Rt-1986-943
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-26 |
| Publisert: | Rt-1986-943 (339-86) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Inndragning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 26. september 1986 i l.nr. 138/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot 1. A (forsvarer advokat Arne Meltvedt) 2. B og 3. C (forsvarer advokat Ole Jakob Bae) 4. D (forsvarer advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Endresen, Philipson, Hellesylt, Røstad, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §229, §232, §49, §127 |
Dommer Endresen: Eidsivating lagmannsrett avsa den 10. desember 1985 dom med slik domsslutning:
«1. Tiltalte A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, 1. og tredje ledd, jfr. femte ledd, og straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, smh. m. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år med fradrag av 314 - trehundreogfjorten - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for påstand om inndragning.
2. Tiltalte B, født xx.xx.1951, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, 1. og tredje ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, smh. m. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 10 - ti - år med fradrag av 313 - trehundreogtretten - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for påstand om inndragning.
3. Tiltalte C, født xx.xx.1957, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, 1. og tredje ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, smh. m. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år med fradrag av 314 - trehundreogfjorten - dager for utholdt varetektsarrest.
4. Tiltalte D, født xx.xx.1958, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, jfr. §49 og straffeloven §127, alt smh. m. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 - syv - år med fradrag av 314 - trehundreogfjorten - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for påstand om saksomkostninger.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
De domfelte B og D har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen, idet de finner straffen for strengt utmålt.
Statsadvokatene i Eidsivating har etter ordre fra riksadvokaten anket til skjerpelse av straffen for B, A og C. For så vidt angår B og A har påtalemyndigheten også påanket frifinnelsen vedrørende den nedlagte påstand om inndragning.
Lagmannsretten har lagt til grunn at B har kjøpt og senere overdradd til A et betydelig kvantum kokain, ca 2 kg teknisk ren kokainklorid. Dette hadde han mottatt av E, som er bosatt i Sverige og der dømt for sitt lovbrudd. B er videre funnet skyldig i å ha overdradd ca 850 gram kokain til domfelte D.
For A har lagmannsretten bygget på at han har oppbevart partiet på ca 2 kg og ved to anledninger har overdradd 300 gram av stoffet. Han har videre forsøkt å overdra ytterligere 300 gram av kokainpartiet. Kjøper ved disse anledninger var domfelte D.
Lagmannsretten har lagt til grunn at C har oppbevart 2 kg kokain og overdradd 250 gram av kokainen og forsøkt å overdra ytterligere 300 gram.
Domfellelsen av D gjelder at han har ervervet 250 gram kokain fra A og/eller C, 300 gram fra A og kokain for minst kr. 30000 fra B. Han er dessuten funnet skyldig i forsøk på overtredelse av straffeloven §229 første straffalternativ jfr. §232, idet han i forbindelse med pågripelsen forsøkte å skade en politikonstabel ved å kjøre på ham med bil.
Med unntak for D gjelder domfellelsen det strengeste ledd i straffeloven §162.
Dette er den første sak for Høyesterett som gjelder et så betydelig kvantum kokain.
Straffelovrådet har i NOU 1982:25 på side 70 vist til at kokain er et narkotikum som er på vei inn på det illegale marked i Norge. Det er videre uttalt at kokain er et meget farlig stoff som i farlighetsgrad antydningsvis kan plasseres mellom opiatgruppen og gruppen med sentralstimulerende stoffer. Kokain angriper sentralnervesystemet og har store skadevirkninger. I en artikkel i bladet «Stoffmisbruk» nr. 5 for 1985 er opplyst at kokain har sterkt vanedannende egenskaper, de sterkeste vi i dag kjenner.
Det sier seg selv at overfor kriminalitet i forbindelse med et så farlig stoff må det reageres med strenghet, slik lagmannsretten har gitt uttrykk for.
Lagmannsretten har etter uttalelser i premissene bygget på Straffelovrådets uttalelse om at det ved straffastsettelse for forbrytelse angående kokain må reageres strengere enn ved amfetamin, i et slags mellomskikt mellom amfetamin og heroin. Jeg deler det syn lagmannsretten her har gitt uttrykk for, men tilføyer at jeg ikke vil tiltre de betraktninger lagmannsretten har gjort angående straffutmålingen ellers.
Påtalemyndighetens anke til skjerpelse av straffen synes i særlig grad å være basert på at det kvantum kokain det dreier seg om, i virkeligheten er større enn det lagmannsretten ved straffutmålingen har lagt til grunn. I spørsmålsskriftet til lagretten var angitt «å ha mottatt og oppbevart ca 3 kg kokain, eller deler av dette». Når lagmannsretten etter en umiddelbar bevisbedømmelse ikke har funnet bevis for at partiet utgjorde mer enn 2 kg, kan jeg ikke se at Høyesterett ut fra det foreliggende materiale har grunnlag for å fravike lagmannsrettens vurdering på dette punkt.
Etter min oppfatning er det ikke grunn til å nedsette straffen for B, og hans anke må således forkastes. Jeg er på den annen side kommet til at det heller ikke er grunn til å ta påtalemyndighetens anke over straffutmålingen til følge og således skjerpe den straff som lagmannsretten fastsatte for B, A og C.
Når det gjelder D, som ikke er dømt etter straffeloven §162 tredje ledd, er jeg under tvil kommet til at hans anke bør tas til følge ved at straffen settes ned til 6 år.
Påtalemyndighetens anke i spørsmålet om inndragning må etter min mening tas til følge. Avgjørelsen om å unnlate inndragning er begrunnet med de domfeltes stilling og forsørgelsesbyrde og med at det ikke er bevist at de har hatt noen fortjeneste svarende til de beløp på henholdsvis kr. 156700 for B's vedkommende og kr. 170000 for A's vedkommende som påtalemyndigheten har krevet inndradd.
Ved de foretatte salg har de domfelte utvilsomt oppnådd vinning, og det må være like klart at denne etter straffeloven §34 kan inndras. Størrelsen av inndragningen må imidlertid her fastsettes på grunnlag av et skjønn. På bakgrunn av opplysningene i saken er jeg kommet til at det hos hver av dem bør inndras kr. 120000.
Det er opplyst at A og C er overført fra varetekt til soning. B og D, som fortsatt sitter i varetekt, tilkommer fradrag for ytterligere 290 dager, slik at det samlede varetektsfradrag for B blir 603 dager og for D 604 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. I medhold av straffeloven §34 inndras hos B 120000 - etthundreogtjuetusen - kroner. Han tilkommer fradrag i fengselsstraffen for varetektsfengsel med i alt 603 - sekshundreogtre - dager.
2. I medhold av straffeloven §34 inndras hos A 120000 - etthundreogtjuetusen - kroner.
3. For D fastsettes straffen til fengsel i 6 - seks - år, med fradrag av i alt 604 - sekshundreogfire - dager for varetektsfengsel.
For øvrig forkastes ankene.