Rt-1986-798
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-08-22 |
| Publisert: | Rt-1986-798 (298-86) |
| Stikkord: | Unnlatt skattetrekk, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 22. august 1986 i l.nr. 107 B/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Schei, Langvand, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §51, §52 |
Dommer Christiansen: Sunnhordland herredsrett avsa 25. februar 1986 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1947, X dømmes for forseelse mot skattebetalingsloven §51 første ledd, jfr. §4, jfr. §5 nr. 1, jfr. §7 nr. 1, og skattebetalingsloven §52, jfr. §11 nr. 4, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager.
2. A frifinnes for forseelse mot regnskapsloven §23, jfr. §8, 1. pkt.
3. A tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1000,- - kronerettusen 00/100 -.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen og ber om at fengselsstraffen gjøres betinget.
Jeg har under noen tvil kommet til at anken bør tas til følge, men slik at det da i tillegg utmåles en ubetinget bot.
Både tiltalebeslutningen og herredsrettens domspremisser har fått en lite tilfredsstillende utforming ut fra det saksforhold som er lagt til grunn, noe både aktor og forsvarer for Høyesterett er enige om.
Tiltalebeslutningens I gjaldt overtredelse av skattebetalingsloven §51 første ledd, jfr. §4, §5 nr. 1 og §7 nr. 1 ved at domfelte i tidsrommet januar 1982-april 1983 ikke foretok skattetrekk i utbetalt lønn og dietter til sine ansatte med til sammen kr. 270035. Ut fra de ettersynsrapporter fra kommunekassereren som tiltalebeslutningen og dommen bygger på, er dette tidsrom delt i to perioder. I første periode - som omfatter tiden til og med juli 1982 - hadde domfelte ifølge dommen tilstrekkelige midler til å betale lønn og å foreta skattetrekk. Skattetrekkene utgjorde her kr. 159727, som imidlertid domfelte verken satte på egen konto, jfr. tiltalebeslutningens II med henvisning til skattebetalingsloven §52, jfr. §11 nr. 4, eller senere innbetalte til vedkommende kommuner. Det sistnevnte forhold er ikke medtatt i tiltalen.
I neste periode - det vil si tidsrommet august 1982 til april 1983 - manglet domfeltes bedrift likvider til å utbetale annet enn nettolønn. Domfelte foretok da intet skattetrekk i denne. Ifølge dommen ville skattetrekket av det netto utbetalte til de ansatte i denne periode utgjort kr. 110208. Dette beløp inkluderer imidlertid også diettutbetalinger på i alt kr. 48815. Som herredsretten gjør rede for i sin gjennomgang av reglene på dette område, har domfelte riktignok overtrådt gjeldende forskrifter om pliktig forskuddstrekk i diettutbetalinger. Men retten konstaterer at dersom forskriftene hadde vært fulgt, ville disse medført at det her ikke skulle foretas forskuddstrekk. Når det gjelder manglende forskuddstrekk i diettutbetalinger, foreligger altså bare et formaldelikt.
Konklusjonene på denne opprydding ut fra det saksforhold som herredsretten har lagt til grunn, blir da at det manglende skattetrekk - tiltalebeslutningens I - ikke som anført av herredsretten gjelder kr. 270035, men kr. 110208, hvorav igjen kr. 48815 refererer seg til et formaldelikt. Manglende trekk i lønn gjelder med andre ord kr. 61393.
Det følger videre av det jeg har sagt, at heller ikke domfellelsen etter tiltalebeslutningens II - unnlatelse av å holde trukne midler i egen kasse - gjelder kr. 270035. Der trekk faktisk ikke er foretatt, kan tiltalte klarligvis ikke dømmes for ikke å ha holdt de manglende trekk i egen kasse. Domfellelsen etter tiltalebeslutningens II omfatter etter dette alene forholdene i første tidsrom, eller med andre ord kr. 159727.
Når det gjelder straffutmålingen, har det etter min mening betydelig vekt i skjerpende retning at domfelte - som var eneaksjonær, enestyre og daglig leder av bedriften - tross ettersyn høsten 1982 hvor mangler ble påpekt, og uttrykkelige pålegg om rettelser fra kommunen i mars 1983, bare fortsatte sine overtredelser av skattebetalingsreglene. Riktignok har domfelte senere ifølge dommen betalt i alt kr. 167064 av de ikke innbetalte skattetrekk. Da beløpet i det alt vesentlige er innfordret ved namsmannen, kan imidlertid dette ikke tillegges noen vesentlig vekt ved straffutmålingen.
Når jeg likevel er blitt stående ved at fengselsstraffen kan gjøres betinget, skyldes det blant annet at domfelte etter en konkurs nå har kommet i gang med en ny bedrift som beskjeftiger flere arbeidstakere. Skal domfelte sone en fengselsstraff, er det etter det opplyste fare for at dette vil gå ut over bedriften og de ansatte. Jeg viser videre til mine tidligere bemerkninger om hva domfellelsen her gjelder, og til bemerkningene i Rt-1985-848 om straffutmålingen i saker av denne art.
Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør den imidlertid kombineres med en ubetinget bot. Hensett til domfeltes vanskelige økonomiske stilling etter konkursen, antar jeg at denne ikke bør settes høyere enn kr. 10000.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 10000 - titusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Langvand og Schweigaard Selmer: Likeså.