Rt-1987-1082
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-09-17 |
| Publisert: | Rt-1987-1082 (301-87) |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 103B/1987, snr 212/1986. |
| Parter: | A (Advokat Ketil Lund) mot - - - (Advokat Erling Christiansen - til prøve). |
| Forfatter: | Langvand, Halvorsen, Holmøy, Sandene, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Fotografiloven (1960) §15, §17, Straffeloven (1902) §249, Fotografiloven (1909), Domstolloven (1915) §131, §16, Åndsverkloven (1961) §2, §55 |
Dommer Skåre: A ble i 1980 i Sverige dømt til fengsel i 8 år for narkotikaforbrytelser. I juli 1981 ble han overført til Norge for soning i norsk fengsel.
2. juni 1982 ble A fremstilt i Oslo Byrett for å vitne i straffesak mot B. Da han kom inn i Tinghuset, holdt han en jakke over hodet for å unngå fotografering. En fotograf fra - - - søkte å fotografere ham ved å føre kameraet opp under jakken hans. A reagerte med å sparke mot fotografen og det oppsto et basketak. A ble samme dag også fotografert mens han befant seg i Tinghusets bakgård utenfor ventecellene. Her fremtrer han i helfigur med ansiktet vendt mot fotografen og iført håndjern. Fotografiene ble etter det opplyste tatt gjennom et toalettvindu i Tinghuset og av en annen fotograf.
I et oppslag i - - - 3 juni 1982 fortelles det om slagsmålet med fotografen. Her vises det også tre fotografier fra bataljen, men A fremtrer ikke slik at han kan gjenkjennes. Avisen gjenga imidlertid også to av de fotografier som ble tatt i bakgården. Det ene av disse bilder ble brukt av - - - også i et oppslag 23 september 1982 om at innsatte ved Sem kretsfengsel hadde gått til aksjon for at A - som da satt der - skulle bli fritatt for den isolasjon som var iverksatt overfor ham. Det samme bildet - men nå beklippet slik at det bare viser ansiktet - ble brukt i et oppslag den påfølgende dag om den samme fangeaksjon.
Etter forgjeves forliksmegling tok A 13. juni 1983 ut stevning mot - - - med påstand om å bli tilkjent erstatning, og om at - - - skulle tilpliktes å ødelegge negativer og fotografiske kopier for to av bildene. Den sistnevnte del av påstanden ble senere frafalt.
Erstatningskravet ble bygget på lov 17. juni 1960 nr 1 om rett til fotografi, §15. Etter §15 første ledd har den som blir avbildet rett til å nekte at bildet blir gjengitt. Annet ledd nr 1 i samme paragraf gir rett til offentlig gjengivelse når bildet "har aktuell og ålmenn interesse". Det ble anført at unntaksregelen ikke kom til anvendelse, og at offentliggjørelsen derfor var ulovlig og straffbar etter §16. Under saksforberedelsen erkjente saksøkeren at det var vanskelig å påvise et konkret økonomisk tap. Det ble derfor ikke forlangt erstatning etter skadeserstatningsregelen i §17 første punktum. Det økonomiske krav - som var begrenset oppad til 40.000 kroner - ble derfor bygget på §17 annet punktum. Sistnevnte bestemmelse kommer til anvendelse når det foreligger "slik ulovleg gjerning som nemnt i §16" og gir den "krenkte" - uansett god tro hos gjerningsmannen - rett til å "krevja nettofortenesta som den ulovlege gjerninga gav anten skaden var større eller mindre".
Oslo Byrett avsa 17. oktober 1984 dom med slik domsslutning:
"1. - - - betaler innen 2 - to uker etter forkynnelsen av denne dom kr. 800,- kroneråttehundre o/100 til A.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
- - - påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett og A motanket over størrelsen av det tilkjente beløp. Lagmannsretten avsa 14. april 1986 dom med slik domsslutning:
"1. - - - frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byretten eller for lagmannsretten."
