Rt-1986-698
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-06-05 |
| Publisert: | Rt-1986-698 (216-86) |
| Stikkord: | Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 5. juni 1986 i l.nr. 241 K/1986 |
| Parter: | Hans M. Tjønn A/S (advokat Hans M. Tjønn) mot Sportshuset A/S (advokat Jan Strøm). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §38, §7, Tvistemålsloven (1915) §404, §2 |
Ifølge kontrakt inngått i september 1983 leier Sportshuset A/S av A. Monrad Pedersen deler av en låve på Løkeberg gård i Bærum. Leiearealet benyttes som lager. I leiekontrakten var leietiden angitt til 3 år fra 1. oktober 1983, med adgang for leietaker til å fornye leiekontrakten for ytterligere 3 år, altså frem til 1. oktober 1989.
Løkeberg gård er senere solgt til Hans M. Tjønn A/S, som i brev 15. august 1985 sa opp leieforholdet overfor Sportshuset A/S under henvisning til at det var søkt Bærum kommune om regulering til boligformål. I brevet het det under henvisning til husleieloven §38 at sak om oppsigelsens gyldighet måtte reises innen 30 dager. Sportshuset A/S reiste ikke sak om oppsigelsens gyldighet.
Hans M. Tjønn A/S begjærte deretter 7. februar 1986 Sportshuset A/S utkastet fra lokalene under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Asker og Bærum namsrett avsa 18. mars 1986 kjennelse med slik slutning:
«1. Utkastelsesbegjæringen tas ikke til følge. - - -»
Hans M. Tjønn A/S påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 18. april 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Asker og Bærum namsretts kjennelse stadfestes. - - -»
Hans M. Tjønn A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet må forstås slik at det gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens kjennelse ble avsagt uten at lagmannsretten hadde mottatt den kjærende parts prosesskriv av 17. april 1986, og derfor før saken var tilstrekkelig opplyst.
Det vises videre til at motparten ikke har reist søksmål om oppsigelsens lovlighet. I oppsigelsesbrevet ble det vist til husleieloven §38. Denne bestemmelsen gjelder for alle leiekontrakter, og gjør ikke noe unntak for tidsbegrensede kontrakter. Det vises også til Arne Kobbes kommentar til husleieloven (fjerde utgave side 145 punkt 2) der det går frem at loven §38 får anvendelse på alle leieforhold som kommer inn under §2 i husleieloven. Det foreligger et klart behov for også å si opp tidsbestemte kontrakter som i praksis kan gå over meget lang tid. - - -
Sportshuset A/S har i tilsvar gjort gjeldende at namsrettens og lagmannsrettens kjennelser er riktige. Det vises til at husleieloven §7 første ledd fremhever at bare leieavtaler som ikke er inngått for en viss tid kan sies opp av hver av partene. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404.
Utvalget kan ikke se at det foreligger feil i saksbehandlingen for lagmannsretten. Lagmannsretten anså - med rette - kjæremålssaken tilstrekkelig opplyst på grunnlag av kjæremålserklæringen og kjæremålstilsvaret, og det kan ikke sees at den kjærende parts prosesskrift av 17. april 1986 brakte noe nytt av betydning.
Heller ikke kan utvalget se at lagmannsretten har bygd på uriktig tolking av de lovbestemmelser som her er av betydning, husleieloven §7 og §38 sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Adgangen til å si opp leieforhold etter husleieloven §7 gjelder bare når leieavtalen ikke er inngått for en viss tid. Og når det er gitt oppsigelse uten at det var adgang til det, kan leietakeren ikke kastes ut selv om han ikke har gått til søksmål etter loven §38 første ledd, jfr. blant annet Rt-1965-1360.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 1000 kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig. - - -