Rt-1986-774
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-07-31 |
| Publisert: | Rt-1986-774 (292-86) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 31. juli 1986 i l.nr. 1041/1986. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Endresen, Skåre, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33 |
A, født xx.xx.1950, er av politimesteren i Romsdal den 18. juni 1986 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, ved at han mandag 16. juni 1986 kl. 17.25 på riksveg 662 v/Z i Y kjørte sin personbil i en hastighet av 97 km/t til tross for at høyeste lovlige kjørefart i følge offentlig trafikkskilt på stedet er 60 km/t. Førerkortet ble beslaglagt på stedet, men siktede fikk lov til å kjøre til bopel på X, ca 5 kilometer. Siktede samtykket ikke i beslag av førerkort, og saken ble oversendt Romsdal forhørsrett under henvisning til vegtrafikkloven §33 nr. 5, jfr. nr. 1.
Forhørsretten avsa 20. juni 1986 kjennelse med slik slutning:
«Politiets begjæring om fortsatt beslag av førerkort tilhørende A tas ikke til følge.»
Politimesteren i Romsdal påkjærte kjennelsen til lagmannsretten. Frostating lagmannsrett avsa 4. juli 1986 kjennelse hvorved kjæremålet ble forkastet.
Politimesteren i Romsdal har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten i sin kjennelse har lagt til grunn gal lovforståelse når det gjelder vurderingen av hva som er uforholdsmessig inngrep.
Den nærmere sannsynlighet for domfellelse må vurderes og om det er grunn til å anta at foreliggende overtredelse er av slik karakter at inndragning måtte påregnes. Etter dette kommer så vurderingen av om fortsatt beslag vil være et uforholdsmessig inngrep.
Den lovforståelse lagmannsretten har lagt til grunn vil innebære at yrkessjåfører ikke vil kunne få sitt førerkort beslaglagt.
Dette har ikke vært lovgivers mening. Siktede kan komme til og fra arbeidet uten førerkort, og han vil ikke miste sitt arbeid. Å nekte beslag av hans førerkort innebærer en forskjellsbehandling i forhold til øvrige som får sine førerkort beslaglagt. Dersom vilkårene for beslag foreligger bør beslag iverksettes snarest mulig, jfr. Justisdepartementets rundskriv av 4. oktober 1978 26. Det vil ta lang tid før straffesaken kan komme opp for retten, og det vil antagelig medføre at førerkortet ikke vil bli inndratt. Han vil på denne måte komme vesentlig bedre fra sin trafikkforseelse enn andre personer som foretar tilsvarende fartsoverskridelse.
Det er nedlagt slik påstand:
«Politiet tillates å holde A's førerkort beslaglagt inntil straffesaken mot han er endelig avgjort, jfr. vegtrafikkloven §33 nr. 5.» ,
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse og kjæremålsutvalgets kompetanse er derfor begrenset til å omfatte lagmannsrettens saksbehandling og tolkning av en lovforskrift, jfr. straffeprosessloven §388.
Politimesterens anke går ut på at det foreligger en uriktig tolkning av vegtrafikkloven §33 nr. 5.
Lagmannsretten viser til at siktede ikke har bestridt «den utmålte hastighet på 97 km/t i 60 km/t-sone» og at han har erklært seg straffskyldig i overensstemmelse med anmeldelse.
Lagmannsretten uttaler imidlertid:
«En påpeker at en så stor fartsoverskridelse som her normalt burde ha ledet til beslag, men finner at de helt spesielle forhold vedrørende siktedes arbeidssituasjon og konsekvensene av et beslag for brorens entreprenørfirma, bør tilsi at siktede for nødvendig omdisponering i sine forhold bør gis den utsettelse som en nektelse av fratagelse av førerkortet på det nåværende tidspunkt innebærer.»
Utvalget kan ikke overprøve den skjønnsmessige vurdering som er foretatt og finner ikke grunnlag for å konstatere at det foreligger en feil lovforståelse.
Kjæremålet må derfor forkastes.
Kjennelsen en enstemmig. Slutning:
Kjæremålet forkastes.