Rt-1986-839
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-08-22 |
| Publisert: | Rt-1986-839 (308-86) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Sakkyndige |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 22. august 1986 i l.nr. 310 K/1986 |
| Parter: | Vidar Spilhaug (advokatfullmektig Sven Iver Steen) mot Rikstrygdeverket (advokat Tolle Stabell). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: |
Vidar Spilhaug har ved stevning av 14. september 1984 anlagt sak ved Oslo byrett mot Rikstrygdeverket med krav om å bli tilkjent krigspensjon. Byretten frifant Rikstrygdeverket, og Spilhaug anket saken inn for lagmannsretten. Lagmannsretten har oppnevnt sakkyndige. Under forberedelsen til ankeforhandlingen er det oppstått uenighet mellom partene om utformingen av de sakkyndiges mandat. Eidsivating lagmannsrett avsa 21. mai 1986 slik begrunnet beslutning:
«1. Som sakkyndige oppnevnes overlege, dr. med. Nils Retterstøl, Gaustad sykehus, og professor Kjell Noreik, Institutt for sosialmedisin, Rikshospitalet.
2. De sakkyndige gis i oppdrag å vurdere om Vidar Spilhaugs lidelser helt eller delvis er en følge av hans Grini-opphold, herunder om Grini-oppholdet er den sannsynlige eller mest nærliggende årsak til lidelsene. Ved siden av å undersøke sakens dokumenter og ankende part selv bør de sakkyndige også innhente opplysninger fra familie og eventuelle andre som kjenner ankende part, herunder de påberopte vitner.»
Vidar Spilhaug har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning. Han gjør gjeldende at de sakkyndige også bør spørres om det har en rimelig sannsynlighet for seg at det foreligger årsakssammenheng mellom hans Grini-opphold og lidelsen. Kravet til årsakssammenheng i krigspensjoneringssakene, er et vanskelig tema. Ikke sjelden må de medisinsk sakkyndige nærmest gi opp å påvise en sikker årsakssammenheng. Likevel må retten fatte en avgjørelse. Etter den kjærende parts mening vil de sakkyndiges syn på om årsakssammenhengen har rimelig sannsynlighet for seg kunne være til støtte for rettens avgjørelse. En slik lavere grad av sannsynlighet vil kunne være tilstrekkelig grunnlag for å tilkjenne krigsskadepensjon. Det vises i denne forbindelse til «Foyn-dommen» inntatt i Rt-1955-919 og Nils Nygaard: Skade og Ansvar (1979) side 294-295 hvor det anføres at «det bør vera lettare å få rett krigsskadepensjon på grunn av ei krigshending, enn å få krav på skadebot etter vanlege skadebotregler».
Hvilke krav som skal stilles til årsakssammenhengen skal ikke avgjøres under saksforberedelsen. I premissene til sin beslutning, uttalte lagmannsretten at den ikke har tatt stilling til dette. Siden den kjærende part vil hevde at kravene til årsakssammenheng må stilles lavere enn i andre saker, bør mandatet dekke også den mindre kvalifiserte årsakssammenheng. Når lagmannsretten i sin beslutning forutsetter at de sakkyndige ved eventuell muntlig eksaminasjon skal gis anledning til å uttale seg om den mindre kvalifiserte årsakssammenheng, er det vanskelig å forstå hvorfor ikke de sakkyndige også kan gi en skriftlig redegjørelse for dette.
Det er nedlagt slik påstand:
«De sakkyndiges mandat skal være:
1. Som sakkyndig oppnevnes overlege, professor dr. med. Nils Retterstøl, Gaustad sykehus, og professor Kjell Noreik, Intitutt for sosialmedisin, Rikshospitalet.
2. De sakkyndige gis i oppdrag å vurdere om Vidar Spilhaugs lidelser helt eller delvis er en følge av hans Grini-opphold, herunder om Grini-oppholdet er den sannsynlige eller mest nærliggende årsak til lidelsene. Subsidiært gis de sakkyndige i oppdrag å vurdere om det har rimelig sannsynlighet for seg at Vidar Spilhaugs lidelser helt eller delvis er en følge av hans Grini-opphold. Ved siden av å undersøke sakens dokumenter og ankende part selv bør de sakkyndige også innhente opplysninger fra familie og eventuelle andre som kjenner ankende part, herunder de påberopte vitner.»
Rikstrygdeverket har inngitt tilsvar til kjæremålet. Det presiseres at det bare er motpartens påstand punkt 2 første ledd annet punktum det hersker uenighet om. Kjæremotparten har for øvrig ingen ytterligere bemerkninger til spørsmålet. Det er lagt ned slik påstand:
«Kjæremålet forkastes.» ,
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse til å prøve de vurderinger som ligger bak lagmannsrettens beslutning, også de rent skjønnsmessige vurderinger.
Det er et viktig spørsmål i saken hvilken grad av sannsynlighet for årsakssammenheng mellom Spilhaugs opplevelser på Grini under krigen og hans senere lidelser som det etter loven er riktig å kreve.
Under disse forhold synes det hensiktsmessig at de sakkyndige i sin erklæring eventuelt også uttaler seg om det har rimelig sannsynlighet for seg at Spilhaugs lidelser helt eller delvis er en følge av hans Griniopphold. Etter utvalgets mening kan det reises spørsmål om ikke dette alternativ allerede er omfattet av det mandat som lagmannsretten har utformet. Etter forholdene finner man imidlertid at det bør presiseres i den form som den kjærende part har begjært.
Den kjærende parts begjæring tas således til følge.
Kjennelsen er enstemmig. Slutning:
I det mandat for de sakkyndige som lagmannsretten har fastsatt, gjøres følgende tilføyelse i punkt 2 første ledd:
Subsidiært gis de sakkyndige i oppdrag å vurdere om det har rimelig sannsynlighet for seg at Vidar Spilhaugs lidelser helt eller delvis er en følge av hans Griniopphold.