Rt-1987-102
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-01-15 |
| Publisert: | Rt-1987-102 (20-87) |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Ankefrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 14 K/1987, jnr. 240/1986 |
| Parter: | X rengjøringsfirmaet v/ A (advokat Bjørn Brodwall) mot B (advokat Geir Knutsen) |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61C, §61, §66 |
Ved stevning 18 juni 1985 til Asker og Bærum herredsrett reiste B (som da het C), - - - -, søksmål mot X rengjøringsfirmaet ved A, - - - -, med krav om erstatning på 120 000 kroner for påstått usaklig avskjed/oppsigelse, samt saksomkostninger. I tilsvar påstod saksøkte seg frifunnet under henvisning til at B hadde vært tilsatt i et tidsbegrenset arbeidsforhold som var opphørt ved arbeidsperiodens utløp, slik at det ikke forelå noen avskjed/oppsigelse. Etter at partene hadde begjært oppnevnt hver sin domsmann fra domsmannsutvalget for saker etter arbeidsmiljøloven, avsa herredsretten etter hovedforhandling dom i saken med slik slutning:
"1. X rengjøringsfirmaet v/A dømmes til å betale erstatning til C med kr. 80.000,- - kroneråttitusen - innen 14 - fjorten - dager fra denne doms forkynnelse.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
Retten fant at saksøkerens opprinnelig tidsbegrensede arbeidsforhold var blitt forlenget, og at hun urettmessig ble avskjediget fordi hun var gravid.
Saksøktes prosessfullmektig vedtok forkynnelse av dommen 18 april 1986, og anket den ved ankeerklæring datert 17 juni 1986, stemplet innkommet til herredsretten to dager senere.
B påstod anken avvist fordi den var satt frem for sent, og viste til arbeidsmiljølovens §61C femte ledd i.f., der ankefristen er angitt til 1 måned.
Den ankende part gjorde gjeldende at det var anket i tide. Etter den ankende parts syn forelå det et tidsbegrenset arbeidsforhold som var opphørt, og det forelå derfor ingen oppsigelse eller avskjedigelse. Dette innebar etter den ankende parts mening at den ordinære ankefristen på to måneder kom til anvendelse.
Eidsivating lagmannsrett avsa 3 oktober 1986 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes X rengjøringsfirmaet ved A til å betale B 1.500 - ettusenfemhundre- kroner innen 2 -touker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
I lagmannsrettens kjennelse heter det blant annet:
"Lagmannsretten skal bemerke at saken ble anlagt som en tvist om usaklig oppsigelse/avskjed med krav om erstatning etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. For slike tvister gjelder særskilte prosessregler etter arbeidsmijølovens §61 sammenholdt med §66 nr 3, herunder en særlig ankefrist etter §61C femte ledd. At saksøkte gjorde gjeldende at det ikke eksisterte noe ansettelsesforhold og derfor påstod seg frifunnet for saksøkerens krav, er en materiell innsigelse som ikke gjelder dette forhold. Saken har derfor av herredsretten med rette blitt behandlet etter de særskilte behandlingsregler i arbeidsmiljøloven.
Anken er etter dette kommet inn etter utløpet av ankefristen og må bli å avvise."
Saksforholdet går ellers frem av lagmannsrettens kjennelse.
X rengjøringsfirmaet ved A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder rettsanvendelsen.
Den kjærende part anfører at saksøkte i sitt tilsvar til stevningen gjorde gjeldende at det ikke eksisterte noe ansettelsesforhold, og følgelig at tvisten ikke falt inn under arbeidsmiljølovens regler. Poenget i anken er ikke om det foreligger en lovlig eller ulovlig oppsigelse, men om det pr 1 februar 1985, da det opprinnelige tidbegrensede arbeidsforholdet skulle opphøre, forelå et arbeidsforhold mellom partene eller ikke. Lagmannsretten må da prejudisielt ta stilling til om det forelå et arbeidsforhold mellom partene som bringer arbeidsmiljølovens bestemmelser til anvendelse, eller om et slikt arbeidsforhold ikke forelå med den følge at saken hører inn under vanlig prosesslovgivning. Det vises til artikkel av Evju "Nye prosessregler for stillingsvern", Lov og Rett 1981 377-378. De innsigelser som gjøres gjeldende i anken, er etter den kjærende parts oppfatning ikke materielle innsigelser, men prosessuelle innsigelser som knytter seg til valg av prosessform. Saken er således brakt inn for lagmannsretten til prøvelse av om et avtaleforhold bestod eller ikke pr 1 februar 1985.
I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 3. oktober 1986 i ankesak nr. 380/86 mellom X rengjøringsfirmaet v/A og B (C) oppheves.
2. Saken henvises til behandling i lagmannsretten.
3. X rengjøringsfirmaet v/A tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
B gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Den artikkelen i Lov og Rett som det er henvist til, er ikke relevant for saken fordi saken opprinnelig ble reist etter arbeidsmiljølovens regler med påstand om at oppsigelsen var usaklig, og behandlet etter de spesielle prosessreglene i arbeidsmiljøloven.
Etter kjæremålsmotpartens oppfatning er det ikke anledning til å skifte prosessform under saken, slik at når saken først er påbegynt etter reglene i arbeidsmiljøloven, må den også gjennomføres i samme prosessform. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken er av saksøkeren reist som et søksmål om erstatning for usaklig avskjed/oppsigelse. Herredsretten har med rette behandlet den overensstemmende med de særlige rettergangsregler i arbeidsmiljølovens §61-61 C, jfr. det som uttales i Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt-1984-398 på side 399. Det følger da videre at det er den spesielle ankefrist på en måned i arbeidsmiljølovens §61C femte ledd annet punktum som kommer til anvendelse. Dette må gjelde uten hensyn til at saksøkte - den kjærende part - hevder at det pr 1 februar 1985 ikke lenger forelå noe arbeidsforhold, fordi dette var opphørt som tidsbegrenset.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til 1 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X rengjøringsfirmaet ved A 1.000 - ettusen - kroner til B innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.