NIKE-rakettene og radarvarslingsutstyr, opplysninger fra en rapport av 2. august 1983 vedrørende et møte i Kommisjonen for transnasjonale selskapers 9. sesjon i New York, opplysninger fra et regjeringsnotat av 22. juni 1983 om arbeidet i COCOM, og opplysninger fra internt notat fra august 1983 i Utenriksdepartementet vedrørende norsk deltagelse i utvikling av svensk forsvarsmateriell,

B. ved i august 1983 på forespørsel fra den irakske etterretningsoffiseren Radhi Mohammed å ha gitt opplysninger om mulige norske kontaktpersoner for iraksk etterretningstjeneste,

VII. militær straffelov §69, første ledd, annet straffalternativ, jfr. annet ledd,

for uten skjellig grunn å ha åpenbart hva det i den militære tjenestes medfør er blitt ham betrodd eller ved lov eller annen gyldig bestemmelse er betegnet som tjenestehemmelighet, og hemmeligheten er forrådt til annen stat,

ved i 1983 til representanter for sovjetrussisk og/eller iraksk etterretningstjeneste uten skjellig grunn å ha gitt opplysninger som omhandlet i post I A, punktene 13-27 og i Post VI A, som alt var betrodd ham i den militære tjenestes medfør i den tid han var elev ved Forsvarets Høgskole,

V

III. straffeloven §121, annet ledd, jfr. første ledd,

for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha krenket taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, og taushetsbruddet er begått i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning,

ved i tiden 1974-1983 til representanter for sovjetrussisk og/eller iraksk etterretningstjeneste å ha meddelt opplysninger om forhold som omhandlet i postene I A, punktene 1-12 og 28, II og VI A, i hensikt å oppnå betaling for dette. - - -