Mens byretten hadde kommet til at billedbruken var urettmessig i alle tre tilfeller, fant lagmannsretten at dette bare gjaldt oppslaget den 23. september 1982. I motsetning til byretten fant lagmannsretten at fotografiloven §17 annet punktum ikke kan påberopes av den som er avbildet.
A påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot anken uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for de tidligere instanser, viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. A har hatt fri sakførsel for alle instanser.
Den ankende part - A - har i det vesentlige anført:
Etter fotografiloven §15 annet ledd kan et personbilde gjengis offentlig når det har aktuell og allmenn interesse. Ved anvendelsen av bestemmelsen skal det legges vekt på pressens informasjonsoppgave, men det må også skje en interesseavveining hvor det vurderes om billedbruken er urimelig belastende for den det gjelder. I denne forbindelse må det legges vekt på bildets innhold og den situasjon den avbildede befinner seg i.
Da bildene ble tatt 2. juni 1982, var A soningsfange, og det var gått 1 1/2 år siden han fikk sin dom. Han var blitt omtalt i pressen på grunn av de sikkerhetstiltak som var iverksatt overfor ham, og på grunn av en sultestreik han iverksatte fra april 1982. Bortsett fra at han hadde latt seg intervjue av ukebladet Z 5-6 måneder forut for avfotograferingen 2. juni 1982, hadde han imidlertid ikke selv søkt publisitet.
Både som soningsfange og som vitne i saken mot B hadde han behov for beskyttelse mot avbildning. Dommen og fengselsoppholdet virker stigmatiserende, og det er ikke grunn til å øke disse negative virkninger av straffen ved å tillate avbildning av fanger. At dette er et relevant synspunkt bekreftes av domstolsloven §131a. Bestemmelsen gjelder ikke direkte her, men bekrefter at avbildning står i en annen stilling enn omtale.
Dessuten blir billedbruken i - - - 3. juni 1982 særlig negativ. De fotografier som ble tatt i bakgården viser A påført håndjern og påvirket av sultestreiken. Bilder tatt i en slik ydmykende situasjon øker faren for gjenkjenning og virker ekstra belastende for A og hans familie.
Ytterligere må legges vekt på at fotografiene ble tatt på en fordekt måte uten at A var oppmerksom på det, og det måtte etter basketaket med - - -s journalist være klart at A motsatte seg enhver form for avbildning.
- - - kan ikke påberope seg noe berettiget informasjonsbehov. I pressens "Vær varsom" plakaten sies det at bruk av navn og bilder må unngås i kriminalreportasjer med mindre sterke allmenne hensyn taler for det. - - -s billedbruk 3. juni 1982 ble forelagt for Pressens faglige utvalg som 8. september s.å. konkluderte med at - - - hadde brutt reglene for god presseskikk. Veiledning kan også søkes i straffeloven §249 nr 2, som sier at selv om en beskyldning er sann er den straffbar når den er fremsatt uten aktverdig grunn, eller dersom den ellers er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på. Billedbruken i dette tilfelle ligger ærekrenkelsen meget nær.
Også billedbruken den 23 og 24 september 1982 var i strid med §15. Det ble brukt et bilde som var tatt i en helt annen situasjon enn omtalt i oppslagene, nemlig i Tinghusets bakgård 2 juni 1982. Det måtte være klart for - - - at A fremdeles motsatte seg gjengivelse. Dessuten måtte bildet oppfattes slik at A hadde organisert fangeprotesten. - - -s bruk av bildet kan for øvrig ikke oppfattes som noe annet enn en demonstrasjon mot den uttalelsen som var avgitt av Pressens faglige utvalg 8 september. I en ny uttalelse 18 januar 1983 sa utvalget at - - - også ved billedbruken 23 og 24 september 1982 hadde brutt reglene for god presseskikk.
