Rt-1986-608
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-06-06 |
| Publisert: | Rt-1986-608 (197-86) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 6. juni 1986 i l.nr. 95/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot A (forsvarer advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Philipson, Schei, Dolva, Christiansen, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §258, §257, §192, §49, §127, §228, Veitrafikkloven (1965) §22 |
Dommer Philipson: Stavanger byrett avsa 4. februar 1986 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1968, dømmes for en overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, jfr. §49, femten overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257, fire overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49, tre overtredelser av straffeloven §257, en overtredelse av straffeloven §127, tre overtredelser av straffeloven §260 fjerde ledd jfr. 1. og femte ledd, en overtredelse av straffeloven §260, 3. jfr. første ledd, en overtredelse av straffeloven §147 annet ledd første straffalternativ jfr. første ledd jfr. straffeloven §49, en overtredelse av straffeloven §228 annet ledd jfr. første ledd, tre overtredelser av vegtrafikkloven §31, 1. jfr. annet ledd jfr. §22 første ledd, tre overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd første punktum, og en overtredelse av drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Av straffen ansees 30 - tretti - dager sonet ved utholdt varetektsarrest. Reststraffen 11 - elleve - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 1 - ett - år og på følgende særvilkår, jfr. straffeloven §53 nr. 2 og 3:
A født xx.xx.1968 skal i et tidsrom av 11 - elleve - måneder stå under tilsyn og i samme tidsrom utføre 220 - tohundreogtjue - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorgen i frihet i Z.
A født xx.xx.1968 frifinnes for en overtredelse av straffeloven §257.
A født xx.xx.1968 dømmes i medhold av straffeprosessloven §3 til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Ragnar Olsen kr. 290,- - kronertohundreognitti -.
A pålegges å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 3000,- - kronertretusen -.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har begjært fornyet behandling for så vidt han er dømt for voldtektsforsøk og vold mot politiet, men Høyesteretts kjæremålsutvalg har 13. mars 1986 nektet lagmannsrettsbehandling.
Statsadvokatene i Rogaland har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Under henvisning til Justisdepartementets retningslinjer av 27. juni 1984 vedrørende prøveprosjekt med samfunnstjeneste i Sør-Rogaland, gjøres det gjeldende at samfunnstjeneste i stedet for fengselsstraff ikke bør anvendes ved alvorlig voldskriminalitet og heller ikke ved kjøring i påvirket tilstand. Almenpreventive hensyn bør i den foreliggende sak føre til en helt ubetinget straffereaksjon.
Forsvareren har under ankeforhandlingen gjort gjeldende at det prinsipalt bør gis deldom slik at den ubetingede del av fengselsstraffen anses sonet ved det samlede varetektsopphold på 27 dager, mens resten av fengselsstraffen gjøres betinget. Subsidiært hevdes det at påtalemyndighetens anke bør forkastes slik at dommen på samfunnstjeneste blir stående.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Domfelte er dømt for en rekke straffbare forhold, begått i tidsrommet desember 1982 til februar 1985. Han er dømt for forsøk på voldtekt til samleie begått 5. februar 1985. Videre er han dømt for vold mot politiet, legemsfornærmelse og overtredelse av drukkenskapsloven §17, 4. mai 1984. Den lange rekke av vinningsforbrytelser han er dømt for, skriver seg fra tiden desember 1982 til september 1984. Endelig er han dømt for 3 tilfeller av kjøring i påvirket tilstand og uten førerkort i tiden april 1983 til juni 1984.
Domfellelsen gjelder således omfattende kriminalitet begått over lang tid. Han er dømt for alvorlige forhold - voldtektsforsøk - og voldsanvendelse mot offentlig tjenestemann. Men domfelte var meget ung. Ved voldtektsforsøket, som er det siste forhold domfellelsen gjelder, var domfelte vel 16 år. Han var 15 1/2 år ved voldsanvendelsen mot politiet og mellom 14 1/2 og 15 1/2 år den gangen han kjørte bil i alkoholpåvirket tilstand.
Forsøket på voldtekt fant sted etter at domfelte og fornærmede hadde deltatt i et drikkelag. Begge var sterkt beruset, og byretten legger til grunn at ingen av dem husker hva som skjedde. Etter bevisførselen fant byretten at domfelte rev klærne av fornærmede mens hun gjorde kraftig motstand. Han holdt henne nede mens han forsøkte å tiltvinge seg samleie. Fornærmede gjorde kraftig motstand, og domfelte forlot henne da han ikke lyktes i å gjennomføre sitt forsett.
Voldsanvendelsen mot en polititjenestemann fant sted etter at domfelte hadde foranlediget at et speil ble slått av på en passerende bil. Bilen ble ført av politimannens kone. Fornærmede gikk ut av bilen for å bringe på det rene hva som var skjedd. Episoden endte med at domfelte gikk til angrep på fornærmede og tildelte ham en rekke spark blant annet i skrittet.
