Hopp til innhold

Rt-1986-706

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1986-06-12
Publisert: Rt-1986-706 (220-86)
Stikkord: Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Utkastelse
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 12. juni 1986 i l.nr. 247 K/1986
Parter: A (advokat Kjell V. Andorsen) mot X kommune (advokat Torgeir Lind-Nilsen).
Forfatter: Aasland, Hellesylt, Halvorsen
Lovhenvisninger:


Trondenes herredsrett avsa 15. august 1985 kjennelse med slik slutning:

«1. A m/familie kan utkastes fra den leilighet hun bebor i - - -veien 5 a, X. - - -»

Kjennelsen ble påkjært til lagmannsretten som 18. desember 1985 stadfestet namsrettens kjennelse i utkastelsessaken. Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg som opphevet lagmannsrettens kjennelse og hjemviste den til ny behandling.

Under den nye behandlingen for lagmannsretten opplyste X kommune at leiligheten i - - -vegen 5 a i X nå var leiet ut til nye leietakere. X kommune ønsket ikke å nedlegge påstand om avvisning. Lagmannsretten kom imidlertid til at den av eget tiltak måtte ta stilling til om den kjærende part hadde rettslig interesse i å få avgjort kjæremålet.

Hålogaland lagmannsrett avsa 24. april 1986 kjennelse med slik slutning:

«Kjæremålet avvises.» - - -

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Hun hevder at lagmannsretten har tolket loven uriktig. Det bestrides ikke at nye leietakere har flyttet inn i leiligheten. Det anføres imidlertid at det er betenkelig om en part kan fratas rettslig interesse ved at motparten er tilstrekkelig rask til å disponere over tvistegjenstanden. X kommune har først disponert over leiligheten etter at lagmannsrettens kjennelse ble opphevet. A mener på denne bakgrunn å ha en beskyttet interesse i at kommunen avstår fra å leie ut leiligheten inntil utkastelsessaken er rettskraftig avgjort. Kjæremålet bør derfor realitetsbehandles.

Kommunen kan ikke likestilles med en ordinær privat utleier. Kommunen disponerer mange leiligheter, og ved en avgjørelse i hennes favør oppstår ikke den typiske konflikt med en mellomkommende ny leietaker, slik lagmannsretten åpenbart har forutsatt. A vil godta en annen like god leilighet som - - -veien 5 a siden denne leiligheten nå er disponert på ny. - - -

X kommune har tatt til motmæle og inngitt tilsvar til kjæremålet. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten tolket loven riktig da kjæremålet fra A ble avvist. Videre behandling av saken med sikte på gjeninnflytting i leiligheten kan ikke ha nødvendig rettslig interesse når leiligheten er disponert og tatt i bruk og en ikke kan se at det foreligger noen hjemmel for utkastelse av innflyttet person. Den som anser seg urettmessig kastet ut, kan reise erstatningssøksmål. Bortfall av rettslig interesse som følge av at leiligheten er disponert på ny, vil derfor ikke medføre at berettigelsen av utkastelsen ikke kan prøves. Den kjærende part har seg selv å takke for den situasjon som er oppstått, og hun kan da ikke påberope seg noen beskyttet interesse i at leiligheten skal stå ubenyttet i lengre tid. Kommunen har stillet en enebolig til disposisjon for henne. Den står ubenyttet. Hun har overfor administrasjonen gitt uttrykk for at hun for å flytte skulle fått en ny enebolig bygget av kommunen. Hun vil ikke flytte inn i den boligen hun er tilbudt fordi hun der mener å være under oppsyn av pleiepersonalet ved - - - sykehjem. - - -

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at utvalget her har full kompetanse idet spørsmålet om avvisning er oppstått på grunn av endringer i saksforholdet under sakens behandling for lagmannsretten og avgjort av lagmannsretten i første instans.

Utvalget er enig med lagmannsretten i at den kjærende part ikke lenger har rettslig interesse i en selvstendig prøvelse av lovligheten av utkastelsen. Den kjærende part er etter utkastelse fraflyttet leiligheten og ny leietaker er flyttet inn. Den kjærende part har tilbud om ny bolig fra kommunen, som hun ikke har villet godta, men hun har erklært at hun vil godta en annen like god leilighet som den hun tidligere hadde. På bakgrunn av disse omstendigheter kan ikke utvalget se at det som den kjærende part har anført, gir henne rettslig interesser som nevnt.

Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes etter omstendighetene ikke.

Kjennelsen er enstemmig. - - -