Rt-1986-975
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-12 |
| Publisert: | Rt-1986-975 (350-86) |
| Stikkord: | Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 12. september 1986 i l.nr. 1228/1986. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388, §185 |
A ble 6. juli 1986 satt under tiltale for bl.a. forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, jfr. annet ledd første punktum tredje straffalternativ. Han ble pågrepet 5. februar 1986 og varetektsfengslet ved Lier, Røyken og Hurum forhørsretts kjennelse av 6. februar 1986. Fengslingen er senere forlenget, senest ved Drammen forhørsretts kjennelse av 28. august 1986. Kjennelsen hadde slik slutning:
«Fengslingsfristen for A forlenges til onsdag 11. februar 1987 kl. 15.00.»
Etter kjæremål fra A ble forhørsrettens kjennelse stadfestet ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 1. september 1986. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålsak. Utvalget har da som utgangspunkt en begrenset kompetanse, jfr. straffeprosessloven §388. Etter §388 nr. 6 gjelder det imidlertid ingen kompetansebegrensning når kjæremålet gjelder spørsmålet om en siktet under etterforskning skal holdes fengslet utover seks måneder etter pågripelsen. I lovforarbeidene er det forutsatt at den utvidede kompetanse for utvalget etter denne bestemmelse ikke gjelder når tiltale er reist innen seks-månedersfristen, jfr. loven uttrykk «under etterforskning». Det vises til Ot. prp. nr. 35 for 1978-79 173 under merknadene til §185.
Utvalget vil peke på at ved en lovendring i 1985 opphevet man den tidligere bestemmelse i straffeprosessloven §185 om at en siktet kunne holdes i varetektsfengsel etter at fengslingsfristen var utløpt dersom tiltale var reist innen fristens utløp, men ikke utover fire uker. Reglene om utvalgets kompetanse ble ikke endret. Utvalget finner at lovendringen i 1985 ikke kan få noen betydning ved tolkingen av §388 nr. 6.
Etter dette kan utvalget bare prøve om det er noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, eller om noen lovbestemmelse er tolket uriktig.
Lagmannsretten har innskrenket seg til å vise til forhørsrettens begrunnelse. Etter det innhold forhørsrettens begrunnelse har, finner man at lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig. Man kan heller ikke se at det på annet grunnlag er noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Utvalget finner at det heller ikke foreligger noen uriktig lovtolking.
Den skjønnsmessige vurdering av om tiltalte bør holdes i varetektsfengsel og for hvor lang tid, kan utvalget ikke prøve.
Som forhørsretten bemerker, er det tale om en usedvanlig lang fengslingstid, men dette kan etter forholdene ikke være i strid med loven, jfr. straffeprosessloven §185 første ledd fjerde punktum. Spørsmålet om vilkårene etter denne bestemmelse er til stede er vurdert av forhørsretten, og lagmannsretten har også på dette punkt sluttet seg til forhørsrettens vurdering.
Kjennelsen er enstemmig. - - -