Rt-1986-760
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-07-15 |
| Publisert: | Rt-1986-760 (285-86) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 15. juli 1986 i l.nr. 993/1986. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Endresen, Skåre, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981), Straffeprosessloven (1981) §240, §174 |
A, født xx.xx.1962, ble pågrepet 3. juli 1986 og ved politiets beslutning 4. juli 1986 siktet for overtredelse av
«I. Straffeloven §185 annet ledd - - - Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette: I juni/juli 1986 i X fikk han forfalsket B's førerkort ved å erstatte fotografi av B med fotografi av seg selv, i den hensikt å bruke førerkortet for fremvisning ved kontroll og andre straffbare handlinger.
II. Straffeloven §128 første ledd - - - Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette: Torsdag den 3. juli 1986 ca kl. 19.15 i ventehallen på Rutebilstasjonen i X ble han bedt gjentatte ganger om å forlate stedet av vaktmann Vehus som er tildelt politimyndighet. A etterkom ikke umiddelbart forbudet og ble på stedet i ca 5 minutter og herunder kom med trusler bl.a. «Dra deg til helvete vekk herfra» og «Bare prøv å ta meg så skal jeg slå inn hele trynet på deg».»
Samtidig ble han begjært varetektsfengslet inntil 4 uker.
Kristiansand forhørsrett avsa 4. juli 1986 kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1962, kan med hjemmel i straffeprosessloven §184 jfr. §171 første ledd nr. 3 jfr. §174 første ledd jfr. §185, holdes i fengslig forvaring inntil videre, men ikke utover fredag 1. august 1986 kl. 15.00 med mindre politiet finner å kunne løslate ham på et tidligere tidspunkt.»
A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett, som ved kjennelse 7. juli 1986 forkastet kjæremålet med henvisning til forhørsrettens begrunnelse. - - -
A har ved sin forsvarer påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at det foreligger feil lovtolking når forhørsretten har funnet at «offentlig Tjenestemand» i straffeloven §128 første ledd omfatter en privat vaktmann med, slik forhørsretten anfører, «en ordensmessig oppgave» og med «en viss politimyndighet». Under alle omstendigheter er begrunnelsen på dette punkt ikke tilstrekkelig, og det måtte i dette spesielle tilfellet være grunn til å gi en begrunnelse for den bevisbedømmelse som uttrykkes med at siktede var klar over at vakten hadde «en viss politimyndighet».
Det er også en feil ved saksbehandlingen at forhørsretten og lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til om det var tilstrekkelig grunn til å ta fengslingsbegjæringen til følge, jfr. straffeprosessloven §240. Dette momentet ble uttrykkelig påberopt både i fengslingsmøtet og overfor lagmannsretten, men det er bare spørsmålet om fengslingen vil være et uforholdsmessig inngrep, som er vurdert av retten. Det er imidlertid en realitetsforskjell mellom §240 og §174, jfr. Andenæs «Norsk straffeprosess» II, hefte I side 100 siste avsnitt. I denne saken er det særlig grunn til å vurdere §240 fordi siktede på den ene siden er i en slik livssituasjon at bestemmelsen om uforholdsmessig inngrep ikke så lett kommer ham til hjelp, mens det lite graverende forhold siktelsen gjelder kan tilsi at en fengsling i fire uker mangler «tilstrekkelig grunn», jfr. §240. Saksbehandlingsfeilen kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. På denne bakgrunn begjæres lagmannsrettens kjennelse opphevet.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Dette er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter straffeprosessloven §388 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling eller dens tolking av en lovforskrift.
Kjæremålet retter seg foruten mot lagmannsrettens fortolkning av straffeloven §128 første ledd, også mot saksbehandlingen.
Utvalget finner at kjæremålet når det gjelder angrepet på saksbehandlingen må tas til følge.
Den omstendighet at lagmannsretten ikke har vurdert forholdet til straffeprosessloven §240 er en saksbehandlingsfeil som må lede til at kjennelsen oppheves. Utvalget viser til den henvisning siktedes forsvarer har gjort til Andenæs «Norsk straffeprosess» II hefte I side 100.
Utvalget viser for øvrig til Inst. O. nr. 72 for 1984-85 vedrørende bruken av straffeprosessloven §171 nr. 3 på side 7 første spalte.
Kjennelsen er enstemmig. - - -