Når fotografiloven §15 om retten til eget bilde er overtrådt, kan den som er avbildet kreve den berikelse som er oppnådd, jf fotografiloven §17 annet punktum. Lagmannsretten har lagt til grunn at bestemmelsen bare gjelder for den fotograf som har fått krenket sin rett til fotografiet, men dette er uriktig lovforståelse.
Det må legges til grunn at - - - har oppnådd en slik fortjeneste - bruken av bilder inngår i det opplegg som gjør avisen til et lønnsomt foretak. Størrelsen av denne fortjeneste må beregnes skjønnsmessig.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. - - - betaler til A et beløp begrenset oppad til kr 10.000,-, fastsatt etter Høyesteretts skjønn, med tillegg av 18% rente fra 10. mai 1983 til betaling skjer.
2. - - - betaler det offentlige sakens omkostninger for alle retter."
Ankemotparten - - - - A/S - har i det vesentlige anført:
Lovens utgangspunkt er at et fotografi kan brukes uten samtykke når det har aktuell og allmenn interesse. Det erkjennes imidlertid at det må skje en interesseavveining hvor det også legges vekt på den avbildedes interesser: Bildet må ikke brukes på en måte som er utilbørlig overfor ham. Noe generelt forbud mot å bringe bilder av en domfelt kan imidlertid ikke oppstilles. Ved den nærmere vurdering er det ikke grunn til å sondre mellom bruk av navn og bruk av bilde.
Når det gjelder billedbruken 3. juni 1982 må legges vekt på at A navn var kjent gjennom massemedia allerede på grunn av dommen i Sverige. Det var videre kjent gjennom pressen at det var iverksatt strenge sikkerhetstiltak overfor ham. Også sultestreiken var kjent. A hadde frivillig latt seg intervjue i ukebladet Z. Dagen før A skulle vitne i B-saken hadde KROM arrangert en punktdemonstrasjon utenfor Tinghuset, rettet mot sikkerhetstiltakene som var truffet overfor ham.
Etter - - -s mening var det av interesse å vise ved et fotografi hvordan A så ut etter den lange sultestreiken.
Det kan ikke være avgjørende at A følte seg personlig belastet og også påberoper seg hensynet til familien. Ved sine handlinger har han selv påført familien lidelser. Ved sin narkotikavirksomhet har han dessuten skapt lidelser og problemer for en rekke andre personer. Under slike omstendigheter må et bilde kunne offentliggjøres selv om det ble tatt i et ubevoktet øyeblikk og - - - var klar over at A motsatte seg at avisen brakte bilde av ham.
Også billedbruken 23 og 24 september 1983 var rettmessig. Fangeprotesten var av alminnelig offentlig interesse og brakte A på nytt i søkelyset. Han satt fortsatt i isolat og var Norges best bevoktede fange. Bildet var for så vidt fremdeles dekkende. Dessuten kjente vel leserne bildet fra før.
I avisen 24. september var bildet beklippet, slik at det bare viser ansiktet. Ihvertfall denne billedbruken må være rettmessig.
Uttalelsene fra Pressens faglige utvalg kan ikke tillegges større betydning. Etter "Vær varsom" plakaten skal bruk av navn og bilde unngås med mindre "sterke allmenne hensyn taler for det". Dette er en strengere norm enn den som er fastsatt i fotografiloven §15 annet ledd nr 1. Ved anvendelsen av sistnevnte bestemmelse må legges vekt på hva det enkelte presseorgan finner berettiget. - - - bestrider for øvrig at billedbruken 23 og 24 september 1982 skjedde som en protest mot utvalgets uttalelse 8 september.
- - - mener at A under enhver omstendighet ikke kan påberope seg §17 annet punktum om rett til å kreve "nettofortjenesten". Det erkjennes at den som har fått sitt bilde gjengitt urettmessig, er fornærmet ved anvendelsen av straffebestemmelsen i §16, og at §17 etter sin ordlyd gjelder den som er krenket ved overtredelse av §16. Bestemmelsen i §17 annet punktum må imidlertid tolkes innskrenkende. Den er hentet fra åndsverklovgivningen og er der begrenset til å være en regel til fordel for den hvis opphavsrett er krenket, se f eks opphavsrettsloven §55. Bestemmelsen passer dessuten ikke i et tilfelle som det foreliggende. Noen nettofortjeneste på grunn av bruken av bildene lar seg neppe beregne.