Hensett til at domfelte er dømt for omfattende og alvorlig kriminalitet, kan jeg ikke se at det er grunnlag for å gi deldom i henhold til forsvarerens prinsipale påstand. Men jeg er kommet til at byrettens dom på samfunnstjeneste bør bli stående.
Utvalget som vurderte et prøveprosjekt med samfunnstjeneste i Stavanger og Rogaland politidistrikt, avgav sin innstilling 16. desember 1981 i NOU 1982:4. Justisdepartementet fastsatte retningslinjer for et slikt prøveprosjekt i brev til Kriminalomsorg i frihet av 27. juni 1984. Det heter angående anvendelsesområdet:
«Som allerede nevnt, bør samfunnstjenesten så vidt mulig idømmes lovbrytere som ellers ville ha fått en ubetinget fengselsstraff på inntil 9 måneder, unntaksvis inntil 1 år. Den bør ha sitt viktigste anvendelsesområde ved vinningsforbrytelser, bilbrukstyverier, innbrudd og skadeverk. Men den bør heller ikke være utelukket ved mindre alvorlige og tilfeldige former for befatning med narkotika. Generelt vil lovbrudd hvor individualpreventive hensyn står sentralt egne seg.
Samfunnstjeneste bør ikke benyttes i de saker hvor hensynet til almenprevensjonen veier tyngst ved reaksjonsfastsettelsen, f.eks. i saker om promillekjøring og andre alvorlige trafikkforseelser, skatteunndragelser, grove voldsforbrytelser m.v.»
De straffbare handlinger denne dommen omfatter, ligger etter dette delvis utenfor den ramme som er forutsatt i retningslinjene. Når jeg likevel er blitt stående ved å forkaste anken, henger det sammen med de helt spesielle forhold jeg mener foreligger i denne sak. De straffbare forhold ble begått mens domfelte var meget ung, og spesialpreventive hensyn kommer sterkt inn i saken. Til tross for at hans kriminalitet strekker seg over lang tid, har han ikke blitt møtt med reaksjoner fra barnevernets eller rettsapparatets side bortsett fra hyppige og korte varetektsopphold på til sammen 27 dager. Forholdene er til dels blitt meget gamle. Jeg finner dette høyst beklagelig.
På byrettens foranledning ble det under hovedforhandlingen foretatt en vurdering av kontoret for Kriminalomsorg i frihet med hensyn til domfeltes egnethet for samfunnstjeneste. Det fremkom meget positive uttalelser i så henseende, og også om domfeltes endrede livsførsel.
For Høyesterett er fremlagt en uttalelse fra Kriminalomsorg i frihet i Z av 28. mai 1986 som bekrefter at domfelte fortsatt befinner seg i en positiv rehabiliteringssituasjon. Etter sommeren 1985 foreligger det ikke nye forgåelser. Domfelte har vært i fast arbeid siden september 1985 og opplyses å ha holdt seg borte fra sitt tidligere miljø. Han fungerer godt hjemme og har etter foreldrenes og støttekontaktens mening kommet inn i en roligere og stabil livsform. Under de foreliggende omstendigheter finner jeg det forsvarlig å gi domfelte den sjanse som ligger i byrettens dom.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Dolva, Christiansen og Schweigaard Selmer: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Henrik Lunde med domsmenn):
A er født xx.xx.1968 i X. Han har siden slutten av september 1985 hatt fast arbeid hos en byggmester og han skal til høsten begynne som læregutt. Han bor hos sine foreldre i - - - 24, X. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ingen formue og får utbetalt netto ca kr. 4000,- pr. mnd. Han er ikke tidligere bøtlagt eller straffet. - - -
Når det gjelder straffutmålingen vil retten bemerke at tiltalte har utvist en særdeles stor kriminell aktivitet. Retten vil særlig peke på at retten ser meget alvorlig på voldtektsforsøket og på volden mot offentlig tjenestemann. Disse forhold kvalifiserer etter rettens mening normalt så avgjort til ubetinget fengsel.
I tillegg kommer og tre tilfeller av promillekjøring.
På den andre side vil retten peke på at tiltalte A er født xx.xx.1968. På tidspunktet for de første innbruddene var han så vidt fylt 14 år, og han var bare 15 1/2 år når han fløy på og sparket politioverkonstabel Olsen. Han var 16 år og nesten tre mnd. da han foretok voldtektsforsøket som er det yngste og siste forhold som er tatt med i tiltalebeslutningen. Dette forhold ligger nå ett år tilbake og tiltalte er således knapt 17 år og tre mnd.
