Rt-1986-866
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-05 |
| Publisert: | Rt-1986-866 (319-86) |
| Stikkord: | Vold mot politiet, Lovanvendelse, Saksbehandling, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 5. september 1986 i l.nr. 127/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Schei, Halvorsen, Skåre, Aasland, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, Legemiddelloven (1964) |
Dommer Schei: Oslo byrett avsa 10. februar 1986 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §127, legemiddelloven §43, 2. og tredje ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. narkotikaforskriftene og samme lovs §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. narkotikaforskriftene, det hele sammenholdt med straffeloven §54 nr. 3. For disse forhold og til avløsning av den betingede straff etter Oslo byretts dom av 10. mai 1983, jfr. straffeloven §54 nr. 3, fastsettes en fellesstraff av fengsel i 24 - tjuefire - dager, hvorfra går 6 - seks - dager for utholdt varetekt.
I saksomkostninger betaler han kr. 1000,- - ettusen - til statskassen.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen og saksbehandlingen - domsgrunnene vedrørende domfellelsen etter straffeloven §127. Subsidiært ankes det over straffutmålingen, idet det hevdes at fengselsstraffen burde vært gjort betinget.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen må forkastes, mens anken over straffutmålingen bør tas til følge.
Tiltalebeslutningens gjerningsbeskrivelse vedrørende straffeloven §127 er «ved, . . ., da han skulle pågripes av politibetjentene Grundt, Øyseth og Halsestad mistenkt for overtredelse av legemiddelloven, bl.a. å ha slått politikonstabel Grundt i magen».
Byretten har beskrevet overtredelsen av straffeloven §127 blant annet slik:
«. . . Øiseth og Grundt grep tak i hver sin arm på tiltalte for å anholde ham. Tiltalte forsøkte å motsette seg dette med makt, idet han ble gående nedover Operapassasjen samtidig som han forsøkte å slite seg løs fra politimennenes grep. Det oppsto et basketak som førte til at alle 3 falt i bakken, og omsider ble tiltalte overmannet og påsatt håndjern.
- - -
- - -
Etter all sannsynlighet har det også foreligget forsett fra tiltaltes side direkte med henblikk på slaget, men dette har etter rettens oppfatning ikke avgjørende betydning i spørsmålet om hvorvidt slaget kan medregnes som en del av tiltaltes overtredelse av straffeloven §127. Slaget er i alle tilfelle fremkommet som et ledd i tiltaltes forsettlige, aktive fysiske motstand mot å bli anholdt, og dette må være tilstrekkelig i subjektiv henseende i relasjon til straffeloven §127.»
Det som er sitert fra domspremissene, viser etter min mening klart at domfelte har anvendt vold for å hindre polititjenestemennene i å anholde ham. Om det for ett slag skulle kunne reises tvil om forsett forelå, er uten betydning når det ellers, som beskrevet, er utvist «forsettlig, aktiv fysisk motstand».
Jeg finner som nevnt at anken over straffutmålingen bør tas til følge. Det er nå gått to år og fem måneder siden de straffbare handlinger ble begått, uten at det lange tidsforløpet i særlig grad synes å kunne belastes domfelte. Det forhold A ble dømt for ved Oslo byretts dom av 10. mai 1983, og som det i den påankede dom er utmålt en fellesstraff med, ble begått helt tilbake i juli 1981. Straffen ble satt til en betinget bot på 700 kroner. Selv om dette gjaldt overtredelse av straffeloven §326 - forulempning av polititjenestemann - og iallfall delvis har likhetstrekk med det han nå er dømt for, finner jeg, på grunn av tidsforløpet, at fengselsstraffen bør gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Skåre, Aasland og Sinding-Larsen: Likeså.