Rt-1986-997

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1986-10-03
Publisert:	Rt-1986-997 (386-86)
Stikkord:	Familierett
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 3. oktober 1986 i l.nr. 141/1986
Parter:	A (advokat Wilhelm Omsted) mot B (advokat Karl Arne Utgård).
Forfatter:	Holmøy, Halvorsen, Hellesylt, Michelsen, justitiarius Sandene
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §44

Dommer Holmøy: Saken gjelder hvem av foreldrene som skal ha foreldreansvaret og daglig omsorg for en gutt på åtte år.

B og A ble gift 9. september 1977. De fikk ett barn, C, født xx.xx.1978. Partene brøt samlivet i august 1983. Ved X herredsretts dom av 18. mai 1984 ble partene separert. De var enige om separasjon, men uenige om hvem som skulle ha foreldreansvaret for sønnen. Ved herredsrettens dom ble det tatt stilling til foreldreansvar og samværsrett. Domsslutningen lyder:

«1. B og A separeres.

2. A får foreldremyndigheten og den daglige omsorg for sønnen C, født xx.xx.1978.

3. B skal ha vanlig samværsrett med C, jfr. barneloven §44.

4. B tilpliktes innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger til A med kr. 5300,- - kronerfemtusentrehundre -.»

B påanket herredsrettens dom for så vidt angår avgjørelsen av foreldreansvaret og omsorgen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 4. februar 1985 dom med slik domsslutning:

«1. B tilkjennes foreldreansvaret og den daglige omsorg for sønnen C, født xx.xx.1978.

2. A skal ha vanlig samværsrett med sønnen C, jfr. barneloven §44.

3. I oppfostringsbidrag til sønnen C betaler A for tidsrommet 1. september 1983-31. desember 1984 1000 - ettusen - kroner pr. måned. Fra 1. januar 1985 forhøyes bidraget til 1200 - ettusentohundre - kroner pr. måned.

4. Oppfyllelsesfristen for skyldig bidrag frem til 28. februar 1985 er 1 - en - måned fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. Fra og med 1. mars 1985 betales bidraget den 1. i hver måned.

5. Saksomkostninger tilkjennes ikke - verken for herredsrett eller for lagmannsrett.»

A har påanket lagmannsrettens dom for så vidt angår foreldreansvaret og omsorgen til Høyesterett.

Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter viser jeg til domsgrunnene.

Til bruk for Høyesterett har begge parter og fire vitner forklart seg ved bevisopptak. To av vitnene har ikke forklart seg for de tidligere retter. På samme måte som for de tidligere retter har det også for Høyesterett vært oppnevnt sakkyndige - psykolog Frits Johannessen og psykolog Thordis Mjelve. Thordis Mjelve var også en av de to sakkyndige for lagmannsretten. De sakkyndige for Høyesterett har, i likhet med de sakkyndige for de tidligere retter, konkludert med at faren bør ha den daglige omsorg. De sakkyndige for lagmannsretten og Høyesterett anbefaler at partene får foreldreansvaret sammen.

Partenes forhold har i noen grad endret seg etter lagmannsrettens dom. De ble skilt ved bevilling av 5. desember 1985. Moren tok sitt slektsnavn som ugift, D, som sitt slektsnavn etter skilsmissen. Hun flyttet i 1985 sammen med sin samboer og sine barn - de to yngste av de tre døtre fra hennes første ekteskap og C - til foreldrenes småbruk, D.

- Faren har etablert et samboerforhold med en regnskapsassistent ved den bedrift som han selv og familien er knyttet til. Hun er 28 år, skilt og har to barn - tvillinger på fire og et halvt år - som hun er tilkjent foreldreansvaret for. Faren og samboeren har bygget hus på Y, der også deres felles arbeidssted ligger.

Fra den ankende part, A's side er det for Høyesterett i det vesentlige gjort gjeldende:

Det innrømmes at B er skikket til å ha foreldreansvaret og den daglige omsorg for C, men det hevdes at det vil være det beste for gutten om faren får den daglige omsorg. Lagmannsretten har lagt for stor vekt på miljøskifte når den - som uttalt i domsgrunnene - krever «meget sterke grunner» for en flytting til faren. En flytting i den alder C nå er kommet i, kan etter forholdene ikke antas å ha noen vesentlig negative virkninger for ham. Den daglige kontakt med de to halvsøstre som fortsatt bor hjemme, kan det ikke legges noen vekt på, da det må forutsettes at de snart vil flytte ut. C er gjennom den samværsordning som har vært praktisert, fortrolig med farens miljø og har et godt forhold til samboeren og hennes barn.

