Rt-1987-113
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-01-23 |
| Publisert: | Rt-1987-113 (24-87) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 29 K/1987, jnr. 235/1986 |
| Parter: | Knut E. Eilertsen (advokat G. Berg-Rolness) mot K/S A/S Knut E. Eilertsens Rederi (advokat Gunnar Nerdrum) |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §192, Tvistemålsloven (1915) §181, §404, §191 |
På grunnlag av avholdt utleggsforretning fremsatte K/S A/S Knut E. Eilertsens rederi den 14. august 1985 begjæring om tvangsauksjon over bl.a. en aksjepost i Dymafisk A/S tilhørende Knut E. Eilertsen. Samtidig tilskrev rederiet Eilertsens hustru Olea Eilertsen, som ifølge protokollen fra utleggsforretningen hadde håndpant i aksjeposten, med spørsmål om størrelsen av det krav aksjeposten heftet for.
Namsmannen i Tromsø tok begjæringen til følge ved påtegning av 26. august 1985.
Knut E. Eilertsen påklaget namsmannens beslutning til Tromsø namsrett for så vidt gjaldt den nevnte aksjepost. Fra begrunnelsen for klagen gjengis:
"Prioritetsregelen i tvfbl. §192 står under enhver omstendighet hindrende i vegen for dette auksjonssalg. Det er alene håndpanthaveren som har salgsrett, jfr. §191, og etterfølgende prioriteter kan bare nå frem ved eventuell utløsning eller sikkerhetsstillelse etter §192."
Da rederiet fikk oppgitt at det krav Olea Eilertsen hadde sikkerhet for i aksjeposten, utgjorde kr. 318.759,54, fant rederiet at det ikke var grunnlag for å innfri eller stille sikkerhet for denne foranstående heftelse, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §192 første ledd. Begjæringen om tvangsauksjon over aksjene ble derfor trukket tilbake 31. oktober 1985, før namsretten hadde avgjort klagesaken. I prosesskrift av 11. november 1986 krevde Knut E. Eilertsen saksomkostninger av rederiet.
Tromsø namsrett avsa 20. desember 1985 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Etter kjæremål fra Knut E. Eilertsen over namsrettens saksomkostningsavgjørelse, avsa Hålogaland lagmannsrett 9. april 1986 kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes i den utstrekning den er påkjært."
Etter videre kjæremål fra Knut E. Eilertsen avsa Høyesteretts kjæremålsutvalg 12. juni 1986 kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling."
2. oktober 1986 avsa Hålogaland lagmannsrett ny kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes i den utstrekning den er påkjært.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av de nevnte kjennelser.
Knut E. Eilertsen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig tolking av tvangsfullbyrdelseslovens §192 når lagmannsretten - i likhet med namsretten - finner at denne bestemmelse ikke er til hinder for at tvangsauksjon begjæres uten samtykke fra foranstående prioritet, sikkerhetsstillelse overfor denne eller utløsning av denne. Det fremgår av lovens ordlyd at de nevnte vilkår må være oppfylt på tidspunktet for auksjonsbegjæringen. Den kjærende part viser også til at denne tolkning av loven har støtte i Justisdepartementets uttalelse til Finansdepartementet av 21. juli 1983, som han fremlegger kopi av.
Den kjærende part viser til at det i den aktuelle sak hverken er innhentet samtykke, stilt sikkerhet eller foretatt utløsning. Dermed var det ikke lovhjemmel for å begjære auksjon og heller ikke for å ta auksjonsbegjæringen til følge. Det er på det rene at rederiets prosessfullmektig hadde fått opplysninger om den foranstående prioritets omfang samt anmodning om å trekke auksjonsbegjæringen tilbake i god tid før klage til namsretten ble fremsatt 24. september 1985. Dermed må tilbaketrekkingen, som først skjedde mer enn en måned senere, anses som en følge av klagen og ikke av de gitte opplysninger om størrelsen av det krav håndpantet heftet for. Det fremtrer da som urimelig overfor klageren at dette ikke legges til grunn for omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten kan heller ikke sees å ha dekning for sin anførsel om at klagen fremstår som forhastet.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. Motparten tilpliktes å betale sakens omkostninger."
K/S A/S Knut E. Eilertsens Rederi har henholdt seg til lagmannsrettens kjennelse og har ikke bemerkninger i anledning kjæremålet. Rederiet opplyser at det har innstilt sine betalinger og vil tre i likvidasjon. Det er tvilsomt om det vil bli dividende til uprioriterte kreditorer.
Rederiet har ikke nedlagt formell påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Bakgrunnen for kjæremålet er at namsretten har bygd sin saksomkostningsavgjørelse på at Eilertsens klage til namsretten over namsmannens beslutning om å fremme tvangsauksjonen ikke kunne ha ført frem. Herunder har namsretten blant annet gitt uttrykk for at tvangsfullbyrdelseslovens §192 ikke var til hinder for at auksjonsbegjæringen kunne tas til følge. Lagmannsretten, som overensstemmende med tvistemålslovens §181 annet ledd kan prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, har sluttet seg til namsrettens syn. Kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg er begrunnet med at lagmannsretten har bygd på uriktig tolkning av tvangsfullbyrdelseslovens §192, jfr. tvistemålslovens §404 nr. 3 om utvalgets kompetanse til å prøve dette spørsmål.
Tvangsfullbyrdelseslovens §192, som står i lovens kapittel 11 om tvangssalg og annen dekning av løsøre, bestemmer at dersom saksøkeren har etterfølgende prioritet, kan han ikke kreve dekning uten samtykke av den bedre prioriterte rettighetshaver medmindre han utløser ham eller stiller sikkerhet for hans krav.
Utvalget finner, i motsetning til namsretten og lagmannsretten, at bestemmelsen må forstås slik at dette vilkår må være oppfylt for at begjæringen om tvangsauksjon skal kunne tas til følge. Både bestemmelsens ordlyd og dens plassering i loven taler for dette, og utvalget antar at reelle hensyn trekker i samme retning. Skulle det være tilstrekkelig at vilkåret ble oppfylt innen auksjonen ble holdt, slik namsretten og lagmannsretten antar, ville man risikere at namsmannens avgjørelser etter §192 ikke kunne overprøves før auksjonssalget.
Utvalget tilføyer at dersom en auksjonsbegjæring er tatt til følge, må også saksøkte - ikke bare den bedre prioriterte rettighetshaver - kunne angripe denne avgjørelsen på det grunnlag at vilkåret i §192 ikke er oppfylt.
Da både namsretten og lagmannsretten har bygd på en uriktig forståelse av tvangsfullbyrdelseslovens §192, og da bare namsretten har full kompetanse til å treffe avgjørelse om saksomkostningsspørsmålet, antar utvalget at både namsrettens og lagmannsrettens avgjørelser bør oppheves og saken hjemvises til namsretten for fortsatt behandling.
Kjæremålet har reist lovtolkningsspørsmål som ikke kan sees å ha vært avgjort av domstolene tidligere, og utvalget finner at det ikke bør tilkjennes saksomkostninger i anledning av kjæremålet.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til namsretten til fortsatt behandling.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke. *****