Rt-1986-794
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-08-22 |
| Publisert: | Rt-1986-794 (297-86) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Vold mot samboer, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 22. august 1986 i l.nr. 116/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot A (forsvarer advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Dolva, Bugge, Røstad, Sinding-Larsen, justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §192, §195, §196 |
Dommer Dolva: Eidsivating lagmannsrett avsa den 8. november 1985 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1926, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196 og straffeloven §228 annet ledd, jfr. første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år, med fradrag av 182 - etthundreogåttito - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Sikring idømmes ikke.
3. A dømmes til å betale erstatning til B med 30000 - trettitusen - kroner innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger med 20000 - tyvetusen - kroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen på grunn av feil saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling, med påstand om at lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, subsidiært at straffen nedsettes og/eller gjøres betinget. Påtalemyndigheten har ikke påanket dommen, men statsadvokatene i Eidsivating har i brev av 28. april 1986 meddelt at det for Høyesterett ville bli nedlagt påstand om sikring slik det ble gjort for lagmannsretten. Dette er imidlertid ikke gjort.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen ikke kan føre fram, men at anken over straffutmålingen bør tas til følge.
Anken over saksbehandlingen angår den del av straffesaken som gjelder sedelighetsforbrytelser. Det hevdes at lagmannsretten av eget tiltak dels burde ha foretatt åstedsbefaring, dels burde ha avhørt flere vitner angående det forhold som skulle ha funnet sted i X, tiltalens post I bokstav a og II bokstav a. - Anken kan ikke føre fram. Jeg peker på at spørsmålet om åstedsbefaring ikke ble reist av tiltalte eller hans forsvarer under hovedforhandlingen, og at lagmannsretten heller ikke fant det nødvendig. Det ble i alt avhørt 30 vitner i saken, hvorav 5 som var til stede i leiligheten i X. I tillegg ble et vitne frafalt av begge parter, og politiforklaringen fra et annet vitne som var stevnet, men som ikke møtte, ble lest opp. Forsvareren hadde ikke begjært innstevnet ytterligere vitner.
Anken over lovanvendelsen retter seg mot lagmannsrettens anvendelse av straffeloven §192 første ledd første straffalternativ, tiltalens post I. Det hevdes at det ikke foreligger slik voldsanvendelse som paragrafen krever, og at den beskrevne handling ikke er av en slik art at det er utuktig omgang. Lagmannsrettens rettsbelæring om begrepene vold og utuktig omgang er ikke protokollert. Når man, som her, mangler protokollasjon av lagmannens rettsbelæring, må Høyesteretts prøvelse av lovanvendelsen skje utelukkende på grunnlag av beskrivelsen i tiltalen og spørsmålene til lagretten. Beskrivelsen i spørsmålsskriftet er etter min mening ikke uforenlig med de straffebud som her er anvendt. Jeg finner derfor at også anken over lovanvendelsen må forkastes.
For så vidt gjelder straffutmålingen, viser jeg til at domfelte er dømt for flere forbrytelser mot straffeloven §192, §195 og §196 overfor sin samboers datter i tidsrommet 1977-1983, mens fornærmede var fra 10 til 16 år gammel. Lagmannsretten har uttalt at handlingene ligger klart i den nedre del av virkeområdet for straffeloven §192 så vel når det gjelder voldsbruken som arten av den utuktige omgang, og for den utuktige omgangs vedkommende også i forhold til §195 og §196. I skjerpende retning har lagmannsretten lagt vekt på at fornærmede bare var 10-11 år første gang han forgrep seg overfor henne, og at hun var en sterkt sårbar, sky og umoden pike, som dessuten stod i et klart avhengighetsforhold til ham. Handlingene har ført til alvorlig angst og psykiske problemer for henne, selv om man ikke kan ha sikker mening om de vil være av varig karakter. I tillegg er han dømt for vedvarende voldsbruk overfor sin samboer over en periode på 5 år, fra 1979 til 1984. Lagmannsretten har uttalt at disse forholdene ligger i den mer alvorlige del av virkeområdet for straffeloven §228 annet ledd. Det er imidlertid også anført at forholdet mellom domfelte og fornærmede har positive trekk. Det er for Høyesterett opplyst at de i en viss utstrekning også har hatt kontakt etter at saken kom opp og etter domfellelsen.
Domfelte har vært varetektsfengslet i 182 dager, og det er nå mer enn 1 1/2 år siden han ble løslatt. Han driver en omfattende landbruksproduksjon som er avhengig av hans arbeidsinnsats og ledelse. Det er videre opplyst at han omgående betalte de kr. 30000 som han ble dømt til å betale i oppreisning til B.
Jeg finner lagmannsrettens straffutmåling noe for streng. Av fengselsstraffen er nå 6 måneder sonet ved varetektsfengsel. Jeg er blitt stående ved at den resterende del av fengselsstraffen - 1 år og 6 måneder - kan gjøres betinget med en prøvetid på 2 år med tilsyn.
Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand om at domfelte - i tillegg til de kr. 20000 som han ble dømt til å betale i saksomkostninger for lagmannsretten - også skal dømmes til å betale omkostningene ved det bevisopptak som etter begjæring av forsvareren er holdt til forberedelse av ankesaken for Høyesterett. Jeg finner at det ikke er grunn til å pålegge domfelte å erstatte saksomkostningene i større omfang enn det som følger av lagmannsrettens dom. Denne del av dommen vil fortsatt bli stående.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av 1 - ett - år og 6 - seks - måneder av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. Som særskilt vilkår fastsettes at domfelte i hele prøvetiden skal stå under tilsyn, jfr. straffeloven §53 nr. 2.