Ved vurderingen av hvem som bør ha den daglige omsorg, må det legges vekt på C's behov på sikt. De sakkyndige i de forskjellige instanser - en for herredsretten, to for lagmannsretten og to for Høyesterett - har alle anbefalt at faren får omsorgen. Han viser særlig til uttalelsen fra de sakkyndige for Høyesterett, som konkluderer med at gutten vil få en kvalitativt bedre oppvekst hos sin far, og at han der vil bli bedre rustet til utdanning og arbeidsliv. Det småbruk som moren med familie nå bor på, ligger avsides til. De sakkyndige vurderer miljøet der slik at det vil være understimulerende for en gutt som C.

Den ankende part mener at han også personlig er bedre skikket som oppdrager enn moren. Hun står etter hans vurdering ikke for en tilstrekkelig fasthet i oppdragelsen, noe hun har vist i forhold til sine døtre fra første ekteskap. Særlig kritiserer han morens forhold til den eldste datteren.

Etter den ankende parts mening er forholdet mellom partene nå slik at det må være grunnlag for felles foreldreansvar.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

«1. A tilkjennes den daglige omsorg over sønnen C, født xx.xx.1978. Partene skal ha foreldreansvaret i fellesskap.

2. B dømmes til å betale saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Fra ankemotparten, B's side er det i det vesentlige gjort gjeldende:

Lagmannsretten har tatt et riktig utgangspunkt når den finner at det må kreves meget sterke grunner for å overføre omsorgen for C til faren. Som hjemmeværende hadde hun det vesentligste omsorgsarbeidet før samlivsbruddet, og etter samlivsbruddet har C bodd hos henne hele tiden. Det er et godt forhold mellom C, hennes døtre av første ekteskap og hennes samboer. Det foreligger bare positive opplysninger om C's tilpasning i hjemmemiljøet, på skolen og i andre forbindelser. Han går nå i annen klasse, og ved en flytting må han også skifte skole.

Ankemotparten mener også at de endringer som er skjedd etter lagmannsrettens dom, taler for at hun får beholde omsorgen. Hun tar avstand fra flere punkter i de sakkyndiges vurderinger, foruten konklusjonen. Hun peker på at de sakkyndige gir en positiv omtale av den ankende parts bomiljø, mens de har unnlatt å vurdere forhold ved hennes bomiljø. D er ikke noe avsides beliggende småbruk slik de sakkyndiges fremstilling kan gi inntrykk av. Det ligger i et grisgrendt strøk, men ikke avsides. Av familie bor hennes foreldre og en søster i nærheten. C har også lekekamerater i området, og driver med flere fritidsaktiviteter. Han bor ikke i et impulsfattig miljø. Den ankende part tar avstand fra at en oppvekst på et småbruk som D er noe mindreverdig i forhold til oppvekst i en tettbebyggelse som Y.

For øvrig mener hun at de sakkyndiges vurderinger bygger på hypotetiske fremtidsbetraktninger. At den ankende part skulle være bedre egnet som oppdrager, er ikke konkretisert. Hun viser til at han under ekteskapet også kunne være brutal. Hun avviser at hun på sin side ikke skulle være tilstrekkelig fast i oppdragelsen av sine barn. Når det særlig gjelder den eldste datterens forhold som den ankende part har fremhevet, var det for hennes vedkommende oppstått en ytterst spesiell og vanskelig situasjon. Den ankende part har ingen grunn til å moralisere.

Etter ankemotpartens mening vil den ankende part og hans samboer få begrenset tid til å ta seg av C. De arbeider begge i den bedriften som familien er knyttet til. Selv har hun hittil arbeidet i hjemmet. Hun og hennes samboer har planer om å starte en forretning på Z, men dette vil ikke gå ut over hennes omsorg for C.

Ankemotparten er enig i at partene får felles foreldreansvar hvis den ankende part får den daglige omsorg.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt: Lagmannsrettens dom punkt 1-4 stadfestes.

Subsidiært: Dersom B får foreldreansvaret for C skal A ha vanlig samværsrett.

