Rt-1986-978
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-19 |
| Publisert: | Rt-1986-978 (352-86) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 19. september 1986 i l.nr. 366 K/1986 |
| Parter: | Sparebanken ABC (advokat Jens Edvin Andreassen) mot 1. Ole Sandvik og 2. Karen Vigdis Hansen. |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §133, Tvistemålsloven (1915) §404, §132, §136, §138, §153, §60, §82, Sportelloven (1938) §135, Mortifikasjonsloven (1959)1-§109, Mortifikasjonsloven (1959)1-§110, Mortifikasjonsloven (1959)1-§125, Mortifikasjonsloven (1959)1-§133, Mortifikasjonsloven (1959)1-§134, Mortifikasjonsloven (1959)1-§135, Mortifikasjonsloven (1959)1-§136, Mortifikasjonsloven (1959)1-§34, Mortifikasjonsloven (1959)1-§93 |
Senja namsrett avsa 12. desember 1985 kjennelse med slik slutning:
«1. Bud stort kr. 35000,- - trettifemtusen - avgitt av Karin V. Hansen v/Jarl Hansen på 3. gangs tvangsauksjon over eiendommen «Lilleodden», gnr. 32, bnr. 22 i Sørreisa stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene utgjør kr. 4500,-.»
I forbindelse med auksjonsoppgjøret er det oppstått uenighet om hva kjøper plikter å betale utenom kjøpesummen. Namsretten la i sin stadfestelseskjennelse til grunn at auksjonsrekvirenten bare kunne kreve selve gebyret dekket utenom kjøpesummen. Sparebanken ABC har som rekvirent krevet dekket gebyret og innfordringsgodtgjørelsen i forbindelse med tvangsauksjonen med i alt kr. 8200,-.
Sparebanken ABC påkjærte etter kjæremålsfristens utløp namsrettens beslutning til lagmannsretten. Senja namsrett avsa 21. april 1986 kjennelse hvorved Sparebanken ABC ble gitt oppreisning for oversittelse av fristen. Hålogaland lagmannsrett fant at inkassosalæret ikke kunne kreves dekket i tillegg til kjøpesummen, men derimot krav på dekning av utgifter til skriving av auksjonsbegjæring. Lagmannsretten avsa 5. juni 1986 kjennelse med slik slutning:
«1. Pkt. 2 i namsrettens kjennelse oppheves.
2. Auksjonsomkostningene som skal dekkes utenom kjøpesummen settes til kr. 4700,- - kronerfiretusensyvhundre -. For øvrig forkastes kjæremålet. - - -»
- - -
Sparebanken ABC har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §133 uriktig. I henhold til denne bestemmelse skal auksjonsomkostningene dekkes utenom kjøpesummen. Rent språklig er det naturlig å oppfatte dette slik at det omfatter alle omkostninger som har vært nødvendige for saksøkeren for å nå fram til stadfestet bud på tvangsauksjonen. Denne tolkning bestyrkes av unntaket i §133 første ledd annet punktum hvor «særlige omkostninger» ikke skal dekkes. Inkassosalær er godtgjørelse for saksøkerens arbeid med innfordringen av kravet, og dette er noe som alltid vil påløpe ved tvangsinndrivelse. Tolkningen bestyrkes også av annet alternativ i §133 første ledd annet punktum. Her heter det at heller ikke saksøkerens særlige omkostninger «i anledning av en senere tvist om auksjonsforfølgningens fremme» skal dekkes i tillegg til kjøpesummen. Av uttrykket «senere tvist» følger at også første alternativ i bestemmelsen tar sikte på tvistigheter i anledning fremme av auksjonsbegjæringen.
Den kjærende part viser til Alten: Tvangsloven med kommentar, 3. utgave (1950) 179:
«De auksjonsomkostninger som vilkårene skal pålegge kjøperen å overta utenfor kjøpesummen, er de lovbestemte omkostninger og andre nødvendige utgifter ved den av saksøkeren begjærte auksjonsforfølgning. Om de lovbestemte omkostninger henvises til sportelloven §34 flg., jfr. §109, §110 og §125, samt for så vidt angår vitnets og saksøkerens tilkommende til §93 og §133, §134, §135 og §136.»
I den daværende sportellov - sportelloven av 4. februar 1938 - var innfordringsgodtgjørelse regulert i §135. Av dette følger at Alten synes å legge til grunn at også innfordringsgodtgjørelse skal inngå i de auksjonsomkostninger som skal dekkes utenom kjøpesummen.