12. vitne lærer B har vært støttekontakt for tiltalte siden 13. september 1983. Hun er lærer ved Y skole hvor A var elev, og hun var støttelærer for ham fordi det var både faglige og disiplinære problemer med ham. De store problemene begynte i ungdomsskolen og i 8. og særlig i 9. klasse var det meget skulk. Tiltalte holdt da ikke inngåtte avtaler og han var ikke åpen. Alkoholforbruket tok seg meget opp, hun var redd for at han skulle utvikle alkoholisme. Hun fremholdt imidlertid at det fra høsten 1985 har skjedd en positiv utvikling med A. For første gang tenker han på sin framtid, han har fått seg fast arbeid og han møter opp og er iherdig der, og arbeidsgiveren mener han kan bli en god fagmann. Han holder nå avtaler og har helt endret sin livsførsel.
Også 13. vitne sosialsekretær ved Kriminalomsorg i frihet Jorunn Moldvær pekte på at tiltaltes livssituasjon siden høsten 1985 har forbedret seg vesentlig.
Retten sitter således med det bestemte inntrykk at tiltalte virkelig har gjort et forsøk på å endre sin livsstil og så langt har lykkedes. Retten har fått opplyst at siden tiltalte kom i arbeid i slutten av september 1985 og fram til hovedforhandlingen så har tiltalte ikke vært i konflikt med påtalemyndigheten, og han er ikke mistenkt for noen nye kriminelle forhold. Han har imidlertid noen uoppgjorte forhold fra våren og sommeren 1985.
På bakgrunn av voldtektsforsøket og volden mot politimannen, finner retten likevel ikke å kunne idømme vanlig betinget straff, men retten har sett på muligheten for å kunne idømme tiltalte samfunnstjeneste. Retten peker på at A nå er i en gunstig utvikling, det siste forhold han er tiltalt for, voldtektsforsøket, ligger ett år tilbake i tiden, og de andre forhold tildels langt tilbake i tiden uten at det kan legges A til last at saken ikke har kommet opp for retten tidligere.
Det er generell enighet om at domstolene skal være varsomme med å idømme unge personer fengselsstraff, og da tiltalte er i en gunstig utvikling og hensett til hans alder da han begikk de alvorligste forbrytelsene, finner retten at de generalpreventive virkninger av straffen bør vike til fordel for de individualpreventive. Ut fra denne bakgrunn bør likeledes samfunnstjeneste være et alternativ.
Retten har fått en muntlig vurdering av tiltalte av prosjektmedarbeider for prøveprosjektet Samfunnstjeneste i Rogaland, Brynjar Wetteland. På grunnlag av opplysninger fra Sosialomsorgen i frihet i Z og av samtaler med tiltalte og tiltaltes foreldre uttalte Wetteland at forholdene hjemme hos tiltalte nå hadde forandret seg radikalt på grunn av tiltaltes oppførsel. Han har forlatt sin tidligere omgangskrets og det er nå blitt fred og harmoni i hjemmet. Han er ofte hjemme og tilbringer kveldene der. Arbeidsgiverattesten er positiv, han er som nevnt i fast arbeid og har bra økonomi. Han har god helse og han har fast følge med en pike, noe som også virker stabiliserende. Han holder også sine andre avtaler. Det er derfor så mange positive trekk at Wetteland mente at tiltalte var i stand til å utføre samfunnstjeneste.
Retten deler Wettelands oppfatning om at tiltalte er egnet til samfunnstjeneste. Retten er klar over at samfunnstjeneste i dette tilfelle ligger utenfor de generelle retningslinjer for samfunnstjeneste idet tiltalen omfatter både grov vold, noe voldtektsforsøket må sies å være, likeledes overfallet på politimannen, samt tre tilfeller av promillekjøring. Da det siste tilfellet av promillekjøring ligger over to og et halvt år tilbake i tiden finner retten at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt, og som nevnt finner retten at det bør legges større vekt på tiltaltes unge alder da han begikk de handlingene han er funnet skyldig i enn på almenpreventive hensyn, og retten finner derfor å ville dømme tiltalte til samfunnstjeneste.
Aktor har foreslått en straff av fengsel i ni måneder hvorav fem gjøres betinget med en prøvetid på to år under tilsyn. Det er videre opplyst at tiltalte har krav på fradrag på tjuesju dager i den utmålte straff for utholdt varetektsarrest.
Retten finner at straffen passende kan settes til ett års fengsel som gjøres betinget med en prøvetid på ett år og på følgende særvilkår at han i elleve måneder undergir seg tilsyn og i disse elleve månedene utfører tohundreogtjue timers samfunnstjeneste slik Kriminalomsorgen i frihet i Z bestemmer idet retten finner at tredve dager er sonet ved den utholdte varetektsarrest. - - -