I begge tilfeller: Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, men jeg har funnet avgjørelsen tvilsom.

Det reelle tvistespørsmål i saken er hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorg for C, eller sagt med andre ord: hvem han skal bo fast hos. Partene er enige om at den som ikke får den daglige omsorg, skal ha samværsrett. Det er opplyst at farens samværsrett hittil har fungert bra, med forbehold for den første tid etter samlivsbruddet i 1983.

Avgjørelsen av hvem som skal ha den daglige omsorg, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jfr. barneloven §34 tredje ledd.

C har siden samlivsbruddet bodd hos moren, som også hadde den vesentligste del av omsorgsarbeidet mens partene bodde sammen. Hun har hittil ikke hatt arbeid utenfor hjemmet. Det er ubestridt at moren er skikket til å ha omsorgen. De sakkyndige finner at hun utvilsomt har vært en god småbarnsmor. De uttaler også at C for tiden har det godt som det er. Han er omgitt av mor, hennes samboer og to halvsøstre som alle setter stor pris på ham. Han beskrives som en oppvakt og robust gutt som er flink til å få det beste ut av miljøet både hjemme hos mor og hos faren. Når de sakkyndige likevel anbefaler at faren får den daglige omsorg, er det ut fra en vurdering av hans behov på lengre sikt.

Jeg er enig i at en vurdering av hva som er best for C, må skje med sikte på årene fremover. Han er nå åtte år, og hans behov vil bli andre enn de er i dag.

Før jeg går inn på en sammenligning mellom foreldrene og deres miljøtilbud, vil jeg bemerke at jeg ikke finner at en flytting til faren i seg selv vil innebære noen store betenkeligheter for C. Jeg bygger på de sakkyndiges uttalelse om at han åpenbart er knyttet til sin mor, men de sier også at han har god kontakt med begge foreldrene. De første fem år av sitt liv bodde han sammen med begge. Ved den samværsordning som har vært praktisert, er han fortrolig med farens miljø, og jeg er ikke i tvil om at han vil finne seg vel til rette også hos faren og hans nye familie. Jeg nevner at foreldrene bor i samme distrikt. En flytting, som blant annet vil innebære skifte av skole, vil nok umiddelbart kunne være en belastning, men jeg vurderer likevel ikke betenkelighetene som særlig store i dette tilfelle. Kontakten med moren og hennes familie vil kunne opprettholdes ved regelmessige samvær. Fra morens side har vært fremholdt at C er nær knyttet til sine to halvsøstre, som fortsatt bor hjemme. Men disse er så vidt store at det må ventes at de vil flytte hjemmefra i løpet av noen få år.

En sammenligning mellom foreldrene og deres miljøtilbud viser store forskjeller.

Moren bor i et grisgrendt strøk, faren i en tettbebyggelse med de større muligheter det gir for kamerater, organiserte fritidsaktiviteter m.v., forhold som vil få enda større betydning når C kommer i ungdomsalderen. Mens de sakkyndige legger vesentlig vekt på dette forhold, viker jeg for min del tilbake for å bygge på at det ene miljø innebærer noe kvalitativt «bedre» oppvekstforhold enn det annet. Hvilket av disse to miljøer som er best for et barn, må i alle fall vurderes individuelt, og selv med denne reservasjon vi det være forskjellige vurderinger av spørsmålet.

Også foreldrenes mer personlige miljøer er forskjellige. De har begge etablert et samboerforhold som de anser som varig. For morens vedkommende synes ekteskap ikke å være noe aktuelt alternativ. Faren og hans samboer har snakket om ekteskap, men har ikke noen konkrete planer. C synes å ha et rimelig godt forhold til begge foreldres samboere. For lagmannsretten ble det fra farens side anført at morens samboer ikke var noe godt selskap for C, blant annet fordi han hadde en dom for innbruddstyveri. Det siste moment er det imidlertid ikke lagt noen vesentlig vekt på i prosedyren for Høyesterett, og jeg legger heller ikke for min del noen vekt på det. Det siktes til en betinget dom flere år tilbake i tiden, da vedkommende var meget ung, ca 18 år.