Ankemotparten - - - - A/S - har nedlagt slik påstand:
"Eidsivating Lagmannsretts dom stadfestes, dog således at A tilpliktes å betale - - - saksomkostninger for Byrett, Lagmannsrett og Høyesterett."
Jeg er kommet til at anken må tas til følge og vil bemerke:
Fotografiloven §15 annet ledd nr 1 om bruk av personbilde uten samtykke gjelder når bildet har "aktuell og ålmenn interesse". I kravet til aktualitet ligger det en tidsavgrensning: Det kan være at den det gjelder må tåle å bli avbildet i en bestemt situasjon eller tidsrom, men at han senere må ha krav på beskyttelse mot den publisitet som ligger i ny avbildning. I denne forbindelse vil ikke bare tidsforløpet ha betydning, men også den situasjon vedkommende befinner seg i.
Det kan videre reises spørsmål om hva man skal legge i ordet "bilde" slik det benyttes i §15 annet ledd nr 1. I fotografiloven av 1909, som hadde tilsvarende bestemmelse, ble ordet "portrett" benyttet, og det samme ordet benyttet departementet i Ot prp nr 28 (1959-60). Ved den overføring av lovteksten til nynorsk som ble foretatt i Kirke- og undervisningskomiteen ble "portrett" erstattet med "bilde". Noen utvidelse av bestemmelsens ramme har neppe vært tilsiktet.
Allerede ordbruken her tilsier etter min mening at det må stilles visse krav til innholdet av det bildet som brukes. Dette følger imidlertid også av den sammenheng ordet brukes i: Kravet om aktuell og allmenn interesse må være knyttet til det bildet som det er aktuelt å benytte. Ut fra dette må det vurderes hva bildet forteller og hvor relevant dette er for den situasjon som aktuelt foreligger.
I en helhetsvurdering kan det komme inn også andre momenter enn de jeg allerede har nevnt. Jeg skal komme tilbake til dette ved vurderingen av den billedbruk saken her gjelder.
A var utvilsomt et kjent navn etter omtalen i massemedia. Han var blitt omtalt i forbindelse med dommen i Sverige. Han var videre omtalt i forbindelse med de sikkerhetstiltak som var iverksatt for å hindre rømming, og på grunn av den sultestreik han hadde iverksatt i april 1982. Både på grunn av sultestreiken, og fordi han skulle vitne i en meget omfattende narkotikasak, var det rimelig at hans navn ble trukket fram.
Spørsmålet om det også var berettiget å bringe et bilde av ham, må bero på en konkret vurdering. For innsatte kan det bety en særlig belastning at de blir avbildet under soningstiden. Under enhver omstendighet mener jeg at det var uberettiget av - - - å publisere de fotografier som ble tatt i bakgården. Det viser ham med påsatte håndjern, og særlig det ene av bildene, som er tatt på nokså nært hold, gir et inntrykk av A og hans situasjon som måtte virke sterkt på leserne.
Jeg legger også vekt på at fotografiene ble tatt på en fordekt måte fra et vindu i Tinghuset, og at A protesterte mot at han ble avbildet i avisen. De to sistnevnte momenter er ikke avgjørende etter ordlyden i §15 annet ledd nr 1, men må etter min mening trekkes inn i den helhetsvurdering som skal foretas.