Det foreligger en kjennelse fra Hålogaland lagmannsrett hvor kjøper ikke ble tilpliktet å dekke inkassosalæret utenom kjøpesummen. Slik ble resultatet også i en kjennelse avsagt av Eidsivating lagmannsrett i 1975. Det foreligger imidlertid to kjennelser fra Eidsivating lagmannsrett fra henholdsvis 1959 og 1983 hvor inkassosalæret ble ansett som en del av auksjonsomkostningene som kjøper skal dekke utenom kjøpesummen. Det samme gjelder en kjennelse fra Gulating lagmannsrett. Oslo namsrett har i lengre tid konsekvent fulgt den praksis at inkassosalæret inngår som en del av auksjonsomkostningene.
I lagmannsrettens kjennelse er det anført at hensynet til auksjonskjøperen og ønsket om at budene ikke må reduseres av hensyn til de øvrige kreditorene, tilsier at det som skal betales utenom kjøpesummen blir minst mulig. Når det gjelder forholdet til auksjonskjøperen, fremholder den kjærende part at den usikkerhet som tvangsfullbyrdelsesloven §133 eventuelt måtte medføre, er langt mindre enn den som følger av §132. Etter §132 skal auksjonskjøperen utenfor kjøpesummen dekke blant annet alle forfalte og løpende terminer av renter som hefter på eiendommen med prioritet foran saksøkerens krav. Dette kan representere atskillig større beløp enn salærutgifter i forbindelse med tvangsauksjonen.
Når det gjelder forholdet til de øvrige kreditorer, mener den kjærende part at den panthaver som har fått gjennomført auksjonen skal få dekket de omkostninger han har hatt for å komme så langt. Ellers vil panthavere kunne spekulere i å la andre begjære auksjon, slik at de slipper å dele sin prioritet med inkassosalæret. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av en kjæremålssak. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter tvistemålsloven §404. Det følger av denne bestemmelse at utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovbestemmelse.
Det er i saken påberopt at lagmannsretten skal ha tolket tvangsfullbyrdelsesloven §133 feil når den har lagt til grunn at saksøkerens innkrevingsgodtgjørelse ikke omfattes av de omkostninger som etter tvangsfullbyrdelsesloven §133 kan kreves dekket av kjøperen utenom kjøpesummen. Det er i kjæremålsutvalget dissens om tolkingen av tvangsfullbyrdelsesloven §133 på dette punkt.
Utvalgets flertall - dommerne Michelsen og Holmøy - er enig i lagmannsrettens lovtolking og slutter seg også til lagmannsrettens premisser der det uttales:
«Etter denne lagmannsretts syn omfatter tvangsfullbyrdelsesloven §133 bare omkostninger ved selve auksjonen, så som utgifter til forkynnelse av påkrav, utarbeidelse av begjæring om tvangsauksjon, rettsgebyret, fremmøte på auksjonen, prosessfullmektigens nødvendige bistand til nevnte rettergangsskritt m.v.
Omkostninger som påløper i forbindelse med tidligere trinn i tvangsfullbyrdelsen, herunder prosessfullmektigens inkassosalær, kan saksøkeren få dekket av saksøkte etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven §60 og han kan få sikkerhet i form av utlegg etter reglene i samme lov §82. Hensynet til saksøkeren synes derfor rimelig godt ivaretatt selv om inkassosalæret ikke dekkes utenom kjøpesummen.»
Flertallet er oppmerksom på at innkrevingsgodtgjørelse i praksis i stor utstrekning dekkes av kjøperen utenom kjøpesummen i henhold til bestemmelse i auksjonsvilkårene. Flertallet finner etter forholdene at det ikke kan være noe til hinder for at en slik bestemmelse tas inn i auksjonsvilkårene. Slik vilkårene i dette tilfelle var formulert, kan det imidlertid ikke være noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke gikk nærmere inn på innholdet av vilkårene i denne sammenheng.
Mindretallet - dommer Backer - er uenig i lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §133. Mindretallet oppfatter uttrykket «auktionsomkostningene» slik at det også omfatter innkrevingsgodtgjørelsen. Det vises til at slike omkostninger nesten alltid vil påløpe i forbindelse med en tvangsauksjon, og til fast praksis ved Oslo namsrett gjennom mange år. Mindretallet oppfatter videre §133 - riktig fortolket - som en obligatorisk bestemmelse. Det følger av dette at bestemmelsen ikke kan fravikes ved auksjonsvilkårene med mindre dette er hjemlet i §136, jfr. også §138 annet punktum og §153 nr. 3.
Overensstemmende med flertallets oppfatning blir kjæremålet å forkaste. - - -