Jeg legger imidlertid vekt på at farens miljøtilbud virker mer solid og stabilt på lengre sikt enn morens. Han har en fast stilling som salgsrepresentant i den bedrift som hans familie er tilknyttet, og der også hans samboer arbeider. De har bygget seg hus sammen. Moren er som nevnt hjemmearbeidende. Hennes samboer har ikke lønnet arbeid, men har de seneste år hatt inntekter i forbindelse med traverhester og ellers av noe mer tilfeldig arbeid. De har hatt planer om en mer aktiv drift av småbruket, og også en forretningsdrift, men begge deler synes noe usikkert.

Med støtte i de sakkyndiges uttalelse legger jeg videre vekt på at C vil bli bedre rustet til utdannelse og arbeidsliv ved en oppvekst hos faren.

Jeg finner at de her nevnte forhold - farens mer stabile situasjon på lengre sikt og C's fremtidige tilpasning i utdannelse og arbeidsliv - bør føre til at faren får den daglige omsorg.

Det som er opplyst om partenes personlige egenskaper og forhold utover det jeg har trukket frem, finner jeg ikke bør tillegges noen vesentlig vekt i denne sak. Morens forhold til den eldste datter som faren har lagt stor vekt på, synes å ha en så spesiell foranldning at det er vanskelig å gi noen vurdering som kan ha betydning i denne sak. Den moralsk begrunnede kritikk som begge parter har reist mot den annen på grunn av deres forhold under ekteskapet går jeg heller ikke inn på.

Når faren får den daglige omsorg, bør partene få foreldreansvaret i fellesskap i samsvar med den ankende parts påstand. Ankemotparten har uttalt at hun er enig i dette.

Partene er enige om at den som ikke får den daglige omsorg, skal ha samværsrett. Utformingen av samværsretten har ikke vært prosedert for Høyesterett. I samsvar med morens påstand tilkjennes vanlig samværsrett. Det forutsettes imidlertid at partene finner frem til en praktisk og rimelig ordning, avstandsforholdene tatt i betraktning.

Saken har vært tvilsom, og i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd, finner jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen rett.

Jeg stemmer for denne dom:

1. B og A skal i fellesskap ha foreldreansvaret for sønnen C, født xx.xx.1978.

2. C skal bo fast hos A.

3. B skal ha vanlig samværsrett med C.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen rett.

Dommer Halvorsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hellesylt, Michelsen og justitiarius Sandene: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Håvard Byrkjeland, Odd Hansson og Carl Hugo Endresen):

B og A ble gift 9. september 1977. Det er et barn i ekteskapet, C, født xx.xx.1978. B har fra et tidligere ekteskap tre døtre på 13, 15 og 16 år. Den eldste av døtrene arbeider og bor på Z. De to andre døtrene bor hos sin mor.

Ektefellene bodde på - - -skog på et småbruk som tilhører A og hans bror.

Den 17. august 1983 flyttet B med barna fra ektefellenes bolig til - - -kilen, der hun leiet et hus. Derfra flyttet de til - - -haug ved - - -torpet i pinsen (juni) 1984. - - -

Av herredsrettens dom (sorenskriver Otto Weng):

B, født xx.xx.1951 og A, født xx.xx.1956, ble viet 9. september 1977.

I ekteskapet er det et fellesbarn C, født xx.xx.1978.

Hustruen har tre døtre på 12, 14 og 15 år fra tidligere ekteskap.

Ektefellene bodde på - - -skog på mannens og hans brors gård - et eldre, restaurert hus og 20 mål jord. Den 17. august 1983 flyttet hustruen fra mannen sammen med sine tre døtre og fellesbarnet C. En av pikene ble riktignok boende hos mannen en tid og har også senere vært noe hos ham.

Hustruen flyttet til - - -kilen med barna der hun leiet et hus. I huset tok hun inn en 25 år gammel venn, E, som tidligere vanket i huset hos ektefellene og ikke bodde langt fra dem. Huset som E bodde i, hadde brent. Det er bestridt at det var noe forhold mellom E og B, kun vennskap. Men fra begynnelsen av mars måned d.å. har dette utviklet seg til et vanlig samboerforhold. De har ikke tenkt å gifte seg, men er bestemt på å fortsette samboerforholdet.

B har opplyst at hennes samboer har vunnet drøyt kr. 400000,- på et snaut år på totalisator spill i trav. Han eier to hester, som han håper å tjene penger på, har med den ene hesten vunnet et lokalt løp og fått en sele i premie. Samboeren har for øvrig lånt henne penger, har hun forklart. - - -