Rt-1986-903
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-18 |
| Publisert: | Rt-1986-903 (329-86) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 18. september 1986 i l.nr. 130 B/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot A (forsvarer advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Schei, Aasland, Endresen, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §62, §195 |
Dommer Sinding-Larsen: Eidsivating lagmannsrett avsa den 19. mars 1986 dom som for A hadde denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd annet straffalternativ, jfr. §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned. Av straffen blir 45 - førtifem - dager å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utstår i medhold av straffeloven §52 flg., med en prøvetid på 2 - to - år.»
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til lagmannsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen for så vidt angår lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Det anføres at det er uriktig når lagmannsretten har bygget på straffeloven §62, og vises i denne forbindelse til at både tiltalebeslutningen og spørsmålet til lagretten gjaldt ett sammenhengende straffbart forhold. Det hevdes videre at hele straffen burde ha vært gjort betinget, og subsidiært at den ubetingede del av straffen i alle fall burde ha vært kortere.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Det er uriktig når lagmannsretten har anvendt straffeloven §62 på A's forhold. I samsvar med tiltalebeslutningen ble lagretten stilt ett spørsmål som gjaldt samleier med fornærmede «ved flere anledninger» i løpet av sommeren 1983. Det kunne da ikke ved straffutmålingen bygges på at det forelå flere selvstendige straffbare forhold og ikke en sammenhengende forbrytelse. Jeg tilføyer at jeg heller ikke finner det tvilsomt at den riktige betraktningsmåte her er ett sammenhengende straffbart forhold. Jeg nevner også at domfelte var under 18 år ved forøvelsen av den straffbare handling, og at det derfor under enhver omstendighet var anledning til å gå under minimumsstraffen, jfr. straffeloven §55.
Hovedpunktet i anken er at straffen i sin helhet burde ha vært gjort betinget. I utgangspunktet er domfeltes forhold meget grovt, idet fornærmede bare så vidt var fylt 12 år da han hadde samleier med henne. Hun så imidlertid vesentlig eldre ut, og sa selv at hun var 16 år. Hun hadde innlatt seg med domfelte helt frivillig, og det foreligger ikke noe som tyder på at han har forsøkt å utnytte hennes mangel på modenhet. Han var selv under 18 år. Det er nå gått tre år og tre måneder siden det straffbare forhold, og det vil ikke bli spørsmål om soning av fengselsstraff før i 1987, da domfelte nå avtjener sin verneplikt. Idet jeg har lagt vesentlig vekt på tidsforløpet, er jeg under en viss tvil kommet til at hele straffen bør gjøres betinget. Når straffen i sin helhet gjøres betinget, finner jeg ikke grunn til nedsettelse av straffetidens lengde.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres for A den endring at fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Aasland, Endresen og Schweigaard Selmer: Likeså.