2. Den ubetingede del av fengselsstraffen er utholdt ved varetektsfengsel.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Sinding-Larsen og justitiarius Sandene: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Odd Hansson, sorenskriver Aage Janssen og byrettsdommer Tor Holmøy):
Tiltalte, A, bopel - - - gård, Y, er født xx.xx.1926 i Y av norske foreldre. Han er skilt og uten forsørgelsesbyrde. Av yrke er han bonde og oppgir sin inntekt i 1984 til kr. 80000,- og formuen til O. Han har gjort militærtjeneste. Han er dømt en gang for overtredelse av militær straffelov §34 ved Tune herredsretts dom av 14. november 1964 til betinget fengsel i 30 dager med 2 års prøvetid. Han har to påtaleunnlatelser og er bøtelagt fire ganger.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 30. april 1985 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter:
I. straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ,
for med vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til utuktig omgang, eller å ha medvirket hertil,
a) ved en gang i tidsrommet 1977-1978 i X, med den ene hånden å ha holdt fast B, født xx.xx.1967, i hennes seng, mens han med den andre hånden stakk en finger opp i hennes skjede,
b) ved en gang i tidsrommet 1979-1980 på soverommet på - - - gård i Y å ha forholdt seg som beskrevet i post a),
b) ved en gang i tidsrommet 1981-1983 på soverommet på - - - gård i Y å ha forholdt seg som beskrevet i post a),
d) ved en gang i tidsrommet 1981-1983 på badet på - - - gård i Y, å ha holdt B fast mens han masturberte henne ved å bevege hånden mange ganger utenpå hennes kjønnsorgan.
II. straffeloven §195 første ledd,
for å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med et barn under 14 år,
a) ved til tid og sted som nevnt under post I a å ha hatt den utuktige omgang som der beskrevet, idet B var under 14 år,
b) ved til tid og sted som nevnt i post I b å ha hatt den utuktige omgang som der beskrevet, idet B var under 14 år,
III. straffeloven §196 første ledd
for å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år,
a) ved til tid og sted som nevnt under post I c å ha hatt den utuktige omgang som der beskrevet, idet B var under 16 år,
b) ved til tid og sted som nevnt under post I d å ha hatt den utuktige omgang som der beskrevet, idet B var under 16 år,
IV. straffeloven §228, 2. jfr. første ledd
for med skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte tilfølge å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme,
ved i tidsrommet fra 23. juli 1979-20. juli 1984 på - - - i Y ved flere anledninger å ha slått og mishandlet sin samboer C, med betydelig smerte tilfølge. - - -
Om straffespørsmålet skal lagmannsretten bemerke:
A er en 59 år gammel gårdbruker som driver en forholdsvis omfattende næringsvirksomhet med hovedvekt på kyllingproduksjon og jordbærdyrking. Han er en interessert og dyktig næringsdrivende. Gjennom hele sitt voksne liv har han vært fast knyttet til gården og bygden Y, som er et åpent bygdemiljø, hvor folk kjenner hverandre. Han fremtrer som en meget aktiv og dominerende personlighet, og virker vel utrustet intellektuelt.
Med hensyn til straffutmålingen foreligger det her alvorlige seksualovergrep mot mindreårig, som dessuten omfattes av straffeloven §192. Handlingene ligger imidlertid klart i den nedre del av virkeområdet for denne bestemmelse, såvel når det gjelder voldsbruken som arten av den utuktige omgang. Også i forhold til bestemmelsene i straffeloven §195 og §196 dreier det seg om former for utuktig omgang, som ligger ned mot den nedre grense av bestemmelsenes virkeområde. På den annen side legger retten i skjerpende retning vekt på at offeret bare var 10-11 år første gang han forgrep seg, og at hun var en sterkt sårbar, sky og umoden pike. På grunn av tiltaltes overgrep har hun hatt perioder med alvorlig angst og psykiske problemer i forhold til sin egen kropp og forholdet til det annet kjønn. Noen varige skader av nettopp disse forhold er det vanskelig å gjøre seg opp noen sikker mening om. Det er opplyst at hun har hatt positiv nytte av behandling ved Z psykiatriske sykehus. I forholdet til B legges det videre vekt på at tiltalte fra 1977 var samboer med hennes mor, slik at hun sto i et klart avhengighetsforhold til ham.
I skjerpende retning legges det her videre vekt på at tiltalte gjennom lang tid har hatt et helt uvanlig og tildels straffverdig handlingsmønster overfor det annet kjønn, også når det gjelder mindreårige.
Med hensyn til legemsfornærmelsene har voldsbruken mot samboeren foregått over lengre tid og hatt forholdsvis grove utslag, slik at en her befinner seg i den mer alvorlige del av bestemmelsens virkeområde. På den annen side har forholdet til samboeren vært meget sammensatt og også hatt klart positive sider. Hun har for retten forklart at hun opplevet og fortsatt ser på overgangen til samboerforholdet med A som «et nytt liv», og retten legger til grunn at det tross tiltaltes voldsbruk har fremtrådt som en i alt positiv vekstperiode i hennes liv.
For øvrig er det i formildende retning tatt hensyn til at tiltalte ikke tidligere er straffedømt for forhold som kan tillegges noen betydning i nærværende sak, og at varetektsperioden, der han tildels var undergitt brev- og besøksforbud, var en hard påkjenning for ham. - - -