Jeg legger også vekt på hvordan fotografiene faktisk ble benyttet. På 6 i avisen ble det mest nærgående av fotografiene fra bakgården benyttet sammen med tre fotografier som ble tatt under det basketak som oppsto utenfor rettssalen etter at en fotograf fra - - - hadde forsøkt å ta bilde av ved å føre kameraet opp under den jakke som han da holdt over hodet. Tekstoverskriften lød "Spark mot VG-fotograf" og den ble etterfulgt av en beskrivelse av A voldsomme reaksjon - for øvrig uten at fotografens utfordrende handlemåte er nevnt. I tilsvaret til Pressens faglige utvalg sa - - -: "Det knyttet seg stor interesse for A etter den lange sultestreiken. Ikke minst til hans fysiske form". Jeg kan imidlertid ikke se at den påberopte informasjonsinteresse har fått en forsvarlig dekning gjennom opplegget.
I oppslaget 23. september 1983 om protesten fra fangene ved Sem kretsfengsel mot sikkerhetstiltakene mot A, benytter - - - det bilde av han som jeg foran har beskrevet som det mest nærgående. Heller ikke denne billedbruken kan jeg anse berettiget etter §15 annet ledd nr 1. Jeg legger også i denne forbindelse vekt på hva bildet sier, måten det ble oppnådd på og på A protest mot å bli avbildet. Dessuten kunne bildet formidle det inntrykk at det viste A i en aktuell situasjon.
Billedbruken 24. september har en noe annen karakter fordi det bare viser hans ansikt. På den annen side må det etter min mening ses i sammenheng med billedbruken dagen i forveien, som mange lesere vel ville huske. Spørsmålet om billedbruken her isolert sett kunne forsvares, har for øvrig liten interesse på bakgrunn av det skjønn som må utøves ved anvendelsen av §17 annet punktum.
Uttalelsene fra Pressens faglige utvalg gikk - - - imot for samtlige tre tilfeller. De viser at det etter utvalgets mening ikke forelå noen sterke publiseringshensyn. Også denne vurdering har jeg lagt vekt på når jeg har tatt standpunkt til hvor langt §15 annet ledd nr 1 rekker.
Etter fotografiloven §17 annet punktum kan "den krenkte krevja nettofortenesta ved den ulovlige gjerninga." Bestemmelsen forutsetter at det objektivt sett foreligger en overtredelse av straffebestemmelsen i §16. Det er åpenbart at den hvis bilde er gjengitt i strid med §15 må anses som "krenket" i forhold til påtaleregelen i §16 annet ledd og det er ikke holdepunkter for at ordet "den krenkte" skal ha en snevrere betydning i §17 annet punktum. - - - har vist til at i opphavsrettslovgivningen er tilsvarende berikelsesregler begrenset til å gjelde til fordel for den som har opphavsretten eller rettigheter som omfattes av åndsverksloven kapittel 5. Selv om det legges til grunn at åndsverksloven sanksjonsregler ikke omfatter en avbildet person som har fått sitt bilde gjengitt i strid med denne lovs §2 fjerde ledd, bør dette ikke få betydning i forhold til den klare ordlyden i fotografiloven §17. Heller ikke reelle hensyn tilsier en innskrenkende tolkning.
Den billedbruk vi ser eksempel på i den foreliggende sak har utvilsomt en salgsfremmende hensikt og den påvirker det økonomiske resultat. Jeg anser dette for å være tilstrekkelig til å slå fast at A må ha et økonomisk krav etter bestemmelsen. Størrelsen av dette krav lar seg på den annen side ikke fastslå ved noen form for bedriftsøkonomisk analyse. Det må derfor fastsettes skjønnsmessig, og det bør i samsvar med påstanden settes til 10.000 kroner.
Saken har reist prinsipielle og til dels vanskelige spørsmål som tidligere ikke har vært belyst i rettspraksis. Saksomkostninger bør derfor ikke tilkjennes for noen instans.
Jeg stemmer for denne dom:
- - - dømmes til å betale til A 10.000 - ti tusen - kroner, med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente fra 10. mai 1983 til 31. januar 1986 og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1 februar 1986 til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Saksomkostninger idømmes ikke.