Rt-1986-708
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-06-12 |
| Publisert: | Rt-1986-708 (221-86) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Familierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 12. juni 1986 i l.nr. 248 K/1986 |
| Parter: | A (advokat Ingunn Aarbakke) mot B (advokat Tom O. Rydmark). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §412, §404 |
Brønnøy herredsrett avsa 5. april 1946 dom hvorved B ble frifunnet for farskap og bidragsplikt til A født xx.xx.1945 av C. Den 24. august 1948 avsa den samme rett dom hvorved D ble frifunnet for farskap, men ilagt bidragsplikt til A. Ved prosesskrift av 1. oktober 1985 fremsatte A begjæring om gjenopptagelse av Brønnøy herredsretts sak nr. A 10/45 mellom B og C. Brønnøy herredsrett tok ikke begjæringen til følge. A påkjærte herredsrettens beslutning til lagmannsretten. Hålogaland lagmannsrett stadfestet ved kjennelse av 1. april 1986 herredsrettens kjennelse. Om saksforholdet og grunnlaget for gjenopptagelsesbegjæringen vises til de tidligere retters kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Hun gjør gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn, en for streng vurdering av kravet i tvistemålsloven §407 nr. 6 om at en ny kjensgjerning alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført «aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse». Det avgjørende moment for at retten frifant B for farskap og bidragsplikt, var at han ble utelukket ved blodtypebestemmelsene. Verken det forhold at svangerskapets lengde da ville blitt 304 dager, eller de øvrige omstendigheter som er nevnt i herredsrettens dom, ville i seg selv vært nok til frifinnelse. Rettsmedisinsk institutt har uttalt at nye undersøkelser har vist at utelukkelser etter MN-systemet kan skyldes en feil ved analysen. Under enhver omstendighet bør retten beslutte bevisopptak etter tvistemålsloven §412, annet ledd. Resultatet av en blodprøve vil rent faktisk kunne få stor betydning for den kjærende part og hennes barn, uavhengig av om det fører frem til hovedforhandling og dom. - - -
B har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har lagt riktig lovforståelse til grunn for sin avgjørelse. Det er ikke åpenbart at et annet blodprøveresultat ville ført til en annen avgjørelse av farskapsspørsmålet. Ved frifinnelsen av B la retten vekt på at svangerskapsterminen ville blitt ekstraordinært lang, at moren hadde normal menstruasjon etter samleiet med ham og at hun hadde hatt samleie med en annen mann på et tidspunkt som ga en svangerskapstermin på 283 dager. Under saksforberedelsen til de to farskapssakene, kom det dessuten frem opplysninger som tydet på at moren kunne hatt samleie med andre menn i det kritiske tidsrom. En gjenopptakelse av saken i sin fulle bredde umuliggjøres ved at D, som ble dømt bidragspliktig, nå er død. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er dermed begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. Kjæremålet må oppfattes slik at det retter seg mot lagmannsrettens lovtolkning.
Lagmannsretten har - som herredsretten - lagt til grunn at vilkåret i tvistemålsloven §407 nr. 6 om at det er opplyst en ny kjensgjerning eller skaffet frem et nytt bevis som alene eller sammen med det som tidligere er fremført åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, ikke er oppfylt. Selv om blodtypebestemmelsene hadde gitt en annen konklusjon, ville det ikke åpenbart ha medført en annen avgjørelse av farskapsspørsmålet. Lagmannsretten er videre enig med herredsretten i at det som påberopes som grunnlag for gjenopptagelse, er åpenbart utilstrekkelig, jfr. tvistemålsloven §412 første ledd, og finner at det da ikke er aktuelt å ta til følge begjæringen om bevisopptak.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten herunder har bygd på en uriktig tolkning av tvistemålsloven §407 nr. 6 eller av §412. Bevisvurderingen og den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger tas til følge. Omkostningsbeløpet settes til 1000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig. - - -