Rt-1986-50
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-01-10 |
| Publisert: | Rt-1986-50 (2-86) |
| Stikkord: | Tollovertredelse, Saksbehandling, Inndragning, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 10. januar 1986 i l.nr. 3 B/1986 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Backer, Hellesylt, Blom |
| Lovhenvisninger: | Tolloven (1966), Tolloven (1966) §66, §61, §60, Alkoholloven (1927), Alkoholloven (1927) §47, §44, Straffeloven (1902) §34 |
Christiansen, Sinding-Larsen, Backer, Hellesylt og Blom.
Dommer Christiansen: Tønsberg forhørsrett avsa 30. juli 1985 dom med denne domsslutning:
«I. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av tolloven av 10. juni 1966 §66, jfr. §61 første ledd, jfr. §60 samt alkoholloven av 5. april 1927 §47 jfr. §44 til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager. Det gjøres fradrag i fengselsstraffen på 16 - seksten - dager for utholdt varetektsarrest jfr. straffeloven §60.
II. Til fordel for Statskassen inndras følgende:
a. 128 flasker brennevin i medhold av straffeloven §35.
b. 1 gasspistol med 29 gasspatroner, 1 springkniv i futteral samt plomberingsutstyr i medhold av straffeloven §37b.
c. kr. 112200,- kroneretthundreogtolvtusento hundre - i medhold av straffeloven §34.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Jeg bemerker at lovhenvisningene i domsslutningen er mangelfulle, idet det bare er vist til selve straffebestemmelsene i tolloven og alkoholloven, se motsetningsvis den siktelse som er referert i dommen. Videre skulle det fremgått av dommen at det her er tale om en særskilt dom etter straffeloven §54 nr. 3 i forhold til Tønsberg byretts betingete dom av 7. april 1983.
Domfelte har anket over saksbehandlingen, inndragningen og straffutmålingen.
Domfellelsen gjelder smugling til Norge av brennevin og ulovlig salg av innsmuglede flasker.
Anken over saksbehandlingen gjelder den omstendighet at domfelte - slik det også fremgår av domsgrunnene - ikke tilsto det forhold som er medtatt i siktelsens post I bokstav a - smugling til Norge av 300 flasker brennevin. Heller ikke hadde påtalemyndigheten før domfellelsen frafalt denne post i siktelsen. I ankeerklæringen er gjort gjeldende at det etter domsgrunnene er uklart om forhørsretten likevel har dømt domfelte også for denne del av siktelsen.
Siktelsen vedrørende smuglingen gjaldt foruten det allerede omtalte forhold, to tilfelle av ulovlig innførsel av brennevin - hver gang ca 1500 flasker. Det fremgår etter min mening tilstrekkelig klart av domsgrunnene at domfellelsen bare gjelder disse ca 3000 flasker, noe som også forsvareren for Høyesterett i skranken har erklært seg enig i. Saksbehandlingsanken kan etter dette ikke føre frem.
Jeg tilføyer at det er opplyst for Høyesterett at forhørsretten før domfellelsen på vanlig måte forsøkte å få påtalemyndigheten til å frafalle nevnte post i siktelsen vedrørende de 300 flasker brennevin, men at det ikke lyktes å få kontakt med vedkommende tjenestemann. Påtalemyndigheten har senere henlagt dette forhold i medhold av daværende straffeprosesslovs §85 første ledd nr. 2. Etter omstendighetene ser jeg ikke grunn til å gå inn på om det var riktig av forhørsretten å pådømme saken, jfr. nevnte lovs §283 annet ledd og §133, da en eventuell feil under enhver omstendighet ikke har virket bestemmende på dommens innhold, jfr. §393 første ledd.
Når det gjelder anken over inndragningen, bemerker jeg innledningsvis at det skulle vært uttrykkelig opplyst i dommen at det her forelå påstand fra påtalemyndigheten.
Anken retter seg for det første mot inndragningen i medhold av straffeloven §34 av antatt ulovlig vinning, jfr. domsslutningens post II bokstav c. Forhørsretten har lagt til grunn at domfelte har fått oppgjør for salg av i alt 2040 flasker brennevin og hatt en gjennomsnittsfortjeneste på kr. 55 pr. flaske. Dette utgjør i alt kr. 112200, som i sin helhet er inndratt. Domfelte gjorde i forhørsretten forgjeves gjeldende at det i inndragningsbeløpet måtte gjøres fradrag for hans reiseutgifter til Tyskland i forbindelse med innkjøpet av brennevin der, og for betalingen til de sjåfører som på hans vegne utførte smugling til Norge. Sjåførene skal ha fått kr. 10 pr. flaske for dette. I anken anføres at forhørsretten uriktig har nektet fradrag som nevnt, og at inndragningsbeløpet i alle tilfelle er satt for høyt.
Jeg kan ikke se at anken kan gis medhold på dette punkt. Jeg forstår domfeltes forklaring slik at reiseutgiftene er pådratt i forbindelse med hans innkjøp av brennevinet i Tyskland og organiseringen der av den ulovlige innførsel til Norge. Betalingen til sjåførene gjelder vederlag for deltakelse i de straffbare handlinger. Utgifter av denne art skal etter min mening ikke fratrekkes ved fastsettelsen av inndragningsbeløpet etter straffeloven §34. Etter omstendighetene kan jeg heller ikke se noen grunn til delvis nedsettelse av inndragningsbeløpet.
Anken over inndragningen gjelder videre 37 flasker brennevin som ble beslaglagt i baren på domfeltes bopel. Ifølge den forklaring fra domfelte som dommen bygger på, var disse flaskene lovlig innført over et tidsrom av flere år og hadde ingen sammenheng med de forhold domfellelsen gjelder. Aktor for Høyesterett har erklært seg enig i at det var en feil at forhørsretten har inndratt også disse flaskene i medhold av straffeloven §35. Antallet inndratte flasker etter domsslutningens post II, bokstav a må etter dette reduseres til 91 flasker.
Endelig har domfelte påanket straffutmålingen, som han mener er for streng. Jeg finner ikke å kunne ta anken til følge. Domfelte er tungt belastet med en rekke tidligere straffedommer, og omfanget av smuglingen av de ulovlige salg av alkohol er betydelig. Smuglingen har funnet sted på lastebiler i transportoppdrag fra Tyskland til Norge. Omfanget av lastebiltransporten er i våre dager meget omfattende, og det er praktisk sett umulig for tollvesenet å foreta annen kontroll enn ved stikkprøver. Transportvirksomheten er derfor i høy grad basert på tillit, og når denne brytes, er det nødvendig å reagere strengt av almenpreventive grunner.
Selv om forhørsrettens domsslutning slik jeg har nevnt er mangelfull, finner jeg etter omstendighetene det ikke påkrevet å utforme en ny domsslutning.
Jeg stemmer for denne dom:
1. I forhørsrettens dom, jfr. domsslutningen post II bokstav a, gjøres den endring at A i medhold av straffeloven §35 dømmes til å tåle inndragning av 91 - nittien - flasker brennevin.
2. For øvrig forkastes anken.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Backer, Hellesylt og Blom: Likeså.