Hopp til innhold

Rt-1986-770

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1986-07-28
Publisert: Rt-1986-770 (290-86)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 28. juli 1986 i l.nr. 299 K/1986
Parter: Qaiser Saeed Saddiqi (advokat Terje Finsrud) mot Pakistan Workers Welfare Union ved styrets formann Riaz Ahmad (advokat Kaj R. Bjørnstad).
Forfatter: Endresen, Skåre, Philipson
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404


Etter at Pakistan Workers Welfare Union ved styrets formann Riaz Ahmad i prosesskriv til Oslo namsrett 27. januar 1986 hadde begjært midlertidig forføyning overfor Qaiser Saeed Saddiqi, avsa Oslo namsrett 20. februar 1986 kjennelse med slik slutning:

«1. Qaiser Saeed Saddiqi forbys å representere Pakistan Workers Welfare Union, herunder å avholde valg i foreningens navn før valg på ordinært vis skal avholdes i august 1986.

2. Qaiser Saeed Saddiqi tilpliktes å utlevere til foreningens nye formann foreningens nøkler, foreningsstempler, brevark og annet foreningsutstyr. - - -»

Qaiser Saeed Saddiqi påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 16. juni 1986 avsa kjennelse med slik slutning:

«1. Namsrettens kjennelse stadfestes. - - -»

Qaiser Saeed Saddiqi har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er oppgitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling. For lagmannsretten gjorde den kjærende part blant annet gjeldende at det ble gjort flere saksbehandlingsfeil i forbindelse med foreningens behandling av et mistillitsforslag mot ham. Foreningens vedtekter ble ikke fulgt på flere punkter. Namsrettens fortolkning av vedtektene bygget på en engelsk oversettelse som forelå. I forbindelse med kjæremålet til lagmannsretten ble det lagt frem oversettelser fra urdu til norsk som etter den kjærende parts mening støttet hans syn på de omtvistede bestemmelsene. Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke selvstendig har vurdert disse oversettelser, men i likhet med namsretten lagt den engelske oversettelsen til grunn for sin avgjørelse. Det er heller ikke riktig som anført i lagmannsrettens begrunnelse at det er tale om en løsrevet setning, men oversettelse av en hel side i vedtektene. Som det går frem av lagmannsrettens begrunnelse, måtte man ifølge den norske oversettelsen fra urdu ha medhold av 5 medlemmer enten fra administrasjonen eller fra det rådgivende organ for å sette frem et mistillitsforslag. - - -

Pakistan Workers Welfare Union har i tilsvar gjort gjeldende at de faktiske forhold vedrørende mistillitsforslaget og vedtagelsen av det ikke kan prøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved videre kjæremål. Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil.

Lagmannsretten har vurdert innholdet av vedtektene på grunnlag av de oversettelsene som forelå, og har bygget på den engelske oversettelsen.

Dersom tolkingen av vedtektene kan sees som tolking av lovforskrift, viser kjæremålsmotparten til sine tidligere anførsler om forståelsen av vedtektene. Saddiqis forhold har skapt vansker for foreningsarbeidet, og det bes om en rask avgjørelse i saken. - - -

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Dette er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling eller dens fortolkning av en lovforskrift.

Det er lagmannsrettens saksbehandling kjæremålet retter seg mot. Utvalget kan ikke se at det fra lagmannsrettens side foreligger noen feil saksbehandling. Lagmannsretten har vurdert samtlige fremlagte oversettelser av vedkommende vedtektsbestemmelse og truffet sin avgjørelse på bakgrunn av en slik vurdering, en vurdering som ligger utenfor utvalgets kompetanse.

Tolkningen av en bestemmelse i en forenings vedtekter kan ikke overprøves av utvalget ved videre kjæremål, jfr. Rt-1986-308.

Kjæremålet har ikke ført frem og motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge.

Saksomkostningene settes til kr. 800.

Kjennelsen er enstemmig. - - -