Rt-1986-825
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-08-29 |
| Publisert: | Rt-1986-825 (302-86) |
| Stikkord: | Falsk forklaring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 29. august 1986 i l.nr. 115 B/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer advokat Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Philipson, Skåre, Bugge, Dolva, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166 |
Dommer Philipson: Fosen forhørsrett avsa 20. mars 1986 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §166 første ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52.
I straffen gjøres 1 - en - dags fratrekk for utholdt varetekt.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har anket over straffutmålingen, idet det gjøres gjeldende at fengselsstraffen burde vært ubetinget.
Domfelte er kjent skyldig i falsk forklaring overfor en lensmannsbetjent under etterforskning i en promillesak mot domfeltes søskenbarn.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Jeg legger vekt på de særegne omstendigheter som forelå da domfelte avgav sine forklaringer. Domfelte var pågrepet mistenkt for i påvirket tilstand å ha kjørt en bil som tilhørte søskenbarnet. Han avgav forklaring om dette forhold som siktet, og det ble tatt blodprøve. Noe senere samme dag ble han som vitne avhørt i annen sak om utforkjøring natten før med bilen som tilhørte søskenbarnet. Herunder forklarte han at søskenbarnet hadde sagt til ham at bilen var blitt stjålet forut for utforkjøringen. Senere samme dag, mens han hele tiden var holdt i politiets forvaring, medgav han at hans forklaring om utforkjøringen ikke var riktig. I mellomtiden hadde søskenbarnet innrømmet at han selv hadde kjørt bilen.
Domfelte har i sin rettslige forklaring for forhørsretten opplyst:
«Grunnen til at han avga uriktig forklaring var at han ville hjelpe B som han fryktet kunne få ubehageligheter p.g.a. utforkjøringen. Han var ikke kjent med at B hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand. Han forsto at politiet ville kunne sikte B for promillekjøring eller uaktsom kjøring dersom han hadde fortalt sannheten.
Han opplyste at han og B er søskenbarn og bor i samme hus.»
Domfeltes falske vitneforklaring er som jeg alt har nevnt, avgitt i nær tilknytning til en sak hvor han selv var siktet. Hans falske vitneforklaring er dertil avgitt for å skjerme en person som uten å høre til hans nærmeste, var nær knyttet til ham både gjennom slektskap og boforhold.
Ut fra disse omstendigheter er jeg kommet til at saken bør ha sitt forblivende med forhørsrettens dom.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bugge, Dolva og Røstad